Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er vel omtrent så lite kristen som det er mulig å bli. Jeg er døpt, men ikke konfirmert. Eventuelle barn ville ikke blitt døpt. Jeg har allikevel respekt for kirka, og da jeg skulle være gudmor da nevøen min ble døpt måtte jeg rett og slett nekte og bekrefte at jeg ville bidra til å oppdra han i den kristne tro (eller hva det nå er man sier). Å stå i kirka og lyve gjør jeg bare ikke. 

  • Like 1
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Her var det aldri aktuelt å døpe. Jeg tror ikke akkurat ungene tar noe skade av det, men det strider mot mine prinsipper så til de grader :P Jeg meldte meg ut av kirken med en gang jeg fant ut at det gikk an, konfirmerte borgerlig og gifta meg på tinghuset. Har ingenting i en kirke å gjøre :P Hadde ikke navnefest heller, og det er litt synd, men med to stk med kolikk og altfor mye å gjøre, ble det bare nedprioritert. 

Ungene har fått brev fra kirken flere ganger da, med innkallelser og tilbud om bok o.l. Viste seg at de er "tilknytta" kirken fordi faren er medlem... Har fått dem ut av registeret i kirken nå :aww: 

Skrevet
Jeg er vel omtrent så lite kristen som det er mulig å bli. Jeg er døpt, men ikke konfirmert. Eventuelle barn ville ikke blitt døpt. Jeg har allikevel respekt for kirka, og da jeg skulle være gudmor da nevøen min ble døpt måtte jeg rett og slett nekte og bekrefte at jeg ville bidra til å oppdra han i den kristne tro (eller hva det nå er man sier). Å stå i kirka og lyve gjør jeg bare ikke. 

Synes det blir feil å takke ja til å være gudmor eller fadder hvis en har det synet på kristendommen jeg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

 

16 timer siden, Vimsan skrev:

Ja tack snälla ?? ❤️


Du... hvor bor du?
Bor du i Skiområdet?
I så fall så er det ikke værre enn at jeg kan komme innom å ta med meg bikkjene på tur av og til. Hjelper gjerne til. Send meg i så fall PM.

Skrevet

@Vimsan bor også i Ski (uten hund), og hvis du bor i gangavstand fra meg (ganske nærme sentrum, har ikke bil) kommer jeg gjerne innom og låner en voffs eller to om du trenger litt avlastning :) 

  • Like 4
Skrevet

Vi tar vel alle valg for barna våre hele tiden? Vi former de jo, selv om det høres ut som noen ikke ønsker det? Om det så handler om å legge ut bilder av barna våre på nett, fortelle de om politikk og hva vi mener eller melde de inn i kirken. Jeg har selv blitt døpt og valgte å konfirmere meg. Konfirmasjonen handlet verken om penger eller tvang for min del, religion har ALDRI blitt trykket på meg og jeg er ikke voldsomt kristen heller. Men jeg synes kirken gjør en viktig jobb i samfunnet i forhold til mange ting, det ønsker jeg å støtte. Vi bor i et kristent land med kristne verdier og tradisjoner og det ønsker jeg å videreformidle til mine barn. 

Jeg var i dåpssamtale i går faktisk, det var lite snakk om gud og jesus, mye snakk om å ha et sted å høre til og et sted der man kan få støtte og hjelp, der man kan samles i glede og sorg. For ikke så lenge siden døde det en 18 år gammel gutt i dalen hjemme, ungdommen møttes i kirken selv om det fantes andre alternativer. For meg er sånne ting også viktige, derfor blir mine barn meldt inn i kirken så de også kan bli kjent med kirken og mulighetene som finnes der. Det kunne aldri, aldri falt meg inn å tvinge religion på noen og de skal få melde seg ut med en gang de sier de vil det. Men jeg synes det blir for enkelt å si at hvis ikke man er blodkristen selv og ønsker å frarøve barna muligheten til religionsfrihet så bør man ligge unna dåp. Så svart/hvitt er det ikke. Så svart/hvit er ikke kirken i dag. 

