Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpens første nyttårsaften


Pixie
 Share

Recommended Posts

34 minutter siden, Aussieglis skrev:

My's første nyttårsaften så fikk hun komme ut i hagen å se seg rundt når det begynte å smelle. Gikk et lite stykke å hilste på naboer, og siden hun ikke brydde seg om smell og lys så ble det fin miljøtrening :) 2 år senere eller så bestod hun en K-test med null tegn til skuddredsel. 

Jeg ville sett det an med fremtidige valper og; er de ikke redde så er det ikke noe å bekymre seg for. Er de skeptiske er det også best å bare gjøre ting så normalt som mulig.

Er de skeptiske bør man jo ikke gjøre som vanlig, men prøve å skjerme, for å unngå at hunden blir mer redd enn nødvendig. Iharmoni/adaptil, være i kjelleren/på badet (evt lukke gardinene), ha på høy musikk/radio osv for å unngå at hunden blir skremt av både lyd og lysglimt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også det må være folk her som ikke har hatt lydberørt hund.

Min var ikke berørt første nyttårsaften, da satt han i vinduet å så på helt uberørt. Nå er han i sitt syvende år og blir bare mer og mer påvirket av lyd.

Jeg trøster min, han får det mye bedre av å få sitte på fanget mitt når han vil det når smellinga begynner enn å skal ligge å skjelve alene fordi jeg "ikke skal forsterke frykten hans". Jeg har på litt høyere lyd på tven og er alltid inne sammen med han selv om de andre går ut. Hadde jeg hatt tykke nok gardiner hadde jeg kommet til å trekke de for men mine er helt tynne så det hjelper liksom ikke noe :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i begge ender av fryktskalaen og jeg har prøvd og feilet. Nå har jeg gjort det samme i mange år. En god tur på formiddagen og en grei tur i skogen om ettermiddag/tidlig kveld. Så er vi inne og koser oss med god mat og alle gardiner er trukket fra, så vi ser det som er mulig av fyrverkeri. Nyskjerrige bikkjer får titte ut sammen med meg. Litt engstelige hunder får en beroligende hånd på seg, mens jeg ser på TV og later som ikke noe. Livredde hunder får ligge under dyna i sofaen sammen med meg og får lov til å være pisse redde. Skal jeg tisse, eller hente noe på kjøkkenet, skynder jeg meg det jeg kan, eller tar med hunden. En hund som allerede er i sjokkmodus, spiller det ingen rolle om du koser og trøster. Vi når ikke inn, uansett. Kos i vei. 

 Nå har jeg hunder som ikke bryr seg nevneverdig, men vi er sammen hele kvelden, uansett. Haha, jeg har en datter som er hjemme hos katta si, en søster som er hjemme hos sin katt og meg som er hjemme med Tinka. I vår familie er ikke nyttårsaften spesielt sosial :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å gjøre noen tiltak for hunden i kveld (han kommer ikke til å være med ut for å se på rakettene).

Gamlehunden brydde seg svært lite om raketter, skudd og andre høye lyder de 3 første årene. Så ble han "plutselig" kjempe redd for alle høye lyder (skudd, brannalarm, biler som tuter, ting som falt i bakken... mange eksempler)

Regner med det blir å ta hvert år som de kommer :) i år er vi på hytten, til neste år kanskje en stor fest (da blir bikkja plassert hos mor hvis hun er ledig).

blir han veldig redd så får jeg ta det som det kommer, og gjøre tiltak utifra hva som er best for hunden. Enn så lenge så viser han ikke tegn på å være lydredd, men er bare 9 mnd så mye kan endre seg :) jeg orker dog ikke lage problemer før det er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det enten så har man lydberørt hund, eller så har man det overhodet ikke, liksom?

Jeg er helt med på at om man har en hund som har arvet lydredsel så hjelper det ikke å rusle en tur og oppføre seg helt som normalt. Da må man gjøre det man kan for å tilrettelegge for den hunden.

Men jeg tror absolutt på at det går an å forsterke eller fremkalle usikkerhet på mange ting hos hunder som ellers ikke ville vært redde. Odin er forsåvidt et eksempel på det. Han var med ut sin første nyttårsaften, og tross at det smalt uventet 10 meter bak oss så var han stø som et fjell på alle slags høye lyder, fram til et par år siden. Da var han alene hjemme mens de sprengte i den andre delen av tomannsbolig, med ganske kraftig risting i hele huset. Etter det har han vært var på lyder som minner om pipingen som varsler sprenging (og lastebilder som rygger osv) og er ganske stresset på nyttårsaften og når det er tordenvær. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har arvet lydredsel av den grunn, og rimelig sikker på at han ville stå på en skuddtest (vi har skytebane i nærheten av klubbområdet, han reagerer aldri på det). Jeg tror heller ikke han ville blitt lydredd uten den sprengeepisoden.

