Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
8 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Interessant spørsmål. Det var jo prinsesser i flust av filmer da jeg var barn, men kan ikke huske at det var sånn fokus på klær. Jeg var mer opptatt av at det skulle være behagelig og hatet å pynte meg. Stjal joggedressene til broren min til mammas store fortvilelse :lol: 

  • Like 1
Skrevet
49 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Her startet det før hun var opptatt av tv'n, både filmer og serier. Hun klarte ikke å konsentrere seg nok til å bli engasjert før hun var nærmere tre, mens klær, prinsesse og sko var fra veldig tidlig alder, hun var litt over 1 år når hun begynte å ville bestemme selv. 

Jeg har ikke påvirket der, min klesfokus består av hva enn som er rent :P 

Skrevet
49 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Hu mi er bare 1,5 år og ser ikke spesielt mye på tv enda, så hvor hun får sine bestemte meninger om hva hun skal ha på seg alt nå kommer neppe fra tv.

Skrevet
56 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Her kom det helt klart fra barna i barnehagen (de som var eldre enn henne). Hun så knapt nok på barnetv når rosa og prinsessefokuset begynte. Før det hadde hun vært helt likegyldig bare det var "myke klær". L på 4,5 år er nå litt mer over på lilla og (takket være frost) blått/turkis, men prinsesser skal det være. De siste to årene (ivertfall) har det vært kjempestas å gå med kjole i bh, men nå har jeg faktisk fått beskjed om et par ganger jeg har lagt fram kjole, at "det ikke var en kjoledag" ? 

Vi har forøvrig en viktig regel her; hvis du skal mene noe om hva du skal ha på deg, så må du gjøre det før du legger deg om kvelden. Om morgenen er det det som ligger klar som gjelder, med mindre været er annerledes enn ventet eller noe. I helgene står hun fritt til å finne fram selv (med noen vær-føringer). 

Måtte innføre det da vi holdt på å gå i en evig bytte-felle om morgene, hun var aldri fornøyd men kunne aldri finne fram ting selv, og siden hun så at det var rom for diskusjon og forhandling så ble det det hver dag. Nå er det stort sett ingen klesdiskusjoner...

Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

J er ihvertfall veldig opptatt av Elsa, Askepott og Snøhvit fordi hun har sett de filmene. Og hun vil gjerne være som dem. 

(Setter på Pippi imorgen den dag! :P ) 
 

Men en annen ting er at hun elsker rollespill, å kle seg ut og spesielt å danse. Og sånn sett passer kjoler inn i "interessen" hennes. :)

Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Ikke hos meg ihvertfall, alltid vært guttejente selv om jeg så prinsessefilmer og hadde en mor som nok gjerne skulle sett meg i en kjole i ny og ne. Aldri brydd meg om sånt enten det er klær, farger, pynt, leker eller andre ting.  

Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Ikke her.. Hun har alltid vært opptatt av å pynte seg.. Prinsessefeberen derimot har kommet fra større jenter i barnehagen og filmer.. 

Skrevet

Lillemor ser ikke noe særlig filmer, Frost har hun enda ikke sett, men prinsesse og kjoler er stooor stas - mest fordi med kjole kan hun danse og svinge seg rundt så det står rett ut. :lol: 

 

Skrevet
4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Over 20 år siden, men jeg hadde aldri utpreget prinsesse-periode, Robin hood var helten :aww: Jeg var dog utkledd som prinsesse Marion på et karneval. Men tror egentlig mest at slikt fokus dukker opp mellom barna i BHG, slik de over har svart. 

 

Ellers glad jeg bare kan kle på ham enn så lenge. Blir spennende når han blir eldre :lol: 

Skrevet
4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Nå er det jo en stund siden jeg var lita, men jeg hadde aldri behov eller ønske om å kle meg i kjole, pynte meg eller noe. Var (og er) veldig guttejente, aldri likt å pynte meg, og eier den dag i dag to kjoler, hvorav den ene feirer 20års-jubileum i år, tror jeg:lol:
Venninnene mine og søsteren min vokste opp med det samme miljøet, filmene etc som meg, og var (og er) mye mer opptatt av klær, sko, sminke etc. 
Så jeg tror nok mye kommer av medfødte interesser, og sikkert en del påvirkning i skole, barnehage, men det må nok ligge litt latent i utgangspunktet.
Sønnen min f.eks, har aldri vist et snev av interesse for kosedyr, dukker og slikt, men biler og andre kjøretøy har han vært oppslukt av omtrent siden dag 1. Eneste gangen han leker med bamser er når han tar en i munnen og apporterer den til meg mens han knurrer og rister på hodet:teehe: 

  • Like 1
Skrevet

Eldstemann her insisterte å ha på seg en rutete skjorte. Ahr, ahr, ahr :icon_redface: gjentok han. Det gikk etterhvert opp et lys for meg, faren hadde maken ruter på en av skjortene sine:P

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Ganzie skrev:

Nå er det jo en stund siden jeg var lita, men jeg hadde aldri behov eller ønske om å kle meg i kjole, pynte meg eller noe. Var (og er) veldig guttejente, aldri likt å pynte meg, og eier den dag i dag to kjoler, hvorav den ene feirer 20års-jubileum i år, tror jeg:lol:
Venninnene mine og søsteren min vokste opp med det samme miljøet, filmene etc som meg, og var (og er) mye mer opptatt av klær, sko, sminke etc. 
Så jeg tror nok mye kommer av medfødte interesser, og sikkert en del påvirkning i skole, barnehage, men det må nok ligge litt latent i utgangspunktet.
Sønnen min f.eks, har aldri vist et snev av interesse for kosedyr, dukker og slikt, men biler og andre kjøretøy har han vært oppslukt av omtrent siden dag 1. Eneste gangen han leker med bamser er når han tar en i munnen og apporterer den til meg mens han knurrer og rister på hodet:teehe: 

