Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Skrevet

Jeg kjenner at to er en absolutt smertegrense for meg dersom jeg vil satse med de i LP eller lignende. Egentlig holder en også sånn sett, men synes det er koseligere med to.

Skrevet

Av den rasen jeg har nå så rekker der mer enn nok med to.

Det går greit med tre om en er pensjonist og fornøyd med det, evt en maskot som ikke krever trening så kunne jeg hatt det som +1 til to AK.

Skrevet

To, egentlig. Vi har 3 + en. Regner med det blir enklere med 3 når gamlingen takker for seg og vi ikke risikerer å møte han ute. Hvorfor? Hele livet mitt er ikke hund lenger, jeg har ikke tid,ork eller lyst til å prioritere hund mer enn 2(3) familihunder. 2 fremfor 3 går mest på logistikken da, enklere med to hunder enn tre i forhold til bil, bånd, utstyr, mat, plass osv. 

 

Skrevet

Har en og det passer veldig bra for meg :) Har henne med på jobb og har ikke bil. Tror også hun jeg har trives med å være enebarn :P  Vurderte to en periode, men er veldig glad for at jeg klarte å stå imot ;) 

Skrevet

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjonister før de yngste er på topp. Etter å ha kjørt 8-spann noen år så tas det en evaluering på om vi fortsatt skal ha nok til 8-spann eller om vi skal redusere til 6-spann etterhvert som de eldste blir pensjonister.

red: jeg kommer aldri til å ha under 2-4 hunder igjen før jeg blir så skrøpelig at jeg ikke kan gå tur. :) med annet noe helt uventet skjer.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg bare en da, har ikke råd til eller plass i bilen til to. Skulle gjerne hatt to, så de hadde glede av hverandre på turer og hjemme, men jeg har egentlig bare tid å trene en når jeg trener så aktivt uansett. Så neste hund blir ikke før Aska pensjoneres, og hvis den ikke funker, må jeg nok levere den tilbake og få ny valp, da smertegrensen går ved 3. 

Skrevet

Vi har tre nå, og jeg kommer nok alltid til å ha enten 2 eller 3 hunder. Jeg syns 2 er greiere, eneste grunnen til at vi har 3 nå er fordi vi ville ha to whippeter slik at de fikk gleden av hverandre. Dvergpinscheren gjør ikke noe utav seg uansett, så er som å ha 2.5 hunder :lol:

Jeg ønsker ikke å ha fler enn 3 hunder, da blir det mer stress enn glede å lufte dem samtidig (uavhengig av hvor fint de går i bånd). Det er viktig for meg at alle hundene kan være med på alt, jeg ønsker ikke et hundehold der jeg må gå separate turer med de forskjellige hundene, det kjenner jeg at er helt uaktuelt. Det er helt på grensen å gå med 3 stk alene, skulle håndtere bånd, bæsjeposer, osv.. Det er ikke vanskelig å gå med dem, men tre hunder i bånd er ganske mye mer styrete enn to. Heldigvis har whippetene båndtrent seg selv, så jeg har kun en som drar i båndet. :P

For min del kommer det også an på rase. Jeg har to whippeter og en usedvanlig rolig dvergpinscher, derfor går det greit å ha 3. Jeg hadde ikke orket å ha 3 lettstressede hunder med høyt aktivitetsnivå. :)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Jeg har to nå, og det trives jeg veldig godt med. Grensa mi går nok her, men mulig jeg blir å overlappe litt i fremtiden ved å ha tre. 

Skrevet

To er maks, har bare en selv men bor jo hjemme hos mamma så det er to stk her. Har hatt to en periode før og jeg har ikke lyst på to som er veldig forskjellige igjen... Hvis jeg skal ha to er det viktig for meg at de trives godt sammen og krever ca det samme. Kjenner meg selv godt nok til at jeg vet det blir bare en tur og at jeg ikke kommer til å dra avgårde på forskjellige ting med en og en hund :P . Kriteriene er også at det skal være greit å gå tur med dem alene, derfor vil jeg heller ikke ha en svær og en liten. Eksempelvis ble Fant redd en gang jeg gikk tur med dem alene i bånd, og det var ganske slitsomt for Mirai tror jeg, som måtte bare henge etter mens jeg prøvde å ha kontroll på Fant. 

Skrevet

3 hjemme er maks, og det er for overlapping i forhold til alder. Har to nå, den eldste blir 10, og da beholder jeg en fra neste kull om det kommer en fin liten tispe. 5 år i mellom er fint sånn synes jeg.

Skrevet

2 stykker er passelig syns jeg, 3 ved overlapping pga alder. Mulig vi kommer til å ha 3 i en periode fra neste år, om det kommer ei tispe i kullet vi planlegger. :) Da er eldstemann 9 år.

Skrevet

En hund er mer enn nok synes jeg. Både fordi jeg ikke har den beste helsen til å gå lange nok turer alltid synes jeg selv. Og fordi hunden min er det motsatte av en flokkhund. Hadde han bodd sammen med andre hunder hadde han nok blitt omplassert pga mistrivsel. Han trives absolutt best som midtpunkt og enehund. :)

Skrevet

Syntes det er vanskelig å si, men Max her må være 4. 

Da skal de være i forskjellige aldre. Hadde ikke orket 3-4 valper nei. 

For min del hadde det også kommet an på om jeg feks hadde funnet en gubbe som også likte å trene hund. Da kunne nok antallet vært Max 6 

Akkurat nå har jeg 2 (3 i perioder) og er fornøyd med det :)

Guest Klematis
Skrevet

Så lenge jeg er alene om ansvaret,så er to maks. Egentlig holder det med en,men jeg har to som utfyller hverandre. Selskap og glede av hverandre har de også,og det var også en grunn til at det ble to.

Skrevet

2. Og de må komme godt overens og ha glede av hverandre.  

Alt over 2 fremstår som pes og at folk orker å ha mer enn en hund hvis de ikke har glede av hverandre er uforståelig for meg.

Det har egentlig lite med at jeg nå har familiehunder å gjøre, jeg har alltid syntes at to stk er akkurat passe. 

Selv om sambo følte han måtte sende ekstra sms og presisere hva han mente når han ba meg kjøpe med møbelhund fra jobb , så trenger han ikke frykte økning i antall hunder i sofaen :P 

  • Like 1
Skrevet

2 er nok :P Men kunne vell greit ha hatt en liten maskothund som ikke krever noe stort :P Har passet en kineser i perioder, og det føles som en halv hund. Hun kunne godt bli med på det jeg gjorde med mine, men hadde ingenting i mot å ligge under dyna hele dagen eller :P 

 

Skrevet

Det kommer an på hundene. Jeg vil ikke ha flere enn at jeg har full kontroll på de i møte med andre folk og hunder, både løse og i bånd. 5-6 store hunder som stormer bort til andre på tur er ikke så kult :P Så 2-3 synes jeg er passe. 3 er egentlig maks pga. plass i bilen, jeg vil ha mulighet til å ha med alle overalt.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...