Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har egen hundekonto med over 30.000 kr hvor jeg setter inn 400 kr hver måned sånn at den vokser seg gradvis større. I tillegg har jeg sparekonto/bufferkonto. Hundekontoen er i stedet for forsikring, og de 400 jeg overfører hver måned er ca. det jeg måtte ha betalt hver måned i forsikring.

For meg er det litt en prinsippsak (jeg liker ikke måten dyreforsikring blir håndtert eller reklamert for), men hadde jeg ikke hatt muligheten til å betale i dyre dommer på flekken så ville jeg hatt forsikring på hunden min.

Jeg tror det er en del faktorer som spiller inn når det gjelder penger/forsikring, blant annet synet på behandling/overbehandling av hunder, samt behandlingsmuligheter og pris på lokale veterinærkontor/dyresykehus.

 

  • Like 1
  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

Skrevet
20 minutter siden, Trixi skrev:

Å på bakgrunn av den andre tråden som ikke omhandler deg som person, så angriper du meg personlig i denne tråden? Jøss.

 

Heldigvis handlet hverken den andre diskusjonen eller denne om deg personlig og ditt hundehold, men ser jo at du føler deg truffet og det må du nesten ta på din egen kappe. Jeg kjenner ikke deg som person, og selv om jeg synes kommentaren din var direkte frekk, så velger jeg å ikke være ufin tilbake til deg. Ha en riktig God Jul :)

Men det er jo det du sier - at de som ikke har slike summer tilgjengelig ikke burde ha dyr. Indirekte sier du da at 2ne ikke burde ha hundene, fordi hun ikke har disse pengene. Da bør du jo stå for det, om det er det du mener, selv om 2ne svarer deg.

Poenget er at det er lett å mene det, men det er ikke like lett å stå for det når man blir konfrontert.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har forsikring, kredittkort og en sparekonto hvor jeg setter inn minimum 1000 kr i mnd. Sparekontoen er til alt, og nå kommer det til å gå litt til bryllupet derifra.

Skrevet

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

Det er forskjell på å konfrontere noen og å gå til angrep på noen, og den kommentaren føltes ner som et angrep enn en konfrontasjon. Hvis 2ne prøver å konfrontere meg ned mine meninger om dyr og økonomi, så kan jeg gledelig svare at JA jeg synes økonomien bør spille en stor rolle når man skaffer seg dyr.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
Akkurat nå, Trixi skrev:

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

  • Like 3
Skrevet

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på et hundeforum, fordi man treffer med balltre der det gjør skade. Om man har en stram økonomi så er det neppe spesielt festlig å få beskjed av andre om at da burde man ikke ha hund, for det å ha en stram økonomi sjelden er selvvalgt og ikke alltid så lett og gjøre noe med.

Spørsmålet burde ikke være om folks personlige økonomi, eller om de har bufferkonto eller kredittkort. Spørsmålet bør heller være hva gjør de for å løse eventuelle situasjoner som oppstår.

  • Like 14
Skrevet

Vi prøver, men det har alltid brukt opp pga uforutsette hendelser, i det siste året har det vært skikkelig ille med div biltrøbbel og større reprasjoner på hus. Har ikke rukket å spart opp, før det må brukes igjen. Kjedelig, men det er ofte slik det blir. Når det kommer til hundene har vi de forsikret, men jeg har i ett tilfelle måtte lånt penger av nær familie for å dekke en operasjon (før det kom direkteoppgjør og vi måtte legge ut på forhånd), fordi det var snakk om over 10 000 kr, og det er ikke alltid man har for hånden.

Skrevet

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

  • Like 2
Skrevet

Akkurat nå, Trixi skrev: Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

Hva nicket ditt er på internett har ingenting å si. Jeg mener at dersom man ikke har økonomi til å ha dyr, ta vare på de om de behøver veterinærhjelp, ikke har lagt til side noen penger, ikke har forsikring, ikke har kreditt, ikke er kredittverdig eller ikke kjenner noen som har sagt seg villig til å stille opp med penger for deg om du trenger det, så bør man ikke anskaffe seg dyr. Da bør man vente til man har råd til det. Dyr koster penger, og ren kjærlighet til dyr betaler hverken mat, veterinær eller andre nødvendigheter. Penger må til. Og en buffer kan jo være din egen personlige buffer med penger, eller for eksempel en foreldre som har sagt seg villig til å stille opp med penger, dette er jo også en buffer. 2ne sa jo at hun har familie som stiller opp økonomisk, og stiller seg dermed ikke i denne kategorien, da bruker hun sine foreldre som buffer

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Ja, både jeg og sambo har hver vår bufferkonto. Vi har ikke felles økonomi,  men liker at han er like opptatt av det som meg. 

Jeg er avhengig av å se tall i nettbanken,  det preger mitt dagligdagse liv da jeg nok er mer gniten enn jeg trenger. 

Studerer fullt og jobber deltid, fulltid i alle ferier.  

