Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

@Wachita ( får ikke vekk :( )

Herlig tid vi har nå gitt. 

Poden fikk ikke fisket i går pga været ( regntøyet lå igjen på SFO) og han hyla hele veien hjem. 

I mellom hylingen kom det strofer som :

"Du er ikke glad i meg du! "

"Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg fikk fiske, du bryr deg ikke om livskvaliteten min du!!!" :blink: ( her måtte lillesøster som satt ved siden av meg ta hodet mellom lårene så poden ikke skulle se at hun lo )

"Du vet ingenting om livet du!!!" 

"Hvorfor skal du bestemme når du ikke en gang forstår livet????!!! "

"Ååååååååh hvorfor må jeg ha en så dårlig mor!!!!! "

 

 

Dette lover godt til tenårene gitt...

  • Like 16
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
10 timer siden, Aslan skrev:

Og ellers vil de jo mange trenge påfyll om de gulper mye, sånn er ihvertfall Mons. Men her er det ihvertfall slik at de gangene han bare er urolig på puppen og ikke klarer å finne roen så fungerer det å gå litt med ham i bæresjalet slik at han sovner, så da er han neppe utsulta tenker jeg, men enten overtrøtt, trengte rett og slett kos eller hadde noe gjenstridig luft som måtte ut (det mest effektive for å få ut gjenstridig rap her er ihvertfall humpinga for å få ham ned i sjalet, plutselig kommer det en kjemperap :teehe: ).

Bæresjalet funka! Hun sovna med en gang hun kom oppi der, etter flere timers kaving. Hun sov 5 timer i strekk, og kunne sikkert sovet en halvtime til hvis ikke hvor hadde vekka meg med høye trykkelyder... Og de sier at morsmelk er så lettfordøyelig ;)

Så fin mage, @Lillekrapyl!

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Mud skrev:

@Wachita ( får ikke vekk :( )

Herlig tid vi har nå gitt. 

Poden fikk ikke fisket i går pga været ( regntøyet lå igjen på SFO) og han hyla hele veien hjem. 

I mellom hylingen kom det strofer som :

"Du er ikke glad i meg du! "

"Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg fikk fiske, du bryr deg ikke om livskvaliteten min du!!!" :blink: ( her måtte lillesøster som satt ved siden av meg ta hodet mellom lårene så poden ikke skulle se at hun lo )

"Du vet ingenting om livet du!!!" 

"Hvorfor skal du bestemme når du ikke en gang forstår livet????!!! "

"Ååååååååh hvorfor må jeg ha en så dårlig mor!!!!! "

 

 

Dette lover godt til tenårene gitt...

Slemt å le, men hallo :lol: STakkars Ask som har så fæl mamma! :aww: 

 

Min er heller ikke alltid så fornøyd med meg, her en dag hun var sur og grinete - og jeg egentlig ikke gjorde noe, bare gikk bak henne inn på kjøkkenet så kom det "Mamma slutt! Bare slutt!" :lol: 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge :( Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

Skrevet

Brått var man plutselig over i 3. Trimester :blink: hvor ble tiden av?! :P 

vært på time hos jordmor i dag, med frøkna på slep, hun eier ikke akkurat tålmodighet :lol: men man fikk gjort det man skulle, og hun sjekket målene hans med ul siden magen min ikke er så veldig stor, var jo ikke det med frøkna heller, og hun konstanterte at han vokser som han skal men han blir heller ikke noen stor baby. Og symfysemålet hadde gjort et fint lite hopp på bare 3 uker, da var det litt lavt :) Og siden jeg overhodet ikke klarer å være totalt avslappet til at det ikke skal skje noe mer nå følger hun meg ekstra opp fremover nå, så skal tilbake igjen om 2 uker, liker jordmoren min :ahappy: 

  • Like 8
Skrevet
Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge [emoji20] Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

Var du hos Ekerhovd? Eller hva han heter..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Mud skrev:

@Wachita ( får ikke vekk :( )

Herlig tid vi har nå gitt. 

Poden fikk ikke fisket i går pga været ( regntøyet lå igjen på SFO) og han hyla hele veien hjem. 

