Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?


Lene_S
 Share

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Cis kvinne. For øyeblikket i et langvarig heterofilt forhold, men føler i grunn jeg er litt bi curios eller pansexuell kanskje?. Har ikke noe sånn videre behov for å definere det egentlig. :P Fremtiden vil vise, eller slik det ser ut nå forblir jeg i dette forholdet livet ut. Så kanskje jeg aldri får vite "hva jeg er" sånn sett. :lol: Viktigste er at man er fornøyd med tingenes tilstand tenker jeg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

Akkurat nå, Eplefe skrev:

Samtidig er det mange trans individer som føler behov for å identifisere seg som nettopp trans. Det er vel litt mer sånn at du er det du identifiserer deg som, og jeg stiller absolutt ingen spørsmål om et trans individ er det kjønnet de identifiserer seg med, men det er jo en grunn til at man begynte å benytte cisbegrepet og, for før så kalt folk dem bare "normale" eller "folk som er det kjønnet de er født med" eller lignende. Hvis noen som er trans ser på det som en ting som blir avsluttet når de har gjennomført kjønnskorrigerende behandling så er det fint for dem, men det er ikke en gang alle som er trans som ØNSKER kjønnskorrigerende behandling, de ønsker å bli akseptert for kjønnsidentiteten sin selv om de ikke ønsker å "se cis ut". Dette er en ting blant annet Luca har skrevet mye om.

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

smålig forvirret her, i hvilke tilfeller brukes cis?

brukes det om alle som føler seg mentalt som sitt fysiske kjønn? eller brukes det kun om mennesker som også har en preferanse for det samme kjønn i partnerforhold?

Cis har ingenting med seksuell legning å gjøre, det går kun på kjønnsidentitet. Så man kan være cis hetero, eller cis lesbe/homse, eller en av en million andre definisjoner av legning. Det er nok vanligere å poengtere cis dersom man har andre legninger enn hetero, streite folk har sjelden det samme behovet for å definere sitt kjønn ;) 

1 time siden, Pixie skrev:

Fikk forresten høre her om dagen at jeg ikke er bi siden jeg er samboer med en mann. Dermed er jeg hetero men prøver å gjøre meg interessant. 

Of course, andre vet jo naturligvis mer om dine preferanser enn deg selv /sarkasme. Jeg har møtt flere enn noen få hevede øyebryn når jeg nevner et eller annet snasent mannfolk, i og med at jeg er veldig godt gift med en kvinne. Jeg faller mellom stolene i mange folks verden, for jeg passer ikke inn i de to mulighetene folk flest tror finnes. Hvis jeg på død og liv må definere meg selv, så har jeg valgt meg "biseksuell lesbe", fordi jeg tiltrekkes av menn også, men forelsker meg kun i jenter. Den er litt vrien for en del å svelge, men dem om det. Jeg sier om Ole Brumm: Ja takk, begge deler :D 

36 minutter siden, SFX skrev:

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

Som skrevet tidligere, så synes jeg dette med kjønn og identitet er veldig fascinerende, og jeg leser og ser dokumentarer om temaet stadig vekk. Og nettopp derfor prøvde jeg i pollen å få med et godt utvalg av de kategoriene som ikke faller innenfor de tradisjonelle. Dessverre så det klin umulig å få med alle muligheter, det finnes jo omtrent like mange definisjoner som det finnes folk. Og hvorfor skulle det ikke være sånn? Ingen av oss er kliss like, og i det private liv kan vi definere oss akkurat som slik det føles mest rett. Dessverre er det litt vanskeligere for det offentlige, for der må man ha et sett faste rammer. De kan helt klart utvides noe, til å inkludere flere hovedgrupper, men definisjonene skal også forstås, og det vanskeliggjør det å bruke egne definisjoner. 

Hvor makten ligger? Vel, jeg vil si den ligger der du velger å plassere den. Dersom du velger å gi samfunnet makten til å frata deg din forståelse av deg selv, så har du gitt vekk makten over ditt eget liv. Hva som står på enkelte skjemaer og offentlige registre, det burde ikke påvirke deg og ditt syn på deg selv. Hvem du er som person endrer seg ikke med et skjema ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snøfrost skrev:

blir like dumt som når folk forteller meg at jeg er litt bi, enten jeg vil eller ikke for det er alle har en eller annen halvgod forskning vist (jeg er klar over forskningen, og er ikke enig i at resultatene på et såpass geografisk snevert og såpass tynt grunnlag kan generaliseres.). Jeg føler meg så overhodet ikke bi! aldri gjort, og føler jeg med stor sikkerhet kan si at jeg aldri vil.

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Kan det være panseksuell eller omniseksuell hun kaller seg?

