Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Satt isted og regnet litt på årene. Og den tanken at om 10 år, er begge mine barn myndige er så trist! :bye: Nå er mine  8 og 10 år. Og akkurat nå skulle jeg gjerne  beholdt dem for alltid, slik det er nå. :wub:  Er nok en ny fase.... som alle andre faser når man er foreldre *sukk*  man snakker mye om fasene barna er I,  men jammen meg er det mange vi også må gjennom.  Er det nå flest mulig attpåklatter blir til mon tro hehe... Vi skal ikke ha flere da... :P

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
20 minutter siden, Sissi skrev:

Satt isted og regnet litt på årene. Og den tanken at om 10 år, er begge mine barn myndige er så trist! :bye: Nå er mine  8 og 10 år. Og akkurat nå skulle jeg gjerne  beholdt dem for alltid, slik det er nå. :wub:  Er nok en ny fase.... som alle andre faser når man er foreldre *sukk*  man snakker mye om fasene barna er I,  men jammen meg er det mange vi også må gjennom.  Er det nå flest mulig attpåklatter blir til mon tro hehe... Vi skal ikke ha flere da... :P

Jeg er der om bare ett år.... kjenner allerede litt på panikken :lol: Han er hjemmekjær da, så jeg må vel kaste han ut til slutt likevel :lol: For jeg kjenner samtidig på at det skal bli litt godt når han også har funnet ut av hva han skal jobbe med og kommet så langt at han ikke er avhengig av meg lenger. De trenger uansett alltid kontakt med mammaen sin :wub: 

Skrevet
2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter :) 

6 måneder her, også fordi vi forstyrret ham når vi la oss, og bonus at man fikk tilbake litt av privatlivet som par :P

Skrevet
På 9.6.2016 at 10:34 AM, *Marianne* skrev:

Det er fargestreker over hele fronten på min nye husmannsdisk... Mystisk! Må ha skjedd når L skulle lage fest på kjøkkenet i går, men vi var vel for opptatt av å rydde opp alle rosebladene og pinnene på gulvet til å oppdage det da... Vi finner stadig ut at hun har hatt noen prosjekter på gang, det er en av ulempene ved å plutselig ha en til å følge med på; både L og Maja gjør plutselig rampestreker, og vi oppdager det ikke før lenge etterpå...

@soelvd den første dagen i barnehagen her var ganske tøff, men så gikk det seg til. Vi sørget for at vi ikke sa så mye om at pappan også skulle være hjemme, også sørget jeg for å hente/bringe et par ganger alene ila de ukene pappan var hjemme, det tror jeg var litt viktig. Men også å få lov å vise fram minstemann i bh. Sørg for å bruke den tiden du kan på litt alenetid med eldstemann. Her har minsten krevd så mye av meg at det har vært veldig vanskelig, og jeg tror det igjen har ført til at L prøver veldig hardt å få oppmerksomhet. Både på positiv og negativ måte.,.

Så ikke denne først. Her gikk det egentlig greit, men hun ramla før hun skulle i barnehagen og var uenig med pappaen på et par ting, ikke verdens beste start. Så det, sammen med at det skjer mye i hodet hennes, gjorde at dagen i gårikke ble optimal. I dag gikk det mye bedre :) Jeg synes det er litt vanskelig å sende henne i barnehagen når vi tre andre er hjemme oghun nok hadde likt å være hjemme. Men jeg tror egentlig at hun har godt av å holde på barnehagen som sin faste greie. Og Anne fortjener jo også noen timer ro og fred. 9.30-14/15 er uansett ikke en lang dag. Forøvrig er hun fremdeles like oppslukt i Anne og det eneste "vanskelige" er at hun ikke får kose og dulle med henne hele tiden men må lahenne sove litt og sånn også. Spennende dager :)

Tatt følling på sykehuset, den gikk fint. Gått ned fra 3800 til 3550, det var innenfor så da var det bare å fortsette i samme "tralten" :)

Så må jeg bare få anbefale ulldressen og luen til Lillelam, fantastisk til sommerbaby! Koster litt, men er som regel greie å selge igjen. Vi fikk i gave. Tynn, tynn og helt kløfri ull. 

13418866_10154192055137225_4872889111175

  • Like 12
Skrevet

Anne Magdele :heart:

H fikk eget rom da vi flyttet når han var 10-11 mnder gammel. Men både jeg og H ble forstyrret av å sove i samme rom, så han sov på stua en stund før det. 

  • Like 1
Skrevet
Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter [emoji4] 

6 mnd :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
9 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter :) 

Mine barn sov på eget rom fra (eldste) 3 mnd. Og yngste var 3 uker. Det funka veldig bra for alle parter. Vi sov bedre alle mann. Nå skal det nevnes at jeg ikke amma yngsta og at eldste ble ammet litt men også fikk mme av diverse årsaker. 

Var litt hysterisk på pusting så brukte pustealarm☺

Skrevet

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Skrevet
2 timer siden, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Uff, så ekkelt! Det må ha vært forferdelig å stå og se på at det kanskje ikke gikk bra. Så godt at alt gikk bra! 

Her flyttet eldstemann på eget rom da hun var nesten et år. Hun sov ikke gjennom natten før hun var 1,5 år. Minstemann har sovet hele natta siden han ble født omtrent og skulle gjerne hatt han på eget rom, men vi har ikke flere soverom. Barna kan ikke ligge på samme rom fordi de bare tuller og tøyser. Lillebror står i senga og hopper og roper på søsteren sin selv om de sover på forskjellige rom. Så å ha de sammen går bare ikke :( Nå har de begynt å legge seg til omtrent samme tid, så håper at vi får til at de deler rom i løpet av sommeren evt til barnehagestart.

Skrevet

Guttene sitter oppå stuebordet og spiser, og jeg gidder ikke gjøre noe med det, for de er i det minste i nogenlunde ro. Helgene er seige altså...

  • Like 4
Skrevet
17 timer siden, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Grøss :hug: !

 

Skrevet
På Friday, June 10, 2016 at 7:54 PM, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

For en skummel opplevelse! :hug: Jammen godt det gikk bra! 

----

Er det lov å være litt lei av å være gravid nå? Jeg er litt lei. Nå syns jeg tida kan begynne å skru opp farta litt... 

Skrevet

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

  • Like 5
Skrevet
3 minutter siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? 

Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? 

Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Ja, ser for meg at det blir noe helt annet når man har flere som trenger oppmerksomheten. Vi kan jo bare være i bobla vår liksom.. Og heldigvis er pappa uvurderlig når jeg må på do eller skal få i meg noe drikke og sånn.

Ååh, det gleder jeg meg masse til ja! Han har allerede perioder hvor han er mer oppmerksom på det som skjer rundt ham. Ligger og lytter når vi snakker med ham, og vinduer er dritfascinerende, han stirrer og stirrer på lyset :teehe: Og uroen over stellematta har han og begynt å oppdage, han ser nok ikke annet enn at den beveger seg enda, men han liker å ligge å se på den allikevel, da lager han godlyder og grynter litt :wub: 

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

Ja, jeg husker den fine bobla med størstemann?

I dag oppdaget H akvariet! Jeg vet ikke hvor klart han ser det, men han stirret leeeenge... Enda en ting vi kan "snakke" om?

  • Like 3
Skrevet
11 timer siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

Ja, det er mye lettere når man vet at sånn er det bare. Her innser jeg at jeg aldri nøt de første ukene Noe særlig med hun første. Nå er jeg helt oppslukt og vil helst bare ha henne hos meg hele tiden. Hun har for det meste bare sovet i armkroken min dag og natt. Ikke fordi hun ikke vil sove annet sted men fordi jeg bare nyter hvert sekund. Skikkelig babylykke. Og hun er så snill, harmonisk og grei. Sover hele natten, får mat en gang. Når hun er våken er hun så rolig og fornøyd. Fine bebisen <3 

  • Like 4
Skrevet
47 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, det er mye lettere når man vet at sånn er det bare. Her innser jeg at jeg aldri nøt de første ukene Noe særlig med hun første. Nå er jeg helt oppslukt og vil helst bare ha henne hos meg hele tiden. Hun har for det meste bare sovet i armkroken min dag og natt. Ikke fordi hun ikke vil sove annet sted men fordi jeg bare nyter hvert sekund. Skikkelig babylykke. Og hun er så snill, harmonisk og grei. Sover hele natten, får mat en gang. Når hun er våken er hun så rolig og fornøyd. Fine bebisen <3 

Åååh ja :wub: Han er jo bare to uker så ting kan tidsnok snu, men det er enda bare om jeg er treg med maten som gjør han sint, det er godt kjenner jeg! Og nå som både han og jeg er tryggere på amminga går det kjappere å koble han på, så slipper at han blir sint av det.

Skrevet
19 minutter siden, Wednesday skrev:

Hva er det man finner på med ungene i helgene for å unngå å gå fra forstanden? 

Lekeplass, ellers er vi på gårdene til svigerforeldre eller foreldre så mye som mulig.. 

Skrevet
26 minutter siden, Wednesday skrev:

Hva er det man finner på med ungene i helgene for å unngå å gå fra forstanden? 

Gikk tur for å slite de ut ? men jeg tror ikke det hjalp så veldig.

Mine gutter hadde veldig stor glede av trøtraktorene sine. Men vi har jo stort areal som de kunne boltre seg på. Mitt forslag til bursdagsgave, men det blir kanskje for dyrt?

Fotballbane i nærheten så de kan løpe fra seg på?

Skrevet

Vi har vært på lekeplass, gått tur, og kjørt trøtraktor :P Samt kjørt sparkesykkel og lekt i hagen, og reist på besøk. Men det er mange timer som skal fylles. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...