I mellom hylingen kom det strofer som :

"Du er ikke glad i meg du! "

"Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg fikk fiske, du bryr deg ikke om livskvaliteten min du!!!" :blink: ( her måtte lillesøster som satt ved siden av meg ta hodet mellom lårene så poden ikke skulle se at hun lo )

"Du vet ingenting om livet du!!!" 

"Hvorfor skal du bestemme når du ikke en gang forstår livet????!!! "

"Ååååååååh hvorfor må jeg ha en så dårlig mor!!!!! "

 

 

Dette lover godt til tenårene gitt...

Når han kommer i Tenårene, har han rast fra seg :P

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Du er vel førstemann ut Malamuten :) spennende!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, viss ingen sniker i køen :) Tenkte kanskje @Krilo ville bli i samme tidsrommet, men ser jeg var ganske dårlig i hoderegning når jeg siterte hennes post om at vi var nesten samtidig :P Tenkte oktober i hodet mitt, altså bare noen dager etter meg, men ser jo nå at det er november.. :P 

:lol:       @Mud ikke enkelt å være liten alltid(eller mor) :P 

  • Like 1
Skrevet
På 4. august 2016 at 2:34 PM, Symra&Pippin skrev:

@Wachita, jeg hadde et svangerskap midt mellom de to barna mine som endte på samme måte. Jeg husker ennå hvor rart det var å plutselig ikke være gravid likevel. Jeg var student på den tiden, og bestemte meg for å ta et fag på kort tid mens kroppen min fikk restituere seg. Fint å ha det travelt med noe, og hele tiden vite at snart skulle vi prøve igjen. Og så fikk jeg altså nummer to året etter.

 

På 4. august 2016 at 3:01 PM, Ganzie skrev:

:hug:
Første gang jeg var gravid endte det galt i uke 12. Selv om det slett ikke var et planlagt barn, ble jeg utrolig overrasket over hvor dypt den sorgen satt. Jeg ville jo ikke ha barn, en gang.  Og det var kun jeg, gubben og legen min som visste om det. På en måte var det "godt" å ikke trenge å forholde meg til andre, men på den andre siden hadde det vært godt med noen som kunne gitt meg en ekstra klem...
Så det er rart med det, man blir knyttet til disse små helt fra cellenivå:hug:

 

På 5. august 2016 at 4:03 PM, Mari skrev:

Grattis med dagen til Ida! Fine, store pia :) 

 

Stor klem til deg @Wachita, livet kan være skikkelig kjipt noen ganger. Det virker som du håndterer det veldig godt da, tillater deg selv å sørge samtidig som du ser framover. Det tror jeg er viktig. Stor klem til dere! :hug: 

Takk for klemmer og historier! Er godt å vite at man ikke er helt alene om det, selvom det er trist å tenke på at det er så "normalt" som det er. Det er ganske rart hvor glad man blir i disse små som vokser inni oss ja!

Jeg har begynt å ta bilder igjen, så mye av tiden min om dagen går til research, ta bildene og redigere dem. Det hjelper en del så jeg slipper å sitte å gjøre ingenting om dagene. 

3 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge :( Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

:console::heart:

Skrevet
På 4. august 2016 at 2:34 PM, Symra&Pippin skrev:

@Wachita, jeg hadde et svangerskap midt mellom de to barna mine som endte på samme måte. Jeg husker ennå hvor rart det var å plutselig ikke være gravid likevel. Jeg var student på den tiden, og bestemte meg for å ta et fag på kort tid mens kroppen min fikk restituere seg. Fint å ha det travelt med noe, og hele tiden vite at snart skulle vi prøve igjen. Og så fikk jeg altså nummer to året etter.

 

På 4. august 2016 at 3:01 PM, Ganzie skrev:

:hug:
Første gang jeg var gravid endte det galt i uke 12. Selv om det slett ikke var et planlagt barn, ble jeg utrolig overrasket over hvor dypt den sorgen satt. Jeg ville jo ikke ha barn, en gang.  Og det var kun jeg, gubben og legen min som visste om det. På en måte var det "godt" å ikke trenge å forholde meg til andre, men på den andre siden hadde det vært godt med noen som kunne gitt meg en ekstra klem...
Så det er rart med det, man blir knyttet til disse små helt fra cellenivå:hug:

 

På 5. august 2016 at 4:03 PM, Mari skrev:

Grattis med dagen til Ida! Fine, store pia :) 

 

Stor klem til deg @Wachita, livet kan være skikkelig kjipt noen ganger. Det virker som du håndterer det veldig godt da, tillater deg selv å sørge samtidig som du ser framover. Det tror jeg er viktig. Stor klem til dere! :hug: 

Takk for klemmer og historier! Er godt å vite at man ikke er helt alene om det, selvom det er trist å tenke på at det er så "normalt" som det er. Det er ganske rart hvor glad man blir i disse små som vokser inni oss ja!

