Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

5 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Vad finns det mer för skräp i kulisserna? Att det är en del hjärtproblem ute och går har jag fått med mig... Är det det du syftar till eller det finns mer? Hälsningar hon som vill veta mer.

Ja du, si det. Det dukker opp litt både her og der av ymse greier de blir syke og/eller dør av, så stopper det ofte der. Ikke mange tilfeller, men nok til at iaf jeg blir skremt. Hjerter ja, men også noe autoimmunt bla. Det blir for mye å gå i detalj her. 
Noen er veldig dedikerte og forsøker finne årsaker, sjekker og tester individene sine, leter bakover for å fine simulare hendelser etc, mens andre igjen bare "aksepterer" at den ble syk/døde. Jeg mener ikke at man skal teste og sjekke for absolutt alt som finnes, men har man et tilfelle som er litt grums syntes jeg første bud er å forsøke finne ut mer om dette OG spre infoen videre samt ta høyde for dette i sin videre avl. Dessverre er det i mitt hode for mange som ikke tar dette alvorlig og bare lar det passere i stillhet. Mange ønsker ikke gå ut med evt info da det dessverre kan føre til sladder og drittprat og det orker de ikke og er av den mening at man får spørre om man lurer på noe og da får man svar. Men det er jo litt vrient å spørre om noe man ikke vet noe om tenker jeg. Og noen bryr seg ikke. Pr nå er saluki en relativt frisk rase og vi ønsker beholde den sånn. Men det fordrer at man tar tilfeller alvorlig så det ikke utvikler seg.
Vi har en flott verdens-omspunnet database på saluki hvor eiere kan legge inn funn, sykdommer, diagnoser, dødsårsak etc etc, men dessverre er det for mange som ikke gjør det, bla pga over nevnte "fare" for drittprat. Jeg har oppdatert alle mine og har gjentatte ganger oppfordret til at andre gjør det samme. Det er ikke gøy som oppdretter å oppleve både miste egen hund og også en valpekjøpers hund i en fæl sykdom (i mitt tilfelle DCM), grusomt er det faktisk, og derfor er det så viktig å lære av sine "feil" og ta de forhåndsregler man kan. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

Guest Christine
17 minutter siden, Krutsi skrev:

Vi er liksom på det nivået at ene whippeten her tror faktisk det er normalt å bli tegnet på, så hun står helt rolig.. Så i går oppdaget jeg grønne "fartsstriper" på henne etter min søte lille virvelvind hadde tydeligvis lekt seg litt med tusj :P 

Haha! Sett flere bilder av hunder med forskjellige farger på "Sh*t my kids ruined" :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Is overalt, Talli er hele 2!!!!!! kg for tung, og jeg fikk ikke lov til å gjøre annet enn å gå rolig tur etter kiro time i dag. Right, det betyr sitte inne det og håpe isen forsvinner :P Med mindre jeg kjøper piggsko til bikkjene så blir det fort litt vridning og spinning av kroppen på dette føret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Tøfflus skrev:

Ja du, si det. Det dukker opp litt både her og der av ymse greier de blir syke og/eller dør av, så stopper det ofte der. Ikke mange tilfeller, men nok til at iaf jeg blir skremt. Hjerter ja, men også noe autoimmunt bla. Det blir for mye å gå i detalj her. 
Noen er veldig dedikerte og forsøker finne årsaker, sjekker og tester individene sine, leter bakover for å fine simulare hendelser etc, mens andre igjen bare "aksepterer" at den ble syk/døde. Jeg mener ikke at man skal teste og sjekke for absolutt alt som finnes, men har man et tilfelle som er litt grums syntes jeg første bud er å forsøke finne ut mer om dette OG spre infoen videre samt ta høyde for dette i sin videre avl. Dessverre er det i mitt hode for mange som ikke tar dette alvorlig og bare lar det passere i stillhet. Mange ønsker ikke gå ut med evt info da det dessverre kan føre til sladder og drittprat og det orker de ikke og er av den mening at man får spørre om man lurer på noe og da får man svar. Men det er jo litt vrient å spørre om noe man ikke vet noe om tenker jeg. Og noen bryr seg ikke. Pr nå er saluki en relativt frisk rase og vi ønsker beholde den sånn. Men det fordrer at man tar tilfeller alvorlig så det ikke utvikler seg.
Vi har en flott verdens-omspunnet database på saluki hvor eiere kan legge inn funn, sykdommer, diagnoser, dødsårsak etc etc, men dessverre er det for mange som ikke gjør det, bla pga over nevnte "fare" for drittprat. Jeg har oppdatert alle mine og har gjentatte ganger oppfordret til at andre gjør det samme. Det er ikke gøy som oppdretter å oppleve både miste egen hund og også en valpekjøpers hund i en fæl sykdom (i mitt tilfelle DCM), grusomt er det faktisk, og derfor er det så viktig å lære av sine "feil" og ta de forhåndsregler man kan. 

Så kort sagt är det delvis samma cirkus i Salukimiljön som i så många andra raser. Mörkning och hysch hysch. Trist!
Du skall ha tack för att du tog dig tiden att svara. Jag har nämligen funderingar på saluki framöver, det är mååånga år dit men efter att själv ha åkt på en jättesmäll när jag köpte min första hund (sheltie) tänkte jag vara ute i god tid den här gången och verkligen försöka sätta mig in i rasen. Det är spännande men också lite svårt eftersom det verkar vara en relativt liten ras så det vimlar ju tex inte av forum för speciellt intresserade ( inte vad jag lyckats finna än så länge i vart fall).
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tøfflus skrev:

Ja du, si det. Det dukker opp litt både her og der av ymse greier de blir syke og/eller dør av, så stopper det ofte der. Ikke mange tilfeller, men nok til at iaf jeg blir skremt. Hjerter ja, men også noe autoimmunt bla. Det blir for mye å gå i detalj her. 
Noen er veldig dedikerte og forsøker finne årsaker, sjekker og tester individene sine, leter bakover for å fine simulare hendelser etc, mens andre igjen bare "aksepterer" at den ble syk/døde. Jeg mener ikke at man skal teste og sjekke for absolutt alt som finnes, men har man et tilfelle som er litt grums syntes jeg første bud er å forsøke finne ut mer om dette OG spre infoen videre samt ta høyde for dette i sin videre avl. Dessverre er det i mitt hode for mange som ikke tar dette alvorlig og bare lar det passere i stillhet. Mange ønsker ikke gå ut med evt info da det dessverre kan føre til sladder og drittprat og det orker de ikke og er av den mening at man får spørre om man lurer på noe og da får man svar. Men det er jo litt vrient å spørre om noe man ikke vet noe om tenker jeg. Og noen bryr seg ikke. Pr nå er saluki en relativt frisk rase og vi ønsker beholde den sånn. Men det fordrer at man tar tilfeller alvorlig så det ikke utvikler seg.
Vi har en flott verdens-omspunnet database på saluki hvor eiere kan legge inn funn, sykdommer, diagnoser, dødsårsak etc etc, men dessverre er det for mange som ikke gjør det, bla pga over nevnte "fare" for drittprat. Jeg har oppdatert alle mine og har gjentatte ganger oppfordret til at andre gjør det samme. Det er ikke gøy som oppdretter å oppleve både miste egen hund og også en valpekjøpers hund i en fæl sykdom (i mitt tilfelle DCM), grusomt er det faktisk, og derfor er det så viktig å lære av sine "feil" og ta de forhåndsregler man kan. 

Når man så reaksjonene som kom frem på helseundersøkelsen så forundrer det meg ikke en milimeter. :(

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente utstilling med Iben ista! Note to self: tren jevnt og trutt fremover!! Vi var tilbake på stadie 0 i dag. Fikk så vidt ta på beina hennes osv osv.. så nå blir det litt trening hver dag frem til MyDog :) Tar meg selv i å dagdrømme om at Iben kanskje kan klare å få det svenske certet, eller tilogmed med bli BIR/BIM ?

Også en ting til.. snubla over en oppdretter i det store utland som siden år 2000 har hatt 118 kull. Det toppa seg med 14 kull i 2014. Og tre av mange tisper har hatt opp til 7 kull, der den ene hadde 7 kull fra 00-06 :o

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12392044_10156219587810136_2697034978180

Jeg har fått meg elbil!

Den er helt glasert av is, så jeg har satt en oljeovn inn i bilen i håp om å tine den fra innsiden og ut - jeg får kun opp bakluka... Egentlig skulle jeg dratt cirka nå, for å levere søppel på dynga, kjøpe nye deler til vedovnen, handle de to siste julegavene, poste julegaver og julekort, levere et par gaver personlig, og deretter julebord. Den lista kortes ned mer og mer, og akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal dra på julebord en gang, om det fremdeles er glatt. Hjullageret er i ferd med å gå på bilen, jeg har dårligere styring på tørr asfalt, så jeg vil ikke gamble på isen.