  • Like 6
Skrevet
48 minutter siden, soelvd skrev:

Vi tar vel alle valg for barna våre hele tiden? Vi former de jo, selv om det høres ut som noen ikke ønsker det? Om det så handler om å legge ut bilder av barna våre på nett, fortelle de om politikk og hva vi mener eller melde de inn i kirken. Jeg har selv blitt døpt og valgte å konfirmere meg. Konfirmasjonen handlet verken om penger eller tvang for min del, religion har ALDRI blitt trykket på meg og jeg er ikke voldsomt kristen heller. Men jeg synes kirken gjør en viktig jobb i samfunnet i forhold til mange ting, det ønsker jeg å støtte. Vi bor i et kristent land med kristne verdier og tradisjoner og det ønsker jeg å videreformidle til mine barn. 

Jeg var i dåpssamtale i går faktisk, det var lite snakk om gud og jesus, mye snakk om å ha et sted å høre til og et sted der man kan få støtte og hjelp, der man kan samles i glede og sorg. For ikke så lenge siden døde det en 18 år gammel gutt i dalen hjemme, ungdommen møttes i kirken selv om det fantes andre alternativer. For meg er sånne ting også viktige, derfor blir mine barn meldt inn i kirken så de også kan bli kjent med kirken og mulighetene som finnes der. Det kunne aldri, aldri falt meg inn å tvinge religion på noen og de skal få melde seg ut med en gang de sier de vil det. Men jeg synes det blir for enkelt å si at hvis ikke man er blodkristen selv og ønsker å frarøve barna muligheten til religionsfrihet så bør man ligge unna dåp. Så svart/hvitt er det ikke. Så svart/hvit er ikke kirken i dag. 

Men alt du skriver over her klarer jo vi som velger å ikke døpe å få gitt barna våre også. Mine barn skal få være med i kirken, både statkirken og den katolske. De skal få lære om de forskjellige relegionene.

De skal få samles i kirken om de har behov for det.

Vi frarøver dem ikke den muligheten selvom vi velger å ikke døpe og heller la de ta det valget selv når de selv vet hva de står for og hører hjemme til i forhold til dette med relegion og tro.

for meg, handler dåp om mer enn å støtte norsk kristen tradisjon. At andre ser annerledes på det legger jeg meg ikke oppi. Men for meg og oss blir det feil å velge dåp på det grunnlaget når vi selv ikke er troende.

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Men alt du skriver over her klarer jo vi som velger å ikke døpe å få gitt barna våre også. Mine barn skal få være med i kirken, både statkirken og den katolske. De skal få lære om de forskjellige relegionene.

De skal få samles i kirken om de har behov for det.

Vi frarøver dem ikke den muligheten selvom vi velger å ikke døpe og heller la de ta det valget selv når de selv vet hva de står for og hører hjemme til i forhold til dette med relegion og tro.

Jeg har ingenting i mot at folk velger å ikke døpe og jeg har aldri sagt man frarøver de muligheten til å bli kjent med kirken fordi man ikke døper. Jeg synes derimot det er ufint å påstå at vi frarøver barna våre religionsfrihet fordi vi velger å døpe de. At man ønsker å gi de en tilhørlighet i kirken fordi det føles ut som et naturlig valg betyr jo ikke at de ikke får lov til å velge selv når de er større. Jeg viser også barna mine at kjøtt er godt selv om de får velge selv. Jeg lærer de også at det å gå på tur i skog og mark er kjekt selv om de kan få velge selv hvor de går når de er store. Det jeg mener er at man fratar de ikke muligheten til å velge bare fordi man ønsker å gi de innsyn/smakebit av noe jeg selv står for og synes er ålreit. 

Men jeg ser jo det at å være medlem i kirken/melde barna sine inn er en voldsomt stor greie for noen. Det er det ikke for meg, mine barn har fremdeles valgmuligheten sin. Men jeg har sett min porsjon foreldre som tvinger religionen sin på barna sine, det er selvsagt IKKE ok uansett om man tror på kristendommen, hinduismen eller buddhismen.

