Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsforsetter 2016


puddellover
 Share

Recommended Posts

Jeg har funnet to helårs nyttårsforsett, for det må jeg jobbe med hele året!

1. Bli en hugger! Jeg elsker folk som gir klemmer, men jeg er veldig klein når det kommer til det selv. Så nå skal jeg ta et grep og bare tvinge meg selv til å gi en masse klemmer i situasjoner jeg syns er kleine. Tilslutt har jeg brutt den barrièren og jeg er blitt en klemmer :D Man blir jo bare glad av å få en klem (stort sett) så jeg skjønner ikke hva det er jeg er redd for :P 

2. Ta med kamera "over alt". Jeg syns det er så mange koselige minner med venner som blir "glemt" fordi jeg aldri tar med kamera. Det er så koselig med minner som er foreviget i bilder. Jeg har lyst til å både ta bilder og filme. Jeg ble spesielt inspirert av en av de internasjonale studentene som var på skolen min i høst som hadde satt sammen en film med masse små snutter fra da hun hadde vært her. Utrolig koselig :ahappy: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av målene i fjor var er av de at jeg skulle prioritere meg selv mer. Det synes jeg at jeg klart bra! Har bare tenkt på hva jeg vil i hele år og det har jeg trengt.

Så neste år skal jeg tenke litt mer på hva andre trenger, spare mer penger enn kun bsu, prioritere ponni som sliter med helsa, ikke spise så mye godteri og være mer sosial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2016 blir et år med mange nye ting :ahappy: 

- skal fortsette å prøve å ha et sprekt og problemfritt svangerskap, det er jo utenfor min kontroll mye av det, men skal ihvertfall komme igang med svømminga igjen og kose meg på turer med Thorvaldsen :) 

- trene hund så lenge formen klarer det :) Hva er ikke så farlig, men han må få bruke hodet mer han der!

- være flinkere med mat! Jeg kan ikke fortsette å ikke spise noe særlig! Så planlegge uka må tilbake :yes: 

 

Sånn, det tror jeg holder. Det blir jo mye i 2016 jeg må godta at jeg ikke kan gjøre noe annet enn å bare henge med på, men skal nå ihvertfall det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt glemt fjorårets forsetter :icon_redface: så jeg tror jeg skal ta det realistisk hva jeg skriver her, for jeg glemmer det vel like fort :lol: 

- Lese mer bøker
- Bli mer aktiv
- Spise sunnere
- Bli flinkere til å lage skikkelige hjemmelagde middager!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsettene jeg burde ha hatt:

- Slutte å røyke
- Spise bedre, dvs oftere, sunnere og mindre sjokolade
- Trene mer
- Være en bedre husmor
- Fortsette fremgangen med angsten min
- Være snillere og mindre rappkjefta
- og en hel haug med andre ting som skal gjøre meg til et bedre menneske

Realistisk forsett:

- Ikke gjøre overnevnte ting verre, med unntak av det med angsten, der har jeg et reelt håp om å fortsette fremgangen.

Jupp, tror det blir den realistiske varianten, gitt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg også må fokusere på å ikke gjøre ting verre.

Men jeg bør

-trene regelmessig igjen, helst kvinne meg opp til å tåle å vise kroppen i svømmebassenget.

-gå ned i vekt igjen (minst 5 kg, helst 10)

-bli snillere med meg selv (fat chance of that...)

-bli flinkere til å stole på folk, det kan jo hende at noen vil meg noe godt

-lese flere bøker

-komme videre i livet mitt for pokker

-bli flinkere til å bruke energien min riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Ingvild skrev:

Bli flinkere til å snakke om følelser og tørre å være mer sårbar. 

Få bedre oversikt over hverdagsøkonomien og planlegge matinnkjøp bedre. 

Fullføre mastergraden min. :) 

Den første der likte jeg. Har hatt det som et mål for meg selv og har faktisk blitt mye flinkere på å kommunisere og tørre å ta opp ting som er vanskelig uten at det føles så kleint eller rart.

Jeg har egentlig ingen forsett, mye av dette er ting som jeg stort sett prøver å endre på hele tiden, men litt ekstra oppmerksomhet på nyåret kan de jo få.

- Flytte. Vestlandet er nok ikke for oss dessverre.

- Gå ned 3-4 kg.

- Fortsette med lange turer.

- Fortsette med og bli enda bedre på å åpne meg. Det er så befriende! 

- Tørre å si nei til ting jeg egentlig ikke har lyst til. Hvorfor kaste bort tida?

- Spare mer.

- Bli flinkere til å gi litt mer ****.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye småting jeg gjerne skulle ramset opp, som økonomi, matvaner, trening og skolegang. De bunner alle i én ting som blir mitt hovedmål for i år, men slenger med et ekstra slik at man har noe å jobbe mot :) 

- Utvikle bedre selvdisiplin

- Gå til Trælsodden (eller tilsvarende) minst 100 ganger i løpet av 2016

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid bare å ha sånne gøyale nyttårsforsetter som å drikke mer vin og danse mer og sånt, og det forsetter litt i den stilen, men med visse andre elementer også:

Levere masteroppgaven min og endelig bli ferdig sosialantropolog

Trene masse styrke og løpe tre ganger i uka

Drikke mer vin

Gå på flere konserter

Spise mindre godteri

Ikke ta med jobben hjem

Omsider få reist til Santorini og Budapest

Ha mer eventyr, magi og opplevelser enn jobb, stress og dårlig vær

Jobbe med innstillinga overfor stedet jeg bor på, kanskje det blir hyggelig å bo her etter et år? 

Etter oppgaveinnlevering: 

Begynne å skrive skjønnlitteratur igjen

Begynne å trene pole igjen ( :jump: )

Bruke mer tid på venner og familie

 

Hundene har jeg ikke dårlig samvittighet over, heldigvis. :) 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine forsetter for 2016: 

- Gå ned ca. 7-10 kg og holde vekta der. Trene mer og spise sunnere (som hvert år). 

- 100 dager uten godteri fra og med i dag.

- Spise mindre kjøtt og mer "glade dyr". 

- Få orden på de ekstremt slitsomme ryggplagene mine - gå aktivt inn for å gjøre det bedre med egeninnsats. 

- Kaste meg mer inn i ukjente ting både i jobb og privat. 

 

Utover det så gjelder det vel alltid å forbedre seg der man kan :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få ut fingeren og faktisk gjøre noe! Har en lei tendens til å utsette ting jeg synes er litt skummelt og da blir det aldri gjort. Jeg må bli tøffere og tørre å gjøre noe selv om jeg synes det er ubehagelig å gå vekk fra det trygge. Må ikke tvile så voldsomt på meg selv og ikke bare kjøre rundt i samme løpet når jeg ikke trives. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...