Den mest dustete julepresangen du har fått?

[Guest *Kat84*]

21 minutter siden, Raksha skrev:

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt.  Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre  Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Ah nå kom jeg på noe! 
Et bilde av en adventskrans med LED lys i. LED pærene skulle da lyse opp flammene på bildet. Og det var ment å være vegghengt.... Dette fra noen som kjøper bare for å kjøpe og aldri spør hva man ønsker seg. 
Det kom ikke opp på veggen. Jeg "glemte" det igjen hos faren min. Han har hatt det hengende på veggen i 2-3 år sammenhengende nå... 

[Lene_S]

27 minutter siden, Raksha skrev:

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt.  Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre  Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Jeg nekter å operere med ønskeliste, jeg. Det beste med å åpne en pakke er å bli overrasket, synes jeg. Og jeg forventer at mine nærmeste kjenner meg godt nok til å vite hva jeg liker og hva jeg kan ha bruk for. Litt av cluet er å følge med gjennom året. Følgelig spør jeg heller aldri hva andre ønsker seg, men bruker det jeg kan om personen, og legger på litt fantasi, så blir det som oftest rett ting til rett person. 

Kan også nevne at jeg hater sånne presanger som bærer preg av å være en nødløsning, som servietter, tåpelige pyntefigurer fra Nille og lignende. Spesielt fra familie, evt nære venner. Klarer de ikke å finne på bedre, så kan de like gjerne droppe hele greia, synes jeg. Jeg vil at pakkene skal være valgt ut spesielt til meg, med meg i tankene, gjerne laget selv, slik jeg gjør med med de jeg gir bort. Mulig jeg har høye krav, men jeg synes egentlig ikke jeg forlanger for mye. Jeg synes det er sånn konseptet julegaver burde fungere, med dypere meninger bak.

[HeleneFS]

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg nekter å operere med ønskeliste, jeg. Det beste med å åpne en pakke er å bli overrasket, synes jeg. Og jeg forventer at mine nærmeste kjenner meg godt nok til å vite hva jeg liker og hva jeg kan ha bruk for. Litt av cluet er å følge med gjennom året. Følgelig spør jeg heller aldri hva andre ønsker seg, men bruker det jeg kan om personen, og legger på litt fantasi, så blir det som oftest rett ting til rett person. 

Kan også nevne at jeg hater sånne presanger som bærer preg av å være en nødløsning, som servietter, tåpelige pyntefigurer fra Nille og lignende. Spesielt fra familie, evt nære venner. Klarer de ikke å finne på bedre, så kan de like gjerne droppe hele greia, synes jeg. Jeg vil at pakkene skal være valgt ut spesielt til meg, med meg i tankene, gjerne laget selv, slik jeg gjør med med de jeg gir bort. Mulig jeg har høye krav, men jeg synes egentlig ikke jeg forlanger for mye. Jeg synes det er sånn konseptet julegaver burde fungere, med dypere meninger bak.

Jeg liker ønskelister med "kategorier" jeg. Feks "treningstøy", "interiørartikler", "kjøkkenutstyr", blir det for spesifikt blir det kjedelig.

[Symra&Pippin]

Jeg fikk et stort rosemalt fruktfat en gang, i plast. Stilig!

[Lene_S]

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Jeg liker ønskelister med "kategorier" jeg. Feks "treningstøy", "interiørartikler", "kjøkkenutstyr", blir det for spesifikt blir det kjedelig.

Jeg skal innrømme at jeg er så barnslig at jeg synes nyttige julepresanger er kjedelige generelt. Jeg kjøper det omtrent aldri selv, selv om jeg kan lage noe som er litt nyttig. F.eks. heklet jeg et skjerf/sjal til mamma i år, og det er jo litt nyttig, men den egentlige gaven der er jo tiden jeg har brukt. 

[monstermunster]

Glitter-tights

...jeg er forøvrig av hankjønn

[Symra&Pippin]

5 minutter siden, monstermunster skrev:

Glitter-tights

...jeg er forøvrig av hankjønn

Åh, unge menn i glittertights! 

[Anemone]

I år har jeg fått noe jeg ikke synes var dustete i det hele tatt, jeg ble tvert i mot veldig glad for det. Men kombinasjonen er litt morsom:

Tennbriketter, fyrstikker og brannteppe (fra tre ulike personer) 

Red: ups, jeg burde skrevet det i den andre julegavetråden.

Endret 26. Desember 2015 av Mona

[Ingidano]

Tror eg var 19 da broren min kom på den gode ideen å stikke på Sparkjøp og kjøpe gavepakker med spasett + + + Slik som 10-åringer gjerne synes er gøy, diverse såper, bobler osv. Ikke minst luktet alt veldig kunstig lavendel. Klarer fortsatt ikke sterk lavendellukt Ellers ble eg veldig skuffet da eg fikk strykejern til jul, men det har blitt godt brukt siden, så det var jo en nyttig gave. 