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, turbogutten skrev:

Vårt barn kommer til å bli døpt i kirken, vi er begge døpt, konfirmert og senest hatt seremoni med velsignelse i kirken etter vielse på tinghuset. Jeg er ikke kristen i den forstand at jeg ber bordbønn og leser bibelen på senga, men jeg er kristen i den forstand at det er min religion og at det er en trøst for meg å ha en grav å gå til og ett sted å tenke litt ekstra på de som har gått bort.

Men jeg har også vært i dåpsseremonier hvor det virker som at alt er gud sin skyld og foreldrene ikke har noen del av det at barnet har kommet til verden. Det blir feil for meg.

Og jeg gruer meg selv litt til å skulle døpe som homofile foreldre. Men får vi en prest som er trangsynt så får vi heller reise litt lengre å døpe hos presten som hadde velsignelsen av oss :)

Sånne seremonier har jeg vært med på også. Ofte så hever presten barnet over hodet og viser fram det nye "trofeet" som kirken har fått. Litt sånn løvenes konge følelse. 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Men jeg ser jo det at å være medlem i kirken/melde barna sine inn er en voldsomt stor greie for noen. Det er det ikke for meg, mine barn har fremdeles valgmuligheten sin. 

Og det er vel her hele forskjellen ligger. For noen er det en større sak å gjennomføre religiøseritualer enn for andre rett og slett fordi man ser forkakjellig på det :) 

(og at man velger å ikke døpe betyr heller ikke at de ikke får lov til å velge selv hva de vil når de blir større.)

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Og det er vel her hele forskjellen ligger. For noen er det en større sak enn for andre rett og slett :) 

Jepp. :) Jeg forstår også at noen synes sånt er ille om de selv har blitt påtvunget det feks. Jeg ble døpt, pappa jobber i kirken (dog ikke som prest eller noe annet religiøst) men jeg har aldri, aldri følt at jeg ble tvunget til noe som helst og da ser jeg heller ikke på det som noen byrde at de tok valget for meg for 25 år siden :) 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Jepp. :) Jeg forstår også at noen synes sånt er ille om de selv har blitt påtvunget det feks. Jeg ble døpt, pappa jobber i kirken (dog ikke som prest eller noe annet religiøst) men jeg har aldri, aldri følt at jeg ble tvunget til noe som helst og da ser jeg heller ikke på det som noen byrde at de tok valget for meg for 25 år siden :) 

Som jeg skrev tidligere så måtte jeg i kirken og på lørdagsskole frem til u.skolen før jeg fikk velge selv.. Det kunne jeg godt vært uten i dag. Tror nok mamma og pappa selv også angrer på at de valgte den måten der i dag. Vi fikk selv velge hvordan vi skulle konfirmere oss og etter barneksolen fikk vi som sagt velge selv. Nå er alle utenom mamma meldt ut, ei tante meldte seg inn i voksen alder. 

mamma og pappa valgte den katolske kirken i voksen alder før de fikk oss barna.  

Så jeg er nok litt farget av dette og det er som sagt en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort, for her er religion og tro høyere enn bare tradisjoner og sånn på en måte. Vanskelig å forklare uten at det skal bli feil kjenner jeg :) 

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Som jeg skrev tidligere så måtte jeg i kirken og på lørdagsskole frem til u.skolen før jeg fikk velge selv.. Det kunne jeg godt vært uten i dag. Tror nok mamma og pappa selv også angrer på at de valgte den måten der i dag. Vi fikk selv velge hvordan vi skulle konfirmere oss og etter barneksolen fikk vi som sagt velge selv. Nå er alle utenom mamma meldt ut, ei tante meldte seg inn i voksen alder. 

mamma og pappa valgte den katolske kirken i voksen alder før de fikk oss barna.  

