Gå til innhold
Hundesonen.no

Den mest dustete julepresangen du har fått?


Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier vel alt: Hva er den mest meningsløse, styggeste, mest ubrukelige eller på annen måte tragiske julepresangen du har fått noen gang?

Min kom for en del år tilbake. En kusine ga meg en forferdelig 30 cm høy keramikk-ku med strieskjerf. "Dessverre" så knakk jeg det ene øret til den fordømte kua da jeg skulle gjøre rent til jul året etter, faktisk et rent uhell, og jeg kunne kaste den med god samvittighet (hadde ikke lim for hånden, of course :P).

  • Like 2
  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Glitter-tights ...jeg er forøvrig av hankjønn

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest sk

Gravidklær... uten å være gravid.

Skrevet

Husker jeg fikk noe slags barbiedukke når jeg var rundt 14-15 år gammel. Følte meg jo alt for "voksen" til det og syntes det var dritkleint..[emoji14]

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet

Vi fikk to kalendere fra hhv kusine og tante. Den ene var en kunstkalender med bilder av en kunstner ingen av oss liker, den andre var med bilder av toaletter. 

 

Ellers fikk jeg et år en svær pakke med masse grønne og røde klær. Jeg har kun gått i svart og grått siden jeg var tretten.

  • Like 3
Skrevet

En riskoker. Det eneste jeg fikk av min daværende samboer var en riskoker... 

Altså jeg hadde lyst på en riskoker. Men at samboer kommer med bare en riskoker var ganske skuffende :P Ingen ekstra gave liksom :lol: 

Skrevet

Jeg fikk et tinnsmykke av farmora mi til jul et år. Det veide ca 1 kg, og så ut som en slags flosshatt som noen hadde satt seg på samtidig som de måtte bæsje litt på den. "Siste mote", fikk jeg høre. I hvilket univers, i hvilken tid? :teehe: 

Jeg kasta det ved første storopprydding. Vurderte lenge å la det bli en sånn tullevandregave vi venninnene kunne gi til hverandre år etter år, men var redd de ikke skulle ta poenget. :D 

  • Like 2
Skrevet

Synes jeg stort sett har fått greie gaver jeg. Riktignok har jeg fått litt rare ting av bestemora til kjærestemannen, men hun er 96 og gir det i beste mening så synes liksom ikke det går helt inn i denne kategorien her. Samme med egen farfar når han var blitt gammel og litt surrete og jeg fikk en gratis prøvebok på en serie og en 50-lapp til jul eller bursdag (kan være vanskelig å huske hva jeg får når siden det kun er 1 uke i mellom).

Kjærestemannen får derimot noen håpløse klær av en "tante" (ikke blodstante). Klær av typen han aldri går med, og som sjelden blir tatt ut av plasten den kom med fra butikken :P Han får noe brukbart også da, heldigvis.

Skrevet

Jeg tror jeg stort sett alltid har blitt glad for de gavene jeg har fått, men en gang var jeg litt skuffet. Jeg var ikke så gammel, men jeg fikk ei dokke av min farmor og farfar. Det i seg selv kunne jo vært veldig passende, men dokka var sånn skikkelig plastikk som man kjøpte på Samvirkelaget - og den var så lik ei jente som jeg overhodet ikke likte (hun var slem og het Irene :aww: ... ), så den dokka fikk ikke innpass sammen med mine andre dokker :aww:

  • Like 3
Skrevet

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

  • Like 21
Skrevet
10 timer siden, Perfect Image skrev:

Flexibånd med håndpåsatte swarovskisteiner :P Jeg har -aldri- brukt fleksi engang.

Heeeyyy, det bor hos oss nå og såååå fint :P Midt i blinken for Ia, da :heart:

Min søster, svigerinne og jeg fikk fotside flanellsnattkjoler med høy krage (!) av mamma et år. Hun syns kanskje vi hadde fått nok unger, :D

  • Like 7
Skrevet

De eneste gavene jeg husker skuffelse for er jeg i dag glad for :teehe: Helt fra jeg ble født har fadderen min gitt meg deler til sølvbestikk hver jul og bursdag. Men det var ikke like artig den tida jeg var 5-6 år og pakket opp enda en sølvskje, så jeg utbrøt "Enda mer kjøkkenutstyr???" en jul :lol: I dag er jeg jo glad for det, bestikket er dessuten fint og enkelt og, til tross for at jeg er født på 80-tallet med høy glorete-fare :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
16 minutter siden, Mardina skrev:

Tror faktisk at jeg aldri har fått noe som ikke har kommet til nytte eller jeg ikke har blitt glad for. Jeg er veldig lett å glede :D 

Samme her, tror jeg faktisk aldri har kjent skuffelse over en gave :) Det tyder kanskje på at familien kjenner meg godt :)

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Skrevet

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når nær familie igjen og igjen gir meg smykker, som de vet at jeg ikke kan bruke (kontakteksem). Dette har jeg vært plaget med nå i over syv år, og de er fullstendig klar over det, og likevel får jeg smykker i julegave.

Jeg ELSKER smykker, og skulle gjerne ha brukt det, og da gjør det egentlig bare vondt å få smykkeri julegave. :(

Skrevet
10 minutter siden, Raksha skrev:

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Skrevet
11 timer siden, Eplefe skrev:

... den andre var med bilder av toaletter. 

Åh herregud, hahaha :lol: 

3 timer siden, AnnikenK skrev:

Ikke min opplevelse, men en venninne fikk ny slange til støvsugeren av mannen sin et år. Hun ble ganske sur, ja :P

Nei, så romantisk :teehe:

2 timer siden, Pixie skrev:

Gravidklær... uten å være gravid.

Ooops :no:

Skrevet
23 minutter siden, *Kat84* skrev:

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt. :o Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre :lol: Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...