[Guest Yellow]

1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg nekter å operere med ønskeliste, jeg. Det beste med å åpne en pakke er å bli overrasket, synes jeg. Og jeg forventer at mine nærmeste kjenner meg godt nok til å vite hva jeg liker og hva jeg kan ha bruk for. Litt av cluet er å følge med gjennom året. Følgelig spør jeg heller aldri hva andre ønsker seg, men bruker det jeg kan om personen, og legger på litt fantasi, så blir det som oftest rett ting til rett person. 

Kan også nevne at jeg hater sånne presanger som bærer preg av å være en nødløsning, som servietter, tåpelige pyntefigurer fra Nille og lignende. Spesielt fra familie, evt nære venner. Klarer de ikke å finne på bedre, så kan de like gjerne droppe hele greia, synes jeg. Jeg vil at pakkene skal være valgt ut spesielt til meg, med meg i tankene, gjerne laget selv, slik jeg gjør med med de jeg gir bort. Mulig jeg har høye krav, men jeg synes egentlig ikke jeg forlanger for mye. Jeg synes det er sånn konseptet julegaver burde fungere, med dypere meninger bak.

Synes personlig at ønskelister er kjempebra, spesielt til folk man ikke kjenner utrolig godt eller som er vanskelig å kjøpe til er det bra om de svarer noe når man spør. Ønskelister pleier ikke nødvendigvis å være en bestemt ting, men mer generelt som man faktisk har bruk for. 

Og hvorfor er ikke eller kan ikke servietter og pynteting være personlig? Jeg blir selv kjempeglad for praktiske ting som for eksempel servietter, og da spesielt med motiv som de jo vet jeg liker (hovedsakelig dyr, ville nordiske eller hund). Bryr meg hvertfall ikke det grann om der kom fra Nille eller en dyrere butikk så lenge det passet meg/min stil (forøvrig finner jeg selv veldig ofte ting jeg liker på Nille, jeg). 

[Futtikrutt]

fikk som sytten åring en diger lilla dildo. Det kunne jo sikkert vært festlig slik som sånne gaver gjerne er ment for å være. Hadde det ikke vært for at han som kjøpte den ble rimelig grinete når han først spurte om jeg brukte den og ikke fikk svar. For så å gnåle om hvor ****** dyr den var. 

Fikk også engang en halvspist sjokolade og et krøllete, klissete nemi blad i julegave som 14 åring av en veldig god venninne. 

[Raksha]

13 minutter siden, Yellow skrev:

Og hvorfor er ikke eller kan ikke servietter og pynteting være personlig? Jeg blir selv kjempeglad for praktiske ting som for eksempel servietter, og da spesielt med motiv som de jo vet jeg liker (hovedsakelig dyr, ville nordiske eller hund). Bryr meg hvertfall ikke det grann om der kom fra Nille eller en dyrere butikk så lenge det passet meg/min stil (forøvrig finner jeg selv veldig ofte ting jeg liker på Nille, jeg). 

Der er jeg helt enig, man kan lage slike gaver personlige. Servietter med "passende" motiv eller tekst ol. eller ting som passer inn er helt supert. Men randomblomsterservietter blir veldig "lettvindt". 

 

Ønskelister må til for nyttige eller spesielle ting, personlige ting til folk man kjenner godt er jo greit nok å finne uten ønskeliste. 

 

[Eplefe]

Jeg kom på et par ting til!

Tungepiercingsmykker med playboykaniner - så langt fra min idé avfint/kult som man kan få det.

 

En lettkledd alvestatue, mine nevøer på da fire år fikk velge presang til tante selv...

 

Parfymerte bodylotions og shampoo/balsam. Får fort kontaktallergi og bruker ikke shampoo, noe giveren visste.  

[simira]

Jeg har eksplisitt ikke ønsket meg smykker i mange år - jeg pynter meg lite, og har mye mer smykker enn jeg får brukt. Like før jul et år ble det slutt med kjæresten men vi besluttet likevel å ha vår planlagte feiring sammen (alternativet var en ganske kjip julefeiring alene for ham), han skulle komme opp i romjulen og vi skulle ha en julekveld sammen bare vi to. Et par uker etter at vi altså slo opp fikk jeg en medaljong med bilder av oss to inni... (medaljongen er forsåvidt fin så jeg bruker den litt, men har tatt ut bildene ).