Så jeg er nok litt farget av dette og det er som sagt en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort, for her er religion og tro høyere enn bare tradisjoner og sånn på en måte. Vanskelig å forklare uten at det skal bli feil kjenner jeg :) 

Det fikk jeg ikke med meg, beklager :) Forstår godt at du ikke synes det er noe kjekt og at det butter litt imot da (og jeg prøver ikke å rekruttere noen til kirken altså, no worries :P ). Vi gikk også på søndagsskole, men det var fordi vi ville (de hadde kule klistremerker :lol:  ). Jeg føler meg jo helt trygg på at å melde mine barn inn i kirken ikke vil få sånne "følger" (ingen i våre familier er sånn). 

Skrevet
14 timer siden, Aslan skrev:

Det har jeg litt lyst til, får se om vi får det til snart! Her er det litt omstendelig da alle bor langt unna, så må planlegges i god tid, hehe :)

Vi skal ha fest 22. oktober :) føler vi er ute i god tid. 

  • Like 1
Skrevet

Føler det handler om å ikke kritisere det ene eller det andre valget, men respektere alles valg.

Som jeg skrev tidligere tror jeg vi alle her inne er gode foreldre som tar det beste valget for sine barn, være seg dåp, navnefest, anent eller ingenting. Alt bør være greit og akseptabelt, og burde respekteres, ingen av disse valgene burde henges ut på noen måte.

Som @soelvd også sier, så gjør vi utrolig mange andre valg også, f.eks. introdusere skog og mark, mange melder kanskje barne inn i Skiforeningen eller Turistforeningen, men det betyr jo ikke at de ikke kan få velge når de blir store nok.

  • Like 4
Skrevet
5 minutter siden, soelvd skrev:

Det fikk jeg ikke med meg, beklager :) Forstår godt at du ikke synes det er noe kjekt og at det butter litt imot da (og jeg prøver ikke å rekruttere noen til kirken altså, no worries :P ). Vi gikk også på søndagsskole, men det var fordi vi ville (de hadde kule klistremerker :lol:  ). Jeg føler meg jo helt trygg på at å melde mine barn inn i kirken ikke vil få sånne "følger" (ingen i våre familier er sånn). 

Ikke noe fare :) 

og jeg vet jo med meg selv og samboer at det ikke hadde blitt sånn her om de ble døpt, for vi er overhodet ikke der. Men det ble bare feil for oss. De får heller bli sure på oss om de må døpes for å konfirmeres senere :P 

ahh, jeg husker det var litt sta av og til altså, særlig når presten velsignet bamsen min ved nattverd også, og når jeg sto til første kommunion var det litt stas også, da fikk jeg jo endelig spise den kjeksen dyppet i vin, var noen som var misunnelige i klassen min siden jeg fikk vin på søndagene :aww: 

Skrevet
5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Synes det blir feil å takke ja til å være gudmor eller fadder hvis en har det synet på kristendommen jeg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

En fadder er vell i all hovedsak et vitne, og det kan man vell være like fult samme om man ikke er kristen selv. Ifht dåp så handler det jo mer om foreldrene og barnet, enn vitnet (sånn ifht kristendommen eller valget om å døpes og seremonien rundt det). Spesielt når/om man har muligheten til å ikke behøve å love noe man ikke kommer til å stå for, men være ærlig hele veien. 

Jeg har over hodet ingen problemer med at andre, kristen eller ikke, døper barn, gifter seg, eller er med på andre religiøse seremonier, personlig synes jeg det blir feil. Ikke hovedsaklig fordi jeg ikke er kristen, ikke fordi jeg føler det er en belastning eller et problem å være en del av eller være berørt av en religiøs seremoni på noen måte. Jeg er jo ikke kristen og om jeg er døpt eller ikke gjør jo strengt tatt ingen ting fra eller til for meg, for for meg så har jo ikke dette ritualet noen betydning. Nå er jeg hverken døpt eller konfirmert i kirka, men om jeg hadde vært det så hadde det ikke spilt noen rolle for meg personlig. Derimot har jeg respekt for kirka og andre sin religion, så for meg så blir det helt feil å skulle stå å love ting jeg ikke kommer til å følge. Eller lyve i kirka om man vil. Og selvsagt for meg så har ikke det noen mening i å gjøre sånt i kirka iom at det ikke er noe jeg tror på så da velger jeg nok heller borgerlige alternativer eller dropper det helt :) I tillegg så synes jeg det føles mest rett for meg at barna får ta valget selv når de blir gamle nok til å ha en mening om det.