Har tatt om fotograferingen igjen. Så mye av tiden min går til det, i forhold til research, ta selve bildene og redigeringen etterpå. Mye kreativ tankegang her, og deilig å få inspirasjonen tilbake igjen. Har ikke hatt den på 7-8 år. 

3 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg er så skuffet nå.. Flere runder med letrozol + sprøyter ble det til fordi vi er såpass unge :( Lei hele opplegget. Skulle mest sannsynlig få inseminasjon, men det er jo ikke akkurat noe å juble for heller det. Håpløst.. Hvis ikke dette virker må vi jo tilbake bare for ny samtale.. Dritt.

:console::heart:

Skrevet
15 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, viss ingen sniker i køen :) Tenkte kanskje @Krilo ville bli i samme tidsrommet, men ser jeg var ganske dårlig i hoderegning når jeg siterte hennes post om at vi var nesten samtidig :P Tenkte oktober i hodet mitt, altså bare noen dager etter meg, men ser jo nå at det er november.. :P 

:lol:       @Mud ikke enkelt å være liten alltid(eller mor) :P 

Ja, blir spennende å se når alle sonenbarna kommer. :)

Her er det snakk om igangsettelse 2 uker før termin, om de ikke kommer av seg selv før den tid. Men har ikke helt troa på at de kommer av seg selv før da :)

Skrevet
4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ja, blir spennende å se når alle sonenbarna kommer. :)

Her er det snakk om igangsettelse 2 uker før termin, om de ikke kommer av seg selv før den tid. Men har ikke helt troa på at de kommer av seg selv før da :)

Ja :D Kan jeg spørre hvorfor?  :) Fordi det er tvillinger eller har det vært noen problemer i svangerskapet?

Skrevet
2 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja :D Kan jeg spørre hvorfor?  :) Fordi det er tvillinger eller har det vært noen problemer i svangerskapet?

Er pga det er tvillinger :) Er ganske mye høyere risiko forbundet til å gå på overtid med tvillinger. Så kan det jo ta noen dager fra en settes i gang til de kommer. 

Svangerskapet har foreløpig vært fint. Sliter litt med halsbrann og diverse, men kan ikke klage altså.

Satser på at det fortsetter slik en stund til. Forrige svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning mot slutten, så er litt bekymret for det, men får ukentlig oppfølging på sykehuset (pga tvillinger, ikke pga forhistorien), så de følger nok godt med på det :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Er pga det er tvillinger :) Er ganske mye høyere risiko forbundet til å gå på overtid med tvillinger. Så kan det jo ta noen dager fra en settes i gang til de kommer. 

Svangerskapet har foreløpig vært fint. Sliter litt med halsbrann og diverse, men kan ikke klage altså.

Satser på at det fortsetter slik en stund til. Forrige svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning mot slutten, så er litt bekymret for det, men får ukentlig oppfølging på sykehuset (pga tvillinger, ikke pga forhistorien), så de følger nok godt med på det :)

Okei :) Så bra at alt er fint, har hørt at tvillingsvangerskap kan være litt ekstra utfordrende/høyere risiko så godt med både fin form og god oppfølging, akkurat sånn det bør være! 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Okei :) Så bra at alt er fint, har hørt at tvillingsvangerskap kan være litt ekstra utfordrende/høyere risiko så godt med både fin form og god oppfølging, akkurat sånn det bør være! 

Ja, alle tvillingsvangerskap regnes som risikosvangerskap, så det er utrolig godt med god og tett oppfølging :) Mine tvillinger er av den typen med lavest risiko da, toeggede med alt seperat (morkaker, fosterposer etc). :) 

  • Like 2
Skrevet

Barnehagestart er slitsomme greier :P Men so far so good :) Jeg hadde rett i at han kom til å trenge litt ekstra tid, så bra vi har den muligheten. Var der sammen med han torsdag, fredag og nå i dag. I morgen skal han være litt uten meg. Han har blitt trygg på primærkontakten sin nå så det går nok bra.