Også er jeg litt skuffa, for jeg var ikke klar over at livsforsikringen opphører når hunden har passert åtte år. Jeg synes det var teit, for jeg hadde i grunnen tenkt at de pengene jeg fikk igjen etter X'en skulle gå til å importere sæd til Foenix eller et barnebarn... Ikke at det hjelper en dritt, jeg ville mye heller hatt X'en enn pengene og nye barnebarn/oldebarn, men det er litt surt når jeg hadde "disponert" pengene og trodde hun hadde forsikring enda. Jeg må sjekke om andre selskap har livsforsikring lenger enn til åtte år, jeg synes det var kort tid. Derimot er jeg positivt overrasket over at forsikringen dekker avlivning og kremasjon inntil en viss sum - jeg tenkte at det er sånt en betaler selv. Jaja, egentlig ubetydelige greier, når jeg heller ille hatt henne.

I natt fikk jeg fire påminnelser om hvor forskjellig datteren er fra sin mor. Hvis X'en måtte ut på natta, satte hun seg ved døra, og knurrebjeffet dypt i magen sakte og taktfast, så ble det mer bjeffing enn knurring om jeg var for treig. Og var jeg treig nok, gjorde hun selvfølgelig det hun måtte rett foran døra, så det ble enda vanskeligere å tørke opp (nå høres det ut som om det skjedde stadig vekk, men det var nå mønsteret hennes). Mens datteren i natt fire ganger sto i senga på fire stive bein, peste febrilsk, klynket sånn hvinende, og hadde hodet bak gardina for å titte ut (trodde hun at hun kunne komme seg ut fra annen etasje? Skulle hun ta brannstigen?) Og da har jeg lært at best før-datoer på visse tyggeting gir dårlig mage når det har gått over et år... Stakkars lille, men hun fikk jo sagt fra. Og suttet zoolac rett fra tuben, akkurat som mamma'n sin. Jeg kan ikke huske sist Foenix var dårlig i magen, mens X'en kunne være litt mer sensitiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Sbtlita skrev:

Også en ting til.. snubla over en oppdretter i det store utland som siden år 2000 har hatt 118 kull. Det toppa seg med 14 kull i 2014. Og tre av mange tisper har hatt opp til 7 kull, der den ene hadde 7 kull fra 00-06 :o

Det er ikke en oppdretter, det er en valpefabrikk :aww: 

@SFX mener Gjensidige sin opphører når hunden er 10, men en gradvis redusert utbetaling etter 7 år. Ikke helt sikkert, men innbiller meg det...

 

Hjemme fra julelunsj på jobb. Nå gjenstår bare avslutning med elevene i morgen, så er det ferie :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Sbtlita skrev:

Trente utstilling med Iben ista! Note to self: tren jevnt og trutt fremover!! Vi var tilbake på stadie 0 i dag. Fikk så vidt ta på beina hennes osv osv.. så nå blir det litt trening hver dag frem til MyDog :) Tar meg selv i å dagdrømme om at Iben kanskje kan klare å få det svenske certet, eller tilogmed med bli BIR/BIM ?

 

Også en ting til.. snubla over en oppdretter i det store utland som siden år 2000 har hatt 118 kull. Det toppa seg med 14 kull i 2014. Og tre av mange tisper har hatt opp til 7 kull, der den ene hadde 7 kull fra 00-06 :o

 

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

 

 

Fransimo Bohemia? Hun har eksportert div antall valper til Norge og...

Ikke tren hver dag så Iben blir lei igjen nå da :)  Det er ikke umulig at hun fikser det svenske certet, første certet Tuva tok var på My Dog i juniorklassen, hun ble også beste tispe, det var kult det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Line skrev:

 

@SFX mener Gjensidige sin opphører når hunden er 10, men en gradvis redusert utbetaling etter 7 år. Ikke helt sikkert, men innbiller meg det...

Takk, jeg også innbilte meg at de dekket mer enn åtte år - jeg vet mine foreldre brukte dem i alle år, men de hadde hund før Agria var så etablert her. 

Det er kaldt i stua når oljeovnen står i bilen, så jeg får kle på meg mer mens vedovnen gjør jobben sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har fått bryne seg på å møte fremmede i dag, hadde svigerfar som valpepasser siden jeg måtte til Gjøvik et par timer før gubben kom hjem fra jobb. Det gikk aldeles strålende :-) Han har såvidt hilst på svigerfar før, men søstra til sambo var også med og hun var helt ny. De er jo hundevante og hun syns "bebier" er bare stas, så de hadde skikkelig kosa seg inne :-) 

Er egentlig bare glad for at vi begge kom oss hjem i dag. Gubben måtte sette igjen bilen på jobb, piggfritt holder ikke med underkjølt regn. Biler og lastebiler ligger strødd langs veiene, stygg busskræsj med skolebuss, deler av sentrum avstengt pga farlig glatte veier. Jeg fatter ikke at jeg kom meg ned til sentrum uten brodder, men det var med livet som innsats. All julegaveshopping måtte utgå, måtte bare dra hjem da jeg fikk skyss siden alle busser er innstilt. Nå går vi ikke ut mer før det slutter å være livsfarlig. Har kjøpt brodder da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SFX skrev:

Takk, jeg også innbilte meg at de dekket mer enn åtte år - jeg vet mine foreldre brukte dem i alle år, men de hadde hund før Agria var så etablert her. 

Det er kaldt i stua når oljeovnen står i bilen, så jeg får kle på meg mer mens vedovnen gjør jobben sin.

Dødsforsikringen blir redusert med 20% ved hovedforfall det året hunden fyller 7 år ("flaks" for meg at både Tuva og Trym er født tidlig januar, mens Vigdis er født i slutten av desember, hovedforfallet mitt er i november) og det bortfaller helt ved hovedforfall det året hunden fyller 10 år. Så jeg har nesten livsforsikring til Trym og Tuva er 11 år, men Vigdis rekker ikke å bli 10 år før den bortfaller.

Jeg har tatt på meg julegenseren min, jeg var den eneste som hadde "pyntet" meg sånn på jobb, det er for dårlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme etter årets siste undervisningstimer, bare litt julematspising i morgen, så er det ferie. :banana-santa:

Tenkte å shoppe litt etter jobb, men du verden så vondt jeg har i beina for tiden. Sant det henger sammen med forkjølelse ja, ikke artrose? Det blir helt bra snart. :aww:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vondt i kroppen, vondt i halsen, uvel..deler symptomer med flere kollegaer, og nå begynner folk å bli syke. Jeg har ikke tid til å bli syk nå.

Men, dagens gode nyhet er at eksamenskarakteren på videreutdanningen var strålende. Så jeg er meget fornøyd med meg selv.

Prøvde å gå tur med T og B, men lille Timmiansen får nesten ikke puste når vi er ute. Så fort han prøvde å gå selv kom snorkelydene, han satt på armen min et stykke, og kom med små snøftelyder, og da synes jeg ikke det var forsvarlig å ha han ute lenger. 

Det var såpeglatt med snø oppå isen på jordet til naboen, så ikke engang mine supre brodder gjorde nytten. Det var bare å snu og få lille Timmy hjem igjen. Problemene gav seg heldigvis med en gang han kom inn i varmen, og nå ligger han fornøyd og gnager på en oksemuskel i huset sitt.

Og Bizi er meget frustrert over å ikke få løpe løs. Hun synes det er veldig dårlig gjort, og tenåringen vil så veldig gjerne løpe, rase fra seg og herje. Men, min kjære lille jente, du må vente til du er frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Krutsi skrev:

Vi er liksom på det nivået at ene whippeten her tror faktisk det er normalt å bli tegnet på, så hun står helt rolig.. Så i går oppdaget jeg grønne "fartsstriper" på henne etter min søte lille virvelvind hadde tydeligvis lekt seg litt med tusj :P 

Tror virvelvinden bare mente at whippeten trengte å bli brindel :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Snoffe skrev:

Tror virvelvinden bare mente at whippeten trengte å bli brindel :aww: 

Mhm.. Det er liksom ikke første gang sånt skjer :lol: 

hun sto og tegna på rottisen med lilla tusj dagen før utstilling.. Aldri vært så glad for mørk hund i hele mitt liv :lol: 

nå høres det kanskje ut som at vi har null kontroll.. Og det er kanskje sant innimellom :P men det hender seg at fokus på lille virvelvind skifter raskere enn mamman henger med.. Særlig når de dumme hundene står ved siden av :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krutsi skrev:

Mhm.. Det er liksom ikke første gang sånt skjer :lol: 

hun sto og tegna på rottisen med lilla tusj dagen før utstilling.. Aldri vært så glad for mørk hund i hele mitt liv :lol: 

nå høres det kanskje ut som at vi har null kontroll.. Og det er kanskje sant innimellom :P men det hender seg at fokus på lille virvelvind skifter raskere enn mamman henger med.. Særlig når de dumme hundene står ved siden av :lol: 

Haha :lol: 

Vurdere å kjøpe tusjer som man kan vaske vekk :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...