Skrevet

Nei, jeg har ingen bufferkonto, ei heller noen sparekonto. Jeg er kjempehappy for at jeg omsider er i en situasjon hvor jeg har igjen penger på konto når ny lønn dukker opp, jeg. :P Folk som klager over at de har så dårlig råd at de "dessverre" må bruke av sparekontoen en måned gjør at jeg kaster opp litt i munnen min. De har åpenbart aldri opplevd å spise havregryn den siste uka før ny inntekt kommer. :aww: 

Jeg har forsikring på bikkjene, kredittkort, og fordi jeg er vant med å spise havregryn, så klarer jeg å betale for ting om det skulle dukke opp noe uforutsett med jentene. ;) 

  • Like 8
Skrevet

Har forsikring, kredittkort, får som oftest låne hvis ikke det er enorme summer, og sparer litt i mnd på egen konto. Den er ganske tom nå, men prøver.. Har ikke så mye i inntekt, så vil være sikker på at jeg har. 

Guest Christine
Skrevet

Har forsikring på begge hundene, men som student uten tid til jobb har jeg faktisk ikke sjans til å spare opp noe. Vi har kredittkort, og vi har to familier som kan låne penger dersom det trengs. 

Vi har vært en del på veterinærvakta og det har alltid løst seg ved å betale med kredittkort, også betale den regninga når forsikringsoppgjøret kommer. 

Skrevet

Jeg har kroner i kassa, ja. Men sånn har det absolutt ikke alltid vært, og jeg har null problemer med å forstå at mange må snu seg et par runder når uforutsette ting dukker opp...

Skrevet
17 minutter siden, Tuvane skrev:

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

17 minutter siden, Tuvane skrev:

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Skrevet

Vi har en buffer/sparekonto som vi setter inn penger på hver måned. Den har gått til bilreparasjon, håndverkere når det har vært noe galt med huset, oppussing, mindre veterinærutgifter og ubetalt ferie. Dvs kun kompensasjon for min tapte lønn i sommer, siden jeg stod uten jobb en periode i 2014 og ikke hadde opptjent feriedager for 2015.

Kredittkort har jeg, men har ikke økt grensa siden jeg fikk det som student, så der er grensa mi på 5000,-. 

Vi har forsikring på hunden, og har - bank i bordet - ikke brukt den ennå. Jeg er vel dårligere forsikret selv enn hunden, noe som er kilde til dårlig samvittighet. 

Hvordan folk velger å løse det økonomisk om hunden blir syk legger jeg meg ikke oppi.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Nå er vel jeg i akkurat samme inntektssituasjon som deg, så da bør jeg i følge den logikken du mener at har ikke ha hund selv.

Denne saken handler ikke om deg eller meg, som er relativt ansvarsbevisste hundeeiere, men om noen som sannsynligvis ikke har betalingsevne verken på operasjonstidspunktet eller i nærmeste framtid.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har forsikring med lavest mulig egenandel, samt hund etter frirøntgede foreldre og han selv er røntget i alle hjørner og på midten fri (ifht skjelettsykdom). Har *bank i bordet* aldri hatt veterinærregninger over kostnad av rutinerøntgningen, derfor ei heller brukt forsikringen. Kredittkort, men ingen bufferkonto. 

Nyttårsforsett for 2016 er å opparbeide en god sparekonto til både hund og annet, så får vi se

Skrevet

Jeg har bufferkonto for meg selv, huset, bilen og bikkja. Den er tre månedslønner stor til en hver tid. Har i tillegg 5 kredittkort jeg gjevnlig bruker og aldri betaler renter på, med ubegrenset kreditt hos Diners, American Express og en del master card. Har fullforsikret hue og ræv på meg selv, min egen inntekt er forsikret, samt innbo, bil og hund. En hund som har kostet ~100,000kroner de siste 4 årene i utgifter, hvorav jeg har måttet betale kanskje 30,000 i egenandel. Alltid direkteoppgjør mellom klinikk og agria. Har i tillegg familie og venner som kan låne meg penger om noe skulle skje. Det er 100% utenkelig for meg å stå uten finansiell sikring. Men vi er alle forskjellige, og for meg er dette en av de tingene som er "et must" i livet. Jeg klarer ikke slappe av uten finansiell fallskjerm.
 

Skrevet

Jeg har ingen bufferkonto og ikke kredittkort, men jeg har forsikring på yngstemann. Jeg går i stygge joggeklær fra forrige århundre, kjøper sko på Europris og spiser en del havregryn ja. Slik har jeg råd til å betale det dyrene koster meg i måneden, for det er alltid noe, særlig når man har en gammel, uforsikret hund. Bare fire injeksjoner med smertestillende til gammelhund koster 2500,-. Så da tar jeg av lønnen min og spiser mer havregryn. Så i prinsippet har jeg vel ikke "råd" til å ha to store hunder, men de blir nå tatt vare på og vel så det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...