Er interessant å se hvor forskjellige barna er. Alle i gruppa er nye nå i høst. Junior er nok den som har vært mest skeptisk til situasjonen og alle nye menneskene og har brukt lengst tid på å tø opp og bli trygg. Men vi ble alle positivt overrasket over hvor greit det gikk i dag. Trodde vi kom til å måte begynne mer fra start etter helga, men det merket vi ikke noe til :) Gikk rundt og  utforsket, bar på ting, pratet masse og syns de andre barna var spennende. Og la beina på bordet i lunsjen :icon_redface::teehe: Det viktigste er at han har blitt så trygg på primærkontakten sin så han kan søke støtte hos hennehvis/når noe blir skummelt eller overveldende.

  • Like 3
Skrevet

Og omg hetetokter!! Har hørt masse snakk om det, men trodde jeg hadde sluppet unna siden jeg ikke har merket noe til det tidligere, har jo frem til uke 30 ca sittet ute og kost meg i solsteiken osv, men nå siste par ukene, omg, svetten siler samme hva jeg gjør. Tur, husarbeid, kle på meg om morgenen, samme hvilken temp det er ute. Helt insane jo, glad vi har aircondition inne og at jeg bor her jeg bor hvor sommertempen oftest er litt begrenset i likhet med solen. :P 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Han er visstnok veldig opptatt av at letrozol er løsningen for mange. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1581476.ece

Jeg hadde ikke helt kjemi med han.. Ba etterhvert om å bytte lege.

Skjønner du er oppgitt :hug:

Jeg likte han ikke.. Hadde vi ikke prøvd det før kunne jeg kanskje ha skjønt det, men vi har faktisk brukt det 7 sykluser hvorav kun 3 gav EL. :(

Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev: Han er visstnok veldig opptatt av at letrozol er løsningen for mange. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1581476.ece

Jeg hadde ikke helt kjemi med han.. Ba etterhvert om å bytte lege.

Skjønner du er oppgitt :hug:

Jeg likte han ikke.. Hadde vi ikke prøvd det før kunne jeg kanskje ha skjønt det, men vi har faktisk brukt det 7 sykluser hvorav kun 3 gav EL. [emoji20]

Skjønner deg veldig godt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Første dagen han er alene i bhg. Fikk akkurat melding om at det går veldig fint, han leker og utforsker :)  Letta mamma :ahappy: Skal hente om en time om jeg ikke hører noe før det. I morgen får vi se om han skal sove en lur der også. 

 

Er ikke så dumt med litt ekstra tid til tilvenning for foreldrene også. Jeg har jo vært der noen timer i tre dager, pratet med de ansatte, jeg vet hvor ting er, har vært med på måltider, samlingsstunder, sett på at ungene leker, og sett hvordan de som jobber der håndterer små og store situasjoner som dukker opp. Da føles det ikke så fremmed lenger, og følelsen av å sette igjen babyen min hos fremmede blir tonet ned litt. Men rart er det uansett altså :P 

  • Like 7
Skrevet

Idag er samboer med ungene i bhg :| Veldig rart. Jeg har en time på sykehuset idag jeg har ventet lenge på som ikke vil utsette så det ble beste løsning. Litt rart for det er jeg som har hatt alle innkjøringer og det å ikke ha kontrollen føles på kroppen [emoji14] Andre dagen i innkjøring, de var der alene fra 12 til 15 igår. De kjenner jo mange av ungene fra barneidretten og med bare 8 unger (til sammen i hele bhg [emoji38]: ) så ble det lett mye voksen kontakt, så J knyttet seg veldig fort og fant "sin" voksen. Litt morro at det er samme bhg ansatt som samboer hadde for 30 år siden [emoji38]


  • Like 5
Skrevet

I ettermiddag skal vi i barnebursdag til to jenter som fyller fire.

Og vi har aldri truffet noen av barna eller foreldrene :P 

T begynner i ny barnehage på mandag, så dette er barn som går i den barnehagen.

Blir litt rart, for en ikke så veldig sosial sjel som meg. T er heldigvis veldig sosial.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...