Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

@Wachita ( får ikke vekk :( )

Herlig tid vi har nå gitt. 

Poden fikk ikke fisket i går pga været ( regntøyet lå igjen på SFO) og han hyla hele veien hjem. 

I mellom hylingen kom det strofer som :

"Du er ikke glad i meg du! "

"Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg fikk fiske, du bryr deg ikke om livskvaliteten min du!!!" :blink: ( her måtte lillesøster som satt ved siden av meg ta hodet mellom lårene så poden ikke skulle se at hun lo )

"Du vet ingenting om livet du!!!" 

"Hvorfor skal du bestemme når du ikke en gang forstår livet????!!! "

"Ååååååååh hvorfor må jeg ha en så dårlig mor!!!!! "

 

 

Dette lover godt til tenårene gitt...

  • Like 16
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
10 timer siden, Aslan skrev:

Og ellers vil de jo mange trenge påfyll om de gulper mye, sånn er ihvertfall Mons. Men her er det ihvertfall slik at de gangene han bare er urolig på puppen og ikke klarer å finne roen så fungerer det å gå litt med ham i bæresjalet slik at han sovner, så da er han neppe utsulta tenker jeg, men enten overtrøtt, trengte rett og slett kos eller hadde noe gjenstridig luft som måtte ut (det mest effektive for å få ut gjenstridig rap her er ihvertfall humpinga for å få ham ned i sjalet, plutselig kommer det en kjemperap :teehe: ).

Bæresjalet funka! Hun sovna med en gang hun kom oppi der, etter flere timers kaving. Hun sov 5 timer i strekk, og kunne sikkert sovet en halvtime til hvis ikke hvor hadde vekka meg med høye trykkelyder... Og de sier at morsmelk er så lettfordøyelig ;)

Så fin mage, @Lillekrapyl!

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Mud skrev:

@Wachita ( får ikke vekk :( )

Herlig tid vi har nå gitt. 

Poden fikk ikke fisket i går pga været ( regntøyet lå igjen på SFO) og han hyla hele veien hjem. 

I mellom hylingen kom det strofer som :

"Du er ikke glad i meg du! "

"Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg fikk fiske, du bryr deg ikke om livskvaliteten min du!!!" :blink: ( her måtte lillesøster som satt ved siden av meg ta hodet mellom lårene så poden ikke skulle se at hun lo )

"Du vet ingenting om livet du!!!" 

"Hvorfor skal du bestemme når du ikke en gang forstår livet????!!! "

"Ååååååååh hvorfor må jeg ha en så dårlig mor!!!!! "

 

 

Dette lover godt til tenårene gitt...

Slemt å le, men hallo :lol: STakkars Ask som har så fæl mamma! :aww: 

 

Min er heller ikke alltid så fornøyd med meg, her en dag hun var sur og grinete - og jeg egentlig ikke gjorde noe, bare gikk bak henne inn på kjøkkenet så kom det "Mamma slutt! Bare slutt!" :lol: 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge :( Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

Skrevet

Brått var man plutselig over i 3. Trimester :blink: hvor ble tiden av?! :P 

vært på time hos jordmor i dag, med frøkna på slep, hun eier ikke akkurat tålmodighet :lol: men man fikk gjort det man skulle, og hun sjekket målene hans med ul siden magen min ikke er så veldig stor, var jo ikke det med frøkna heller, og hun konstanterte at han vokser som han skal men han blir heller ikke noen stor baby. Og symfysemålet hadde gjort et fint lite hopp på bare 3 uker, da var det litt lavt :) Og siden jeg overhodet ikke klarer å være totalt avslappet til at det ikke skal skje noe mer nå følger hun meg ekstra opp fremover nå, så skal tilbake igjen om 2 uker, liker jordmoren min :ahappy: 

  • Like 8
Skrevet
Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge [emoji20] Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

Var du hos Ekerhovd? Eller hva han heter..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Mud skrev:

@Wachita ( får ikke vekk :( )

Herlig tid vi har nå gitt. 

Poden fikk ikke fisket i går pga været ( regntøyet lå igjen på SFO) og han hyla hele veien hjem. 

I mellom hylingen kom det strofer som :

"Du er ikke glad i meg du! "

"Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg fikk fiske, du bryr deg ikke om livskvaliteten min du!!!" :blink: ( her måtte lillesøster som satt ved siden av meg ta hodet mellom lårene så poden ikke skulle se at hun lo )

"Du vet ingenting om livet du!!!" 

"Hvorfor skal du bestemme når du ikke en gang forstår livet????!!! "

"Ååååååååh hvorfor må jeg ha en så dårlig mor!!!!! "

 

 

Dette lover godt til tenårene gitt...

Når han kommer i Tenårene, har han rast fra seg :P

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Du er vel førstemann ut Malamuten :) spennende!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, viss ingen sniker i køen :) Tenkte kanskje @Krilo ville bli i samme tidsrommet, men ser jeg var ganske dårlig i hoderegning når jeg siterte hennes post om at vi var nesten samtidig :P Tenkte oktober i hodet mitt, altså bare noen dager etter meg, men ser jo nå at det er november.. :P 

:lol:       @Mud ikke enkelt å være liten alltid(eller mor) :P 

  • Like 1
Skrevet
På 4. august 2016 at 2:34 PM, Symra&Pippin skrev:

@Wachita, jeg hadde et svangerskap midt mellom de to barna mine som endte på samme måte. Jeg husker ennå hvor rart det var å plutselig ikke være gravid likevel. Jeg var student på den tiden, og bestemte meg for å ta et fag på kort tid mens kroppen min fikk restituere seg. Fint å ha det travelt med noe, og hele tiden vite at snart skulle vi prøve igjen. Og så fikk jeg altså nummer to året etter.

 

På 4. august 2016 at 3:01 PM, Ganzie skrev:

:hug:
Første gang jeg var gravid endte det galt i uke 12. Selv om det slett ikke var et planlagt barn, ble jeg utrolig overrasket over hvor dypt den sorgen satt. Jeg ville jo ikke ha barn, en gang.  Og det var kun jeg, gubben og legen min som visste om det. På en måte var det "godt" å ikke trenge å forholde meg til andre, men på den andre siden hadde det vært godt med noen som kunne gitt meg en ekstra klem...
Så det er rart med det, man blir knyttet til disse små helt fra cellenivå:hug:

 

På 5. august 2016 at 4:03 PM, Mari skrev:

Grattis med dagen til Ida! Fine, store pia :) 

 

Stor klem til deg @Wachita, livet kan være skikkelig kjipt noen ganger. Det virker som du håndterer det veldig godt da, tillater deg selv å sørge samtidig som du ser framover. Det tror jeg er viktig. Stor klem til dere! :hug: 

Takk for klemmer og historier! Er godt å vite at man ikke er helt alene om det, selvom det er trist å tenke på at det er så "normalt" som det er. Det er ganske rart hvor glad man blir i disse små som vokser inni oss ja!

Jeg har begynt å ta bilder igjen, så mye av tiden min om dagen går til research, ta bildene og redigere dem. Det hjelper en del så jeg slipper å sitte å gjøre ingenting om dagene. 

3 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge :( Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

:console::heart:

Skrevet
På 4. august 2016 at 2:34 PM, Symra&Pippin skrev:

@Wachita, jeg hadde et svangerskap midt mellom de to barna mine som endte på samme måte. Jeg husker ennå hvor rart det var å plutselig ikke være gravid likevel. Jeg var student på den tiden, og bestemte meg for å ta et fag på kort tid mens kroppen min fikk restituere seg. Fint å ha det travelt med noe, og hele tiden vite at snart skulle vi prøve igjen. Og så fikk jeg altså nummer to året etter.

 

På 4. august 2016 at 3:01 PM, Ganzie skrev:

:hug:
Første gang jeg var gravid endte det galt i uke 12. Selv om det slett ikke var et planlagt barn, ble jeg utrolig overrasket over hvor dypt den sorgen satt. Jeg ville jo ikke ha barn, en gang.  Og det var kun jeg, gubben og legen min som visste om det. På en måte var det "godt" å ikke trenge å forholde meg til andre, men på den andre siden hadde det vært godt med noen som kunne gitt meg en ekstra klem...
Så det er rart med det, man blir knyttet til disse små helt fra cellenivå:hug:

 

På 5. august 2016 at 4:03 PM, Mari skrev:

Grattis med dagen til Ida! Fine, store pia :) 

 

Stor klem til deg @Wachita, livet kan være skikkelig kjipt noen ganger. Det virker som du håndterer det veldig godt da, tillater deg selv å sørge samtidig som du ser framover. Det tror jeg er viktig. Stor klem til dere! :hug: 

Takk for klemmer og historier! Er godt å vite at man ikke er helt alene om det, selvom det er trist å tenke på at det er så "normalt" som det er. Det er ganske rart hvor glad man blir i disse små som vokser inni oss ja!

Har tatt om fotograferingen igjen. Så mye av tiden min går til det, i forhold til research, ta selve bildene og redigeringen etterpå. Mye kreativ tankegang her, og deilig å få inspirasjonen tilbake igjen. Har ikke hatt den på 7-8 år. 

3 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge :( Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

:console::heart:

Skrevet
15 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, viss ingen sniker i køen :) Tenkte kanskje @Krilo ville bli i samme tidsrommet, men ser jeg var ganske dårlig i hoderegning når jeg siterte hennes post om at vi var nesten samtidig :P Tenkte oktober i hodet mitt, altså bare noen dager etter meg, men ser jo nå at det er november.. :P 

:lol:       @Mud ikke enkelt å være liten alltid(eller mor) :P 

Ja, blir spennende å se når alle sonenbarna kommer. :)

Her er det snakk om igangsettelse 2 uker før termin, om de ikke kommer av seg selv før den tid. Men har ikke helt troa på at de kommer av seg selv før da :)

Skrevet
4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ja, blir spennende å se når alle sonenbarna kommer. :)

Her er det snakk om igangsettelse 2 uker før termin, om de ikke kommer av seg selv før den tid. Men har ikke helt troa på at de kommer av seg selv før da :)

Ja :D Kan jeg spørre hvorfor?  :) Fordi det er tvillinger eller har det vært noen problemer i svangerskapet?

Skrevet
2 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja :D Kan jeg spørre hvorfor?  :) Fordi det er tvillinger eller har det vært noen problemer i svangerskapet?

Er pga det er tvillinger :) Er ganske mye høyere risiko forbundet til å gå på overtid med tvillinger. Så kan det jo ta noen dager fra en settes i gang til de kommer. 

Svangerskapet har foreløpig vært fint. Sliter litt med halsbrann og diverse, men kan ikke klage altså.

Satser på at det fortsetter slik en stund til. Forrige svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning mot slutten, så er litt bekymret for det, men får ukentlig oppfølging på sykehuset (pga tvillinger, ikke pga forhistorien), så de følger nok godt med på det :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Er pga det er tvillinger :) Er ganske mye høyere risiko forbundet til å gå på overtid med tvillinger. Så kan det jo ta noen dager fra en settes i gang til de kommer. 

Svangerskapet har foreløpig vært fint. Sliter litt med halsbrann og diverse, men kan ikke klage altså.

Satser på at det fortsetter slik en stund til. Forrige svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning mot slutten, så er litt bekymret for det, men får ukentlig oppfølging på sykehuset (pga tvillinger, ikke pga forhistorien), så de følger nok godt med på det :)

Okei :) Så bra at alt er fint, har hørt at tvillingsvangerskap kan være litt ekstra utfordrende/høyere risiko så godt med både fin form og god oppfølging, akkurat sånn det bør være! 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Okei :) Så bra at alt er fint, har hørt at tvillingsvangerskap kan være litt ekstra utfordrende/høyere risiko så godt med både fin form og god oppfølging, akkurat sånn det bør være! 

Ja, alle tvillingsvangerskap regnes som risikosvangerskap, så det er utrolig godt med god og tett oppfølging :) Mine tvillinger er av den typen med lavest risiko da, toeggede med alt seperat (morkaker, fosterposer etc). :) 

  • Like 2
Skrevet

Barnehagestart er slitsomme greier :P Men so far so good :) Jeg hadde rett i at han kom til å trenge litt ekstra tid, så bra vi har den muligheten. Var der sammen med han torsdag, fredag og nå i dag. I morgen skal han være litt uten meg. Han har blitt trygg på primærkontakten sin nå så det går nok bra.

Er interessant å se hvor forskjellige barna er. Alle i gruppa er nye nå i høst. Junior er nok den som har vært mest skeptisk til situasjonen og alle nye menneskene og har brukt lengst tid på å tø opp og bli trygg. Men vi ble alle positivt overrasket over hvor greit det gikk i dag. Trodde vi kom til å måte begynne mer fra start etter helga, men det merket vi ikke noe til :) Gikk rundt og  utforsket, bar på ting, pratet masse og syns de andre barna var spennende. Og la beina på bordet i lunsjen :icon_redface::teehe: Det viktigste er at han har blitt så trygg på primærkontakten sin så han kan søke støtte hos hennehvis/når noe blir skummelt eller overveldende.

  • Like 3
Skrevet

Og omg hetetokter!! Har hørt masse snakk om det, men trodde jeg hadde sluppet unna siden jeg ikke har merket noe til det tidligere, har jo frem til uke 30 ca sittet ute og kost meg i solsteiken osv, men nå siste par ukene, omg, svetten siler samme hva jeg gjør. Tur, husarbeid, kle på meg om morgenen, samme hvilken temp det er ute. Helt insane jo, glad vi har aircondition inne og at jeg bor her jeg bor hvor sommertempen oftest er litt begrenset i likhet med solen. :P 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Han er visstnok veldig opptatt av at letrozol er løsningen for mange. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1581476.ece

Jeg hadde ikke helt kjemi med han.. Ba etterhvert om å bytte lege.

Skjønner du er oppgitt :hug:

Jeg likte han ikke.. Hadde vi ikke prøvd det før kunne jeg kanskje ha skjønt det, men vi har faktisk brukt det 7 sykluser hvorav kun 3 gav EL. :(

Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev: Han er visstnok veldig opptatt av at letrozol er løsningen for mange. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1581476.ece

Jeg hadde ikke helt kjemi med han.. Ba etterhvert om å bytte lege.

Skjønner du er oppgitt :hug:

Jeg likte han ikke.. Hadde vi ikke prøvd det før kunne jeg kanskje ha skjønt det, men vi har faktisk brukt det 7 sykluser hvorav kun 3 gav EL. [emoji20]

Skjønner deg veldig godt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Første dagen han er alene i bhg. Fikk akkurat melding om at det går veldig fint, han leker og utforsker :)  Letta mamma :ahappy: Skal hente om en time om jeg ikke hører noe før det. I morgen får vi se om han skal sove en lur der også. 

 

Er ikke så dumt med litt ekstra tid til tilvenning for foreldrene også. Jeg har jo vært der noen timer i tre dager, pratet med de ansatte, jeg vet hvor ting er, har vært med på måltider, samlingsstunder, sett på at ungene leker, og sett hvordan de som jobber der håndterer små og store situasjoner som dukker opp. Da føles det ikke så fremmed lenger, og følelsen av å sette igjen babyen min hos fremmede blir tonet ned litt. Men rart er det uansett altså :P 

  • Like 7
Skrevet

Idag er samboer med ungene i bhg :| Veldig rart. Jeg har en time på sykehuset idag jeg har ventet lenge på som ikke vil utsette så det ble beste løsning. Litt rart for det er jeg som har hatt alle innkjøringer og det å ikke ha kontrollen føles på kroppen [emoji14] Andre dagen i innkjøring, de var der alene fra 12 til 15 igår. De kjenner jo mange av ungene fra barneidretten og med bare 8 unger (til sammen i hele bhg [emoji38]: ) så ble det lett mye voksen kontakt, så J knyttet seg veldig fort og fant "sin" voksen. Litt morro at det er samme bhg ansatt som samboer hadde for 30 år siden [emoji38]


  • Like 5
Skrevet

I ettermiddag skal vi i barnebursdag til to jenter som fyller fire.

Og vi har aldri truffet noen av barna eller foreldrene :P 

T begynner i ny barnehage på mandag, så dette er barn som går i den barnehagen.

Blir litt rart, for en ikke så veldig sosial sjel som meg. T er heldigvis veldig sosial.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...