Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er mer redd for keisersnitt enn fødsel, men sånt er nok individuelt. 

Ja, det er jo uansett fordeler og ulemper knyttet til begge deler. Og det er både lov å være fornøyd med å født naturlig og å være fornøyd med å ha sluppet :lol: Let's face it, det er jo ikke sånt man gjør på lørdagskvelden for gøy :P

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

  • Like 2
Skrevet
24 minutter siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

:lol: ! 

Skrevet

Fødsel er veldig individuelt, ikke vits å grue seg fordi du har hørt om noen med marerittfødsel, du kan like gjerne ende opp med drømmefødsel selv. Jeg syntes ikke (uten smertestillende) det var vondt på den måten at det var skarpe uutholdelige smerter, mer ubehagelig. Og slitsomt. Men såå verdt det. 

For å si som Mari sa en gang, det er ikke fødsel som stopper en evt. unge nr to!

Skrevet

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømper nødvendig? 

Skrevet
2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Jeg følte meg ikke spesielt urkvinne :lol: 

1 time siden, Vimsan skrev:

Ångesten för att föda blev inte direkt mindre nu känner jag :frantics:

Huff, men du, slik jeg opplevde er sjeldent altså, såpass at de gangene det skjer blir det regnet som avvikende fødsel. Og uansett, jeg merket ingenting der og da, og når de sa jeg måtte opereres lå jeg bare der i en boble med babyen på meg og var likegyldig til resten av verden. Og har ikke hatt vondt i ettertid, helt sant :)

1 time siden, Ozzy skrev:

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

Det er verdt det, og virkelig ikke så ille som når det skrives om, jeg har nada plager nå egentlig til tross for omstendighetene. Jeg leker ikke tøff heller, helt sant :) 

1 time siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Japp :lol: 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømer nødvendig? 

Jeg ville vurdert det ja :) 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Skrevet
24 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

De har vel veldig vondt, da.. :P

Skrevet
30 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Jeg ba om epidural og hadde null stress med det i ettertid.. men det er jo en viss risiko med alt.. 

Skrevet

Med E fikk jeg epidural uten effekt.  Med L ble jeg nesten påtvunget det, men er glad vi ikke rakk det pga mulighetene for at det kompliserer fødselen. For det kan det jo gjøre. Men jeg skjønner godt at folk ber om det frivillig, når så mange sier at det har så god effekt.

Skrevet
7 timer siden, Lillekrapyl skrev:

 

Over til noe helt annet :)

 

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

 

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

 

Er støttestrømper nødvendig? 

Jeg ville definitivt gått for støttestrømper.

 

 

Apropo epidural så skulle jeg ønske jeg hadde lest mer om det, og hadde fått mer informasjon om det på sykehuset. Den gjorde nok at fødselsprosessen roet seg kraftig pg at alt tok enda lenger tid. Men jeg var så innstilt på vannfødsel at når jeg kom dit og ble satt igang og muligheten for vannfødsel forsvant så ble jeg litt måløs kan man si.

På den annen side så var jeg så sliten at jeg vet ikke om jeg hadde orket særlig mer, og de timene jeg fikk med "hvile" var nok ganske uvurderlige. For meg var det altså ikke smerten, men at jeg var og ble så sliten. Men det er jo ikke gitt at en evt neste fødsel blir like lang og tung, forhåpentligvis får jeg drømmen om vannfødsel realisert.

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Etter første marerittfødsel så var det å føde uten epidural uaktuelt for meg.

Med andremann steg blodtrykket så kollosalt da jeg kom på fødestua at jeg behøvde ikke å be to ganger før narkoselegen var på plass. Og da fikk jeg den gammeldagse typen som brukes ved operasjoner, der man blir lammet i beina og ikke kjenner noe som helst. Jeg hadde likevel såpass kroppskontroll at jeg kjente fosterhodets vendinger og var i stand til å trykke riktig. Var lammet i beina en stund, det var litt nifst fordi jeg var redd at jeg skulle glemme meg bort og prøve å stå opp.

Med de to siste fikk jeg et annet medikament (Marcain, tror jeg). Da var ikke smertelindringen total, men jeg var ikke lammet i beina. Fikk akupunktur først ved siste fødsel, det både satte riene igang og lindret. Men lindringen var ikke nok for fødselsangsten min. Så det ble epidural på slutten. Hadde likevel såpass smerter at jeg måtte messe inni meg "du revner ikke, du revner ikke" og tvinge meg selv til å trykke.

Har ikke hatt bivirkning etter epidural.

Skrevet

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Skrevet

Jeg har endelig lært med navnet på avdelingen til M i barnehagen slik at jeg kan svare uten å måtte tenke meg skikkelig om.. 

Nå fikk jeg Mail om at de skal skifte navn fra høsten.. Jeg kommer aldri til å kunne svare på hvor M går hen jeg :lol: 

  • Like 3
Skrevet
19 minutter siden, Tricolor skrev:

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Det har jeg ikke prøvd ;) De gangene jeg har blitt operert uten å ha vært dårlig først, så har jeg våknet og følt meg forholdsvis frisk selv etter narkosen. De gangene jeg har blitt operert og vært dårlig først, så har jeg vært så dårlig på forhånd at det ikke får vært så mye verre etter operasjon :lol: 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Skrevet
34 minutter siden, soelvd skrev:

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Jeg inhalerte lystgass for livet mens nåla ble satt. Gruet meg bare til det rykket i et av beina når de traff epiduralkanalen.

Skrevet

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Skrevet
13 minutter siden, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...