Så ja, har hunden din arvet lydreddhet så er det ikke mye man kan gjøre med det. Men om det ikke er noen grunn til å forvente det så er det bare å ta normale hensyn og ikke stresse med det, mener jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Men er det enten så har man lydberørt hund, eller så har man det overhodet ikke, liksom?

Jeg er helt med på at om man har en hund som har arvet lydredsel så hjelper det ikke å rusle en tur og oppføre seg helt som normalt. Da må man gjøre det man kan for å tilrettelegge for den hunden.

Men jeg tror absolutt på at det går an å forsterke eller fremkalle usikkerhet på mange ting hos hunder som ellers ikke ville vært redde. Odin er forsåvidt et eksempel på det. Han var med ut sin første nyttårsaften, og tross at det smalt uventet 10 meter bak oss så var han stø som et fjell på alle slags høye lyder, fram til et par år siden. Da var han alene hjemme mens de sprengte i den andre delen av tomannsbolig, med ganske kraftig risting i hele huset. Etter det har han vært var på lyder som minner om pipingen som varsler sprenging (og lastebilder som rygger osv) og er ganske stresset på nyttårsaften og når det er tordenvær. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har arvet lydredsel av den grunn, og rimelig sikker på at han ville stå på en skuddtest (vi har skytebane i nærheten av klubbområdet, han reagerer aldri på det). Jeg tror heller ikke han ville blitt lydredd uten den sprengeepisoden.

Så ja, har hunden din arvet lydreddhet så er det ikke mye man kan gjøre med det. Men om det ikke er noen grunn til å forvente det så er det bare å ta normale hensyn og ikke stresse med det, mener jeg.

Det er jo grader av lydberørthet. Noen hunder vil sannsynligvis aldri bli lydberørte, mens andre hunder utvikler gradvis lydberørthet, mens andre hunder blir lydberørte etter å ha blitt skremt, mens andre er lydberørte fra de er små. Og innenfor alle disse variantene vil man ha grader av redsel. At en hund er redd i et øyeblikk eller to er jo ikke så farlig, så lenge den klarer å avreagere etterpå. Skjelver den derimot i timesvis etter et skudd, så er det jo invalidiserende.

Anlegg for å bli redd for ting er jo i stor grad genetisk, og dersom hunden ikke har slike anlegg overhodet, vil den sannsynligvis ikke bli redd heller, selv om den opplever flere skremmende hendelser. Men har den anlegg for å kunne bli redd, vil den jo f. eks kunne være skuddfast, men bli skikkelig skremt, og dermed ikke være så skuddfast lengre. Jeg har hørt om flere som har fått skuddfaste (5) hunder på FA, som senere har opplevd at hunden har blitt skuddberørt/redd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Men er det enten så har man lydberørt hund, eller så har man det overhodet ikke, liksom?

Jeg er helt med på at om man har en hund som har arvet lydredsel så hjelper det ikke å rusle en tur og oppføre seg helt som normalt. Da må man gjøre det man kan for å tilrettelegge for den hunden.

Men jeg tror absolutt på at det går an å forsterke eller fremkalle usikkerhet på mange ting hos hunder som ellers ikke ville vært redde. Odin er forsåvidt et eksempel på det. Han var med ut sin første nyttårsaften, og tross at det smalt uventet 10 meter bak oss så var han stø som et fjell på alle slags høye lyder, fram til et par år siden. Da var han alene hjemme mens de sprengte i den andre delen av tomannsbolig, med ganske kraftig risting i hele huset. Etter det har han vært var på lyder som minner om pipingen som varsler sprenging (og lastebilder som rygger osv) og er ganske stresset på nyttårsaften og når det er tordenvær. Jeg er rimelig sikker på at han ikke har arvet lydredsel av den grunn, og rimelig sikker på at han ville stå på en skuddtest (vi har skytebane i nærheten av klubbområdet, han reagerer aldri på det). Jeg tror heller ikke han ville blitt lydredd uten den sprengeepisoden.