Sier seriøst venninna di det til deg? Jøsses, den var ny, i hvert fall den veien. Er jo vanligvis vi som er litt skakke og skeive som får slengt etter seg. Ikke jeg personlig, har aldri hørt sånt tull, jeg, men så har jeg selektiv hørsel ;) Like dust uansett hvilken vei den frasen peker. Var jeg deg, ville jeg smelt tilbake med noe like tåpelig, type "hvordan vet du at du ikke er dendrofil? Det kan jo være du bare ikke har møtt det rette treet ennå!" :P  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kaller seg ingenting egentlig, hun sier at det bare personligheten som teller og at kjønn ikke betyr noe for henne. Det er ikke en "ekkel" diskusjon vi har altså, om det virket sånn. Det er mer på det planet at hun ganske plutselig oppdaget at hun kunne falle for begge kjønn så lenge personligheten var rett, så hvorfor kan ikke det da gjelde for meg også? Kanskje jeg bare ikke har møtt den rette jenten? Jeg har jo ikke noe annet svar tilbake (men om vi snakker om det igjen en gang kan jeg jo nevne ditt eksempel :lol:), jeg vet at jeg er hetero fordi jeg bare vet det :P Jeg tiltrekkes av svært få gutter/menn, og har vært (og er fremdeles) forelsket en gang. Men likevel har jeg alltid visst at jeg liker motsatt kjønn. Rart med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

Da er vi to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de sluttet med sin, sinhin, sinhinhin og de definisjonene der? *husker vagt fra studiet for over ti år siden*

Hin er alternativet til hun og han. Men har ikke hørt noen bruke det i praksis. Når folk i skeive sammenhenger er usikker (skriftlig) blir det bare h*n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, rosinbolle skrev:

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er viktig med likestilling, og det er synd at guttesiden i lekebutikken er blå og tøff mens jentesiden er rosa og søt. Men jeg håper fokuset snart kan gå vekk fra kjønn og kjønnsforskjeller/likheter til heller å gå over på individ og mangfold. For det er generelle forskjeller på jenter og gutter, det vil en aldri komme bort i fra. Om det blir mer fokus på individ fremfor kjønn, så blir det kanskje litt enklere for de barna som faller utenfor de klassiske boksene å være seg selv. Per i dag er det nok ganske akseptert at jenter velger leker fra guttesiden, men jeg vet ikke hvor enkelt det er å være guttebarn og gå bort til den rosa hyllen og velge seg en dukke.

Selv scorer jeg nesten fullt på mannlig hjerne på disse testene angående kvinnlig/mannlig hjerne. Som barn lekte jeg leker som er typiske for guttebarn, lekte ikke med dukker, valgte leker fra guttesiden, brukte aldri kjole/skjørt, alltid hatt flest guttevenner, osv. Jeg vokste opp med storesøstre som begge var rosa, hestejenter, så jeg har absolutt hatt mulighet til å bli påvirket i hjemmet i den retningen. Men jeg er definitivt født i rett kropp likevel. Veldig glad jeg ikke er født i en guttekropp, for jeg er helt klart jente i hodet :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et interessant tema syns jeg! Jeg selv er jente/kvinne/kjerring. Men lite jentete interesse. Altså, når jeg var liten lekte jeg mye heller med biler enn f.eks dukker. Men jeg lekte med dukker også altså. Men aller best likte jeg å leke med kosebamser som var dyr! :D Eller andre type figurer som var dyr. Sånn ellers var/er jeg lite opptatt av sminke (begynte vel ikke med det før VGS, men det har aldri vært noe krise for meg å gå uten), hater kjoler/skjørt, spesielt når jeg var liten(kan gå i det ved spesielle anledninger, men til bryllupet jeg var på i høst kjøpte jeg meg dress fremfor kjole f.eks) og har flere store, baggy klær enn trange tights og singlets.

Men jeg er ikke i tvil; jeg er jente og føler ikke for å bytte kjønn liksom (av ren nysgjerrighet, er det dette som er såkalt "tomboy"?). Jeg utpreger mer jente enn gutt, men jeg er ikke typisk jentete.

For å få det inn med teskje, er jeg en såkalt cis da? :P Skjønte jeg det riktig?

Forøvrig er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av definisjon, og jeg respekterer andre uansett sånn sett. Moren min har alltid vært åpen og respektfull i forbindelse med dette, så er liksom oppvokst med det (hatt filletanter som er lesbiske osv). Broren min har en guttekjæreste (hva han definerer seg som er jeg ikke heelt sikker på, men føler ikke for å skrive det her uansett så). Hvis jeg f.eks noen gang skulle fått en sønn, og min sønn vil kle seg i prinsessekjoler og ønsker seg dukker vil jeg ikke stå i veien for dette. Det er synd at det er så enkelt for jentebarn å kle seg i spiderman-drakt, men vanskeligere for guttebarn å kle seg i Elsa-drakt. Jeg håper også på et mer fokus på individer. Vi kommer som sagt aldri bort fra generelle forskjeller mellom gutter og jenter, men hvis guttungen vil være prinsesse så skal han få lov til det!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er veldig interessant. Guttene mine er opptatt av biler, båter og anleggsmaskiner og jeg kan ikke forstå hvor det kommer fra om ikke det kommer fra dem selv. Jeg og faren har vært opptatt av å ikke dytte i noen retning og prøve å sørge for at de får være de de er, uten å bli for mye påvirket av kjønnsroller. 

Jeg kryssa forøvrig i det siste alternativet i pollen, for jeg vet da pokker :P Føler meg ikke som noe. Noe jeg aldri har sagt høyt :aww: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday og @Elisabeth00 Jeg tror faktisk de har sett lignende tendenser blant menneskelignende aper, hankjønn leker mer "utagerende" og vil gjerne leke med "gutteleker", mens hunkjønn raskere startet med ulike omsorgsleker. Og der kan man jo ikke akkurat tenke at menneskekultur er med i bildet. Må finne igjen den kilden. Hadde jo med sånne her ting på avhandlinga jeg skrev, utrolig spennende tema ihvertfall!

____

Er forøvrig jente her og.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...