Før så var det jo mye mer vanlig å gå i kirka å gjøre alt sånt uavhengig av religion så for mange er det jo tradisjon mer enn noe annet, sånn det skal være. Og det er helt greit det også :) 

  • Like 1
Skrevet

Gubben fikk spørsmål om å være fadder for ene nevøen vår. Vi fortalte at vi hadde meldt oss ut av statskirka for lengst, da kunne han visst ikke være fadder likevel.

Skrevet

Da var time hos jordmor i dag overstått, klarer ikke å være avslappet til sånne kontroller lengre.. Nå hadde i hvertfall symfusemåle mitt steget til midt på på 2 uker, hun sjekket målene med ul også, han blir nok liten som storesøster var, han ligger ca 1 uke bak i vekst men det skulle jeg ikke tenke på. Kjempe lett når en er meg :P neida, vet jo at storesøster kom ut mindre enn snittet og der hadde jeg akkurat samme vekst på symfysekurven men ikke ul sjekk av målene så aner jo ikke hvordan hennes mål var i magen. 

Aktiv fyr og nok med fostervann :) og han har snudd seg med hodet ned :D sist lå han nemlig i seteleie og det var uaktuelt sa jeg til han :aww: 

 

så nå er det 2 uker til ny kontroll på riksen, da er det akkurat 10 uker siden vi var der sist, kjenner jeg gruer meg litt...

  • Like 5
Skrevet
40 minutter siden, Krilo skrev:

Da var time hos jordmor i dag overstått, klarer ikke å være avslappet til sånne kontroller lengre.. Nå hadde i hvertfall symfusemåle mitt steget til midt på på 2 uker, hun sjekket målene med ul også, han blir nok liten som storesøster var, han ligger ca 1 uke bak i vekst men det skulle jeg ikke tenke på. Kjempe lett når en er meg :P neida, vet jo at storesøster kom ut mindre enn snittet og der hadde jeg akkurat samme vekst på symfysekurven men ikke ul sjekk av målene så aner jo ikke hvordan hennes mål var i magen. 

Aktiv fyr og nok med fostervann :) og han har snudd seg med hodet ned :D sist lå han nemlig i seteleie og det var uaktuelt sa jeg til han :aww: 

 

så nå er det 2 uker til ny kontroll på riksen, da er det akkurat 10 uker siden vi var der sist, kjenner jeg gruer meg litt...

Bra at alt er bra? Kan være ganske stressende med tett oppfølging også, men det er jo en bra ting?

Skrevet
1 time siden, *Marianne* skrev:

Bra at alt er bra? Kan være ganske stressende med tett oppfølging også, men det er jo en bra ting?

Ja, kjenner jeg er litt delt, er jo veldig godt at de følger så nøye med men man blir jo litt stressa også, i hvertfall før hver time kjenner jeg på det. Gleder meg veldig til å bli ferdig med graviditeten og ha han trygt på utsiden nå altså :) 

  • Like 1
Skrevet

Her blir det "navnefest", men uten innblanding av humanetisk forbund ;) Det føles riktig for oss. En koselig sammenkomst med familie og venner, god mat og god stemning :) 

Blir nok 70-80 gjester, tacobuffeet til mat, kakebord, enkel pynt og leid lokale. Ønsker bestille kake med bilde, ellers ber vi besteforeldre og lignende ta med litt hver. 

Men først må denne ungen skapes da :P Ahhh, 2 dager etter eggløsning og 10 dager til testing.. Ting går tregt, men jeg har håpet for en gangs skyld ❤️ Kjenner veldig godt på kroppen at noe jobber og er annerledes

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...