Så ja, har hunden din arvet lydreddhet så er det ikke mye man kan gjøre med det. Men om det ikke er noen grunn til å forvente det så er det bare å ta normale hensyn og ikke stresse med det, mener jeg.

Den beskrivelsen kunne passe like godt på hanhunden min. Utviklet lydberørt. Aldri panisk, men liker ikke enkelte lyder, og trives best inne på nyttårsaften. Og vanlige skudd tas med knusende ro.  Men jo, det er genestisk.. Søstrene er akkurat like :P Ikke mor (eller noen bakover i morslinjene) ikke halvsøsken, og ikke avkom etter søstra. Så av en eller annen grunn ble akkurat den kominasjonen lydberørte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Tuvane skrev:

Er de skeptiske bør man jo ikke gjøre som vanlig, men prøve å skjerme, for å unngå at hunden blir mer redd enn nødvendig. Iharmoni/adaptil, være i kjelleren/på badet (evt lukke gardinene), ha på høy musikk/radio osv for å unngå at hunden blir skremt av både lyd og lysglimt.

Gjøre som vanlig som i ikke trøste, overdrive eventuell skjerming etc. for da bekrefter man på en måte at det er skummelt det som skjer denne dagen. :) Men å legge til rette er såklart ikke negativt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg nå lukket for gardinene på soverommet, det gjør vi uansett fra tid til annen fordi samboeren ikke gidder lukke de opp når vi står opp. Og der er det mørkt + vi bor i kjeller, men med gamle lytte vinduer. Kun katta som ligger der inne nå, eldstemann var innom en tur, men velger heller å være i stua med oss.

Var ute på tissetur nå, med snuta i bakken på begge og ingen reaksjon når det smalt, og vi bor sentrumsnær så det smeller allerede en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd alle varianter av dette... Har tre nå som er veeeldig berørte (to er direkte redde). Så her stenges og lukkes dører og vinduer i 18-tiden, jeg benker meg foran TV'n, har på en radio på kjøkkenet ved vinduet og så sitter jeg her foran TV'n (spiller dataspill) og slapper av som vanlig.

Tester ut noe nytt i dag - de tre eldste (og mest berørte) har fått hvert sitt stoffbur i stua` (eneste rommet jeg har som er uten vinduer) med en vannskål i hvert. Får se hvordan det funker - men de synes det er svært merkelig, såklart. Men de løper i alle fall ikke rundt og peser - så det er jo en positiv effekt, såklart.

Men jeg tenkte at dersom de tre redde blir "skjermet" fra de tre yngre så vil de andre neppe reagere SÅ mye, i alle fall. Og det funker til nå.. Valpen min (7 mnd) ligger ved utgangsdøren og sover tungt, den andre beardisen (3 år) ligger inne på sin vante plass på soverommet og bostongutten min ligger nærmest oppe på føttene mine (helt normalt det også).

Her (Oslo) smeller det skikkelig nå -  det går ikke mange sekundene mellom hver rakett...

Jeg håper virkelig at folk der ute tar vare på hundene/kattene/hestene (osv) sine - og ikke gjør dumdristige antakelser...

Godt Nytt År, folkens!

Susanne

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

I dag sitter vi på badet, for xanor hjelper ingenting. I fjor hjalp det veldig bra, mens i år har han "dopa tryne", men ellers like redd som han har vært før og avreagerer ikke. Første nyttårsaften var han rolig og brydde seg midt oppi ræva, så har det blitt verre med åra. Søker mye støtte, og ja, han får støtte. Tror virkelig ikke det gjør redselen hans noe verre, han blir mer redd og stressa om han ikke får noen støtte. Vi har trent masse med fyrverkeri lyder, men de bryr han seg ikke noe om, har aldri gjort det. Vondt å se han så redd som han er, men trøster meg med at det bare skjer en gang i året.

Alice ligger og sover hun. Fyrverkeri er teit og ikke noe å bry seg om i det hele tatt. Kjefta litt i fjor, men i år gidder hun ikke det engang. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig bra! Han varsla på smellene tidlig på kvelden så lenge vi var inne (minner vel om noen som banker på døra), men ute brydde han seg nada. Smellene og blinkene som kom nærmere fulgte han litt med på før han kom fram til at det er mer interessant å snuse. Da gjestene kom var det mer spennende å følge med på hva vi hadde til middag og å ta seg en lur etterhvert at det ble slutt på varslinga også. Klokka tolv fulgte han først litt med i vinduet før han fikk en frossen kong. Den brukte han en time på mens det smalt og blinket, til og med rett utenfor. Null stress. Kong er best.

Jeg er så sykt fornøyd med at Marko ikke er redd på nyttårsaften!! Border, som vi hadde da jeg var lita, trodde han skulle dø både i romjula, nyttårsaften og på nyåret fordi folk sendte opp raketter over så lang tid. Han var virkelig helt ute av seg når han hørte skudd. Det er sånn en lettelse at Marko slipper å ha det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trekke tilbake det jeg skrev om Ayla tidligere. I kveld har hun vist tydelig engstelse for smellingen. Hun skvatt når det smalt, og spisset ører. Hun var også rastløs, og tydelig ukomfortabel. Hun hadde aldri panikk, eller virker veldig skremt, men nok til at jeg ble inne hele kvelden. 

Skjønner ikke hva som skjedde. Hun har de to foregående nyttårsaftenene ikke reagert overhodet, bare sovet seg gjennom bråket. Hun har aldri reagert på tordenvær, og reagerte heller ikke under jakta i høst, da det smalt fra tid til annen i skaugen rundt her. Vi forventet ikke denne reaksjonen, så jeg tror ikke vi har fremkalt eller forsterket noe. Et par av kattene er livredde for fyrverkeri, og fikk panikk. Kan det ha smittet over på voffa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt en hund som var lydberørt, og som ikke hadde det særlig bra på verken nyttårsaften eller i tordenvær, det er ikke noe gøy. Jeg har full forståelse for (og forventninger til) at det blir lagt til rette i så stor grad man kan, dersom man har en hund som er redd, og jeg tror heller ikke at man gjør det noe verre eller bedre om man oppfører seg annerledes om hunden allikevel er redd. Trenger den trøst/støtte/whatever, så gi den for all del det, det er jo ingen som vil se på at hunden har det vondt. 

MEN, jeg tror, som Simira, at man KAN gjøre en hund som nødvendigvis ikke ville reagert, redd/nervøs/skeptisk ved å begynne å legge til rette og "dille" og styre før man i det hele tatt vet om det er et problem. Ja, det er i høy grad arvelig, og hunden kan reagere uansett hva eieren gjør, og dette er ikke noe man kan styre, ei heller er det eieren sin feil. Jeg tror allikevel at noen hunder kan bli mer berørte på grunn av eierens stress og "mas" med det, enn om det bare hadde vært en helt vanlig dag. Jeg har også full forståelse for at folk som har hatt ekstremt berørte hunder legger til rette for at de nåværende hundene ikke skal oppleve det samme. 

Jeg så en tråd på Facebook for litt siden, der noen spurte om råd ang nyttårsaften, for det var valpen deres sin første. Der fikk de mange råd om thundershirt (eller hjemmelagde versjoner av dette), DAP, iHarmony og en hel del linker til hvordan og hvorfor man burde dope ned hunden på nyttårsaften (i tillegg til "vanlige" råd som å ha bikkja i bånd, ikke luft for seint, ha på TV/radio, vær normale). Det er det jeg reagerer på, at man skal begynne å dope ned bikkja før den i det hele tatt har vist noen som helst reaksjon på høye lyder og/eller blinkende lys. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SoppenCamilla skrev:

Jeg så en tråd på Facebook for litt siden, der noen spurte om råd ang nyttårsaften, for det var valpen deres sin første. Der fikk de mange råd om thundershirt (eller hjemmelagde versjoner av dette), DAP, iHarmony og en hel del linker til hvordan og hvorfor man burde dope ned hunden på nyttårsaften (i tillegg til "vanlige" råd som å ha bikkja i bånd, ikke luft for seint, ha på TV/radio, vær normale). Det er det jeg reagerer på, at man skal begynne å dope ned bikkja før den i det hele tatt har vist noen som helst reaksjon på høye lyder og/eller blinkende lys. 

Er så enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som ikke reagerer mer på raketter enn at han kikker i den retningen lyden kommer ifra. Vi bor i tettbebodd strøk, og det blir ganske mye bråk rundt her, men han tar det helt med ro. Så vi gikk tur i går ettermiddag, det smalt litt her og der, men det var ikke noe problem i det hele tatt. Så at man ikke skal gå tur i det hele tatt den dagen synes jeg er litt overdrevent. Man må jo se ann sin hund.. Man vet jo som regel om man har en hund som kan skvette av sånt eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...