(Min utheving)

:lol: :lol: :lol::lol: :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Glad jeg har gutter når jeg leser her :lol: Vi har diskusjoner om klær, men det er gjerne når de vil ha samme, og vi bare har én. Eller når de bare har slått seg vrang og ikke vil NOE :aww: 

  • Like 2
Skrevet
14 hours ago, Kangerlussuaq said:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Det varierer sikker litt. I gjengen som min datter er del av har ikke klesfokuset vært veldig fremtredende før nå siste året (nå er de 12 - 13 år gamle), og det virker mer som om det er den "lokale jente-gjengens" klessmak som betyr mer enn media. Og min datter liker for eksempel veldig godt fjelltur-bukser/hundetreningsbukser.... sikkert noget preget av hundegalskapen både jeg og hun lider av.
Jeg for min del har hatt "praktisk tilnærming" til klær. De skal sitte bra, være funksjonelle og noenlunde rene (vanskelig med mange hunder og mange barn...)

Skrevet
34 minutter siden, enna skrev:


Jeg for min del har hatt "praktisk tilnærming" til klær. De skal sitte bra, være funksjonelle og noenlunde rene (vanskelig med mange hunder og mange barn...)

Helt enig!

Og jeg blir litt overrasket av og til når jeg ser bekledningen på små barn. 

På samme måte som når jeg nå venter to jenter, og folk spør om jeg har nok kjoler. Kjole? på nyfødt baby? Ikke tenkt tanken engang! På julaften eller i bursdag, ok. Men til hverdags er jo ikke kjole akkurat praktisk eller funksjonelt på en baby..

  • Like 3
Skrevet
10 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Helt enig!

Og jeg blir litt overrasket av og til når jeg ser bekledningen på små barn. 

På samme måte som når jeg nå venter to jenter, og folk spør om jeg har nok kjoler. Kjole? på nyfødt baby? Ikke tenkt tanken engang! På julaften eller i bursdag, ok. Men til hverdags er jo ikke kjole akkurat praktisk eller funksjonelt på en baby..

Enig! Vi fikk masse åletrange jeans til guttene i gave. Eh hallo. De ble ikke brukt for å si det sånn. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

Enig! Vi fikk masse åletrange jeans til guttene i gave. Eh hallo. De ble ikke brukt for å si det sånn. 

Ikke sant. Tror ikke fireåringen her noen gang har brukt stramme bukser :P

Enten går det i joggebukser, eller i litt sånn baggy jeans med knyting i livet, så han selv kan dra de opp og ned når han må på do. Ikke så praktisk med knapper og glidelåser for hans del. 

 

Skrevet

Jeg elsket å kle meg ut fra veldig ung alder, men det var ikke nødvendigvis prinsessekostymer. Fievel, Pippi, Ronja, viking, egentlig samme hva det var, bare det var et kostyme :P Mamma er veldig flink til å sy, så husker hun bl.a. sydde lilla strutteskjørt. Ballerina var gøy å kle seg ut som. Det finnes bilder av meg og broren min ikledd mammas aerobictøy, samt meg som brukte mammas blondegardiner som brudekjole. Man tager hva man haver. Jeg vet jeg hadde litt meninger når det gjaldt klær, men var det lilla eller hadde "maltepåni" (My Little Pony) på seg, så var det stort sett innafor. Egentlig så gikk aldri den påkledningsdilla helt vekk, jeg digger det fortsatt, jeg :lol:

Mine var utrolig greie der. Jentungen begynte tidlig å være opptatt av sko, luer og vesker. Hun var stadig ute i gangen og stjal sko. Egentlig syntes de begge to det var kjempestas å prøve sko, og generelt å få nye klær, og jeg kan ikke huske noen større protester på påkledningsfronten egentlig, bortsett fra guttungens første Luciafeiring, det likte han ikke :P Ingen av de er spesielt opptatt av hva de har på seg, men vi får se om det endrer seg i takt med alderen, eller om de blir som jeg var. Jeg har aldri latt meg påvirke av klespress, men valgt min egen stil. Jeg ble kanskje aldri en av "de kule" på skolen, men helt ærlig så hadde jeg vel ekstremt lite til felles med dem uansett. 

Skrevet

Her går det lite i kjoler, men hun har flest smale bukse, men de er like tøyelige som en joggebukse og letere for ho å bevege seg i siden ho er så tynn enn baggybukser :) 

Skrevet
1 minutt siden, Lillekrapyl skrev:

Ikke sant. Tror ikke fireåringen her noen gang har brukt stramme bukser :P

Enten går det i joggebukser, eller i litt sånn baggy jeans med knyting i livet, så han selv kan dra de opp og ned når han må på do. Ikke så praktisk med knapper og glidelåser for hans del. 

 

Her og. Joggebukser i barnehagen! :) 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Annik skrev:

(Min utheving)

:lol: :lol: :lol::lol: :lol: 

 

2 timer siden, Marie skrev:

Godt å høre at min unge ikke er den eneste som er preget av å vokse opp med hunder... :lol:

Han er nok litt skadd, ja:teehe: Han kommer med baller, pinner og bamser i munnen, og så skal vi kaste, og han og Inya kappløper for å hente:lol: "grrrr" sier han og rister på hodet:lol:
(han leker jo vanlig også, men apportlek er moro:teehe:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...