Vi har også et par i familien som aldri titter på ønskelister og kjøper ting de selv synes er hyggelig og fint - som vi overhodet ikke har bruk for eller plass til, gjerne enda en hals, nips eller en tekopp som overhodet ikke passer med noe vi har eller det er plass til i skapet. Vi har personlige ønskelister - jeg synes det er mye bedre å få noe man ønsker seg og som passer, enn noe som er godt ment, men himla upraktisk eller man må bytte pga størrelse, type osv. Men ettersom vi stort sett kjøper oss det vi trenger oss selv, og har nok av det meste så har vi sluttet med julegaver, og gir og ønsker oss penger til veldedighet. Så ønskelistene brukes mest til bursdag.

[Mud]

Jeg ønsket meg hest eller skikkelig spikkekniv.  

Mamma hadde spinket og spart opp til barbiedukker til meg og storesøster.  

Storesøster ble superglad,  jeg klipte av den håret og kastet den i potetvannet.  Gledelig jul..

Jeg veksler den dag i dag i mellom å ha litt dårlig samvittighet ovenfor mamma som hadde lagt - for oss - mye penger i gavene,  og det å synes at hun burde kjent datteren sin godt nok til å vite at den IKKE ville falle i smak. 

 

[Guest 2ne]

Så det er ikke tanken som teller, altså? Nå ble jeg overrasket  

[Djervekvinnen]

For to år siden fikk jeg et tryllesett for barn fra en onkel. Syns det var veldig rart. Kanskje han hadde glemt å sette på rett navnelapp? Fikk uansett byttet den på butikken. Ellers blir jeg glad for alt egentlig

 Syns det er koselig å få gaver :-) 

[Gjest]

6 timer siden, MaritaS skrev:

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

 

Måtte les opp for familien i Tromsdalen - alle flira godt her på juleselskap :lol:

[Pixie]

Siste året på videregående hadde jeg ordna småpakker til jentene i klassa. Det overraska dem tydeligvis, så de svarte med en nødløsning kjøpt etter skolen: en grå (pynte)mus.

Ellers har fattern i ti år gitt alle en papirrull fylt med twist, yoghurtnøtter og tørket frukt, og en flaske billig rødvin. Like lenge har jeg fortalt ham at jeg ikke drikker rødvin og at jeg er nøtteallergiker.

[rosinbolle]

Et år fikk jeg oppblåsbare bjeller i plast med små bjeller inni. Den ene var grønn og den andre var blå. Fikk også en pakke truser som var alt for store

Ellers tror jeg at jeg stort sett har fått gaver som har falt i smak. Dvs, jeg har fått mye sminke og kremer opp igjennom tidene, og det blir ikke brukt. Men det er jo mange som liker sånt, så da har jeg bare gitt det videre til venninner som bruker kremer. Tanken er jo god - jeg er jo hunkjønn, og de fleste hunkjønn er jo glade i kremer og sånn dill.

[Lene_S]

7 timer siden, Yellow skrev:

Synes personlig at ønskelister er kjempebra, spesielt til folk man ikke kjenner utrolig godt eller som er vanskelig å kjøpe til er det bra om de svarer noe når man spør. Ønskelister pleier ikke nødvendigvis å være en bestemt ting, men mer generelt som man faktisk har bruk for. 

Og hvorfor er ikke eller kan ikke servietter og pynteting være personlig? Jeg blir selv kjempeglad for praktiske ting som for eksempel servietter, og da spesielt med motiv som de jo vet jeg liker (hovedsakelig dyr, ville nordiske eller hund). Bryr meg hvertfall ikke det grann om der kom fra Nille eller en dyrere butikk så lenge det passet meg/min stil (forøvrig finner jeg selv veldig ofte ting jeg liker på Nille, jeg). 

Det kan godt være personlig for deg, men jeg er ikke deg  Jeg liker generelt veldig lite av det de har på Nille, jeg foretrekker ting som ikke er masseproduserte.

7 timer siden, JeaOlea skrev:

fikk som sytten åring en diger lilla dildo. Det kunne jo sikkert vært festlig slik som sånne gaver gjerne er ment for å være. Hadde det ikke vært for at han som kjøpte den ble rimelig grinete når han først spurte om jeg brukte den og ikke fikk svar. For så å gnåle om hvor ****** dyr den var. 

Åh herregud, det minner meg om de presangene jeg som 13-14-åring ga til mamma og stefatter'n. Jeg hadde funnet noen kopper med stjernetegna deres, den ene formet etter en pupp, den andre formet etter en snopp. Foreldra mine er veldig frisinna, men det var ikke mormor, så de falt ikke i helt god jord der i gården, gitt  

6 timer siden, 2ne skrev:

Så det er ikke tanken som teller, altså? Nå ble jeg overrasket  

Tanken teller så absolutt mest for meg, men det krever at det faktisk er en tanke til stede å sette pris på. Jeg har mange ganger blitt veldig glad for gaver som egentlig ikke er min stil, eller som jeg til og med rett og slett ikke liker, kun fordi jeg skjønner at giveren har lagt ned mye i presangen (ikke penger, altså). DET er det som jeg blir glad for, og som teller mest for meg. At noen rasker med seg den første pyntefiguren de finner på Europris, eller en eller annen tilfeldig parfyme, betyr faktisk bortimot ingenting for meg. Det ligger det nemlig ikke en eneste tanke bak. Alle som kjenner meg bare bittelitt vet at jeg verken liker nips eller bruker parfyme, og det sammen med en følelse av nødshopping gjør at jeg ikke klarer å se noen god mening bak det. Jeg hadde satt langt mer pris på et hjemmelaga kort, uansett hvor lite kunstnerisk det måtte være, hjemmelaga godteri eller en klem fra en som vanligvis ikke er en klemmeperson. Hvis det gjør meg til en dårlig person, so be it. Den presangen som har betydd og gledet meg aller mest i hele mitt liv var fra min da 15 år gamle bror (er 16 år eldre enn han), som hadde kjøpt en enkel rose som har hadde stelt og passet på i to dager, samt et skikkelig fantasiløst og enkelt hjemmelaget kort. Jeg ordentlig hulka uten å klare å stoppe i 20 minutter av den der.

[Rocket]

Største skuffelsen var en babyborn dukke.....  Hadde ønsket meg den enormt ett år eller to, men så var jeg over dukkefasen. (Har aldri lekt noe særlig med dukker, men hadde en periode på et år, kanskje 2 der det var veldig gøy og superpopulært i vennegjengen) 
Gikk vel et år eller noe etter jeg var ferdig med dukkefasen så fikk jeg babyborn dukka og masse klær til den. Var kjempeskuffa husker jeg, men var oppdratt høflig da, så takka pent for gaven. (Men tror de skjønte det, for jeg viste nada glede når jeg åpnet pakken) 

Husker ikke om den ble byttet eller om den ble liggende å støve ned.  

Ellers har jeg igrunn ikke fått noe dustete el som jeg kan huske. Fikk en Ex lover vodoo dukke i år, men den var egentlig bare morsom.  (Giveren kjente eksem min) Selvom den bare blir "rot" etterhvert. Den har jo ikke noen pynteverdi så havner nok i en skuff og blir nok kastet om noen år. 

[Sofie & Aska]

12 timer siden, MaritaS skrev:

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

I feel you 

[Titovn]

Kan ikke huske noen direkte ting jeg har følt super stor skuffelse for egentlig. Jeg er litt sånn at jeg blir glad for "alt"; jeg forventer egentlig ikke å få noe da det viktigste for meg er at vi kan være sammen og ha det hyggelig. Og julematen, den må vi ikke glemme selvsagt.

Så det nærmeste jeg kan komme på er vel når jeg var yngre, og fikk sminke. jeg har aldri vært noe jentete av meg (neitakk til kjole, skjørt, sminke og høye sko). Heldigvis har jeg fått styrt unna det aller meste utenom sminke. Jeg begynte ikke å bruke sminke vel før jeg var rundt 18 år tror jeg? Så har masse sminketing som enda ligger å slenger egentlig; noe har jeg tatt i bruk men svært lite. Men jeg har alltid forstått at det er i beste mening da; jeg er jo tross alt en jente og for tanta til mamma (som forøvrig ikke er så fjern for meg) f.eks så var det en veldig naturlig ting å gi. Men klart, noe er litt mer kjedelig enn andre ting, men jeg får nok bli flinkere til å være mer konkret på hva jeg ønsker meg kanskje  Selv om det vanligvis er ting jeg helst vil kjøpe selv, ofr å sikre meg at jeg faktisk får det jeg vil ha. Forørvig liker jeg ideen at man ikke behøver ønskeliste og at an burde kjenne vedkommende godt nok til å vite litt hva de vil ha. Men jeg kan også se at det ikke bestandig er så lett; tanter til kjæresten min som skal gi meg gaver kjenner jo meg ikke så godt liksom (igjen, ikke at jeg forventer noe av dem, men jeg får uansett).

Men det mest klassiske skuffelsen (om jeg har kjent på selv) er jo å få myke pakker når man er barn. Det var jo ihvertfall kjedelig, selv om jeg nå eeeeelsker ullsokker og pysjer  

[soelvd]

Et år fikk jeg svære plastikkører av pappa med forklaringen om at han syntes jeg var for dårlig til å høre etter. Han syntes han var supermorsom men jeg hadde visst ikke helt den samme humoren. 

Et år fikk jeg brukt, inntørka neglelakk til jul av en venninne. Det var litt snålt. 

Søskenbarnet mitt fikk i fjor, av sin oldemor på 96, to brukte kjøkkenkluter og én brukt, brun og stivna gul oppvaskhanske. :lol: