Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, Arthur forguder barn! Også små barn, og er veldig flink med dem. Følger selvfølgelig nøye med og viser hvordan de klapper/hilser. Alle ungene i nabolaget er fast inventar i hagen vår, Arthur elsker det :)  Jeg, ikke alltid :P Jeg er alltid er ute med dem og av og til orker jeg ikke å preike med 5 unger i 20 minutter :P 

  • Like 2
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

Skrevet

Ja det får de alltid :) Synes bare det er hyggelig jeg og frøkena her er veldig rolig så endel unger som er litt skeptisk til hunder har våget hilse på når ser hvor rolig hun er.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kommer ann på situasjonen. Elvis som er eldst er ikke superbegeistrert for barn, men kan takle dem greit liksom, så sant de oppfører seg. Kiska er jeg mer skeptisk til fordi hun er en voldsom hund. Kommer HELT ann på hvordan ungen (og foreldrene) er.

Skrevet

Pluto ja, Bjørn nei. Pluto elsker alt og alle og Bjørn liker best å være i fred. De fleste kommer bort og spør om de kan klappe den lille hunden (Bjørn) så sier jeg nei, men du kan godt klappe han store. Da løper de avgårde. :lol: Veldig forståelig, altså, han er jo ganske stor. 

Skrevet

Jeg er litt opp og ned. Jeg synes ofte det er litt styr om barn skal hilse, så hvis vi skal et sted så sier jeg som regel nei. Blitz elsker folk, både små og store, men hun er fryktelig hoppete og skal slikke og nusse og vet egentlig ikke helt hvilket bein hun skal stå på når hun treffer folk, så jeg pleier å holde henne i selen og holde henne nede når folk vil hilse. Egentlig så opplever jeg helst bittsmå barn(etpar år gamle) og voksne som ikke spør. Litt eldre barn pleier å spørre først. Voksne har som oftest et skikkelig "hilsetryne" så det kommer jo ikke som noe overraskelse når de setter seg ned. Spør det først, så passer jeg på at de ikke blir overfalt, spør de ikke og bare setter seg ned så synes jeg de fortjener å få en happy rakett i nesa :P 

Med Nemi så er hun i utgangspunktet ikke interessert i mennesker. Hun synes ikke det er direkte ekkelt, men hun er ikke spesielt interessert i å hilse på fremmede. Det kan være litt kult om de snakker med pipestemme og gjør seg litt spennende, men det er det ikke så mange som gjør. Spør folk om de kan få hilse så sier jeg at de gjerne må prøve, men det er tvilsomt at de får noe respons :P  Siden hun er schäfer og "skummel" synes jeg det er fint at barn kan få en fin opplevelse med en slik hund, og barn er som regel fornøyd bare de får stryke litt på henne, så da pleier jeg å ha en håndfull godbiter, ber henne stå i ro og trener litt kontakt med ungene klapper på henne. De gangene jeg tar meg tid til det. Som oftest passer det best når vi går en tur i skogen eller andre steder hun går løs. Går hun i bånd så skal vi som regel noe.

Har jeg med begge to alene på tur, sier jeg som regel nei, fordi det blir litt mye å holde styr på. Med en hund som elsker alle og en som mener fremmede er under hennes verdighet :P 

Skrevet

Vi fikk dette spørsmålet i dag da det kom en mor med smårolling i barnevogn på bussen. Keo får ikke hilse på folk på bussen fordi neste busstur kan bli meeeget slitsomt, i tillegg satt han innklemt mellom beina mine. Jeg sa "nei, han får ikke hilse på bussen, han blir bare så veldig sosial av seg" da moren spurte, jeg sa nei når ungen likevell stakk seg frem til Keo. Moren reagerte med å småkjefte på ungen at neste gang blir han bitt i ansiktet. Hun virket ikke bekymret, men brukte det som taktikk for å få ungen til å la Keo være. Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Skrevet

Kovu er glad i og trygg med barn, og får stort sett hilse hvis de spør. Odin får hilse hvis han vil, men blir fort litt stressa, han synes de er masete, etter en litt slitsom opplevelse som valp. Han trekker seg unna heldigvis, og har aldri vist tegn til å true barn, men viser med kroppsspråket at han ikke trives om det blir for mye.

I forrige uke møtte vi en barnehage på 15 unger som ville hilse. De virket spesielt trygge på hunder (muligens en konsekvens av å være utebarnehage i Grefsenkollen?) så jeg sa ja, og fulgte godt med Odin. Begge hundene var omringet av unger som klappet og klødde, og begge koste seg. Jeg var veldig stolt av Odin da. Etter noen minutter så jeg at Odin var lei, så jeg sa at han var ferdig, mens de fikk kose litt til på Kovu før vi gikk hjem.

Skrevet
58 minutter siden, maysofie skrev:

Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Skrevet
4 minutter siden, Perfect Image skrev:

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Fordi ungen satt resten av turen og var redd for hunden min, samt delte høylytt med den folkefulle bussen at han Keo kom til å bite han i ansiktet. 

Skrevet
2 timer siden, Mud skrev:

Jeg prøver stadig å skremme vettet av A i mine forsøk på å holde han i live, men det fungerer dårlig :P 

 

Så det du sier egentlig er at du sliter med å holde A i live? O.o *flire*

Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så det du sier egentlig er at du sliter med å holde A i live? O.o *flire*

Det er overraskende lite selvoppholdelsesdrift i små gutter! Jeg er oppriktig forbauset at det ikke er større svinn med så mange sløve foreldre :aww: 

Sønnen min har prøvd iherdig på å drukne,  brekke nakken, bli påkjørt,  sette ting i halsen etc siden han ble mobil . Jeg må være streng på daglig basis faktisk, og jeg er ikke veldig hysterisk.  Bare det at man ikke løper i glatte trapper med tannbørste i munnen er tema hver.eneste. dag....*sukk* 

  • Like 3
Skrevet

Koda elsker mennesker, uansett størrelse og alder, så de som vil, får hilse. Men er det barn, holder jeg godt i ham, slik at han ikke får muligheten til å kaste seg lykkelig over dem og rive dem overende i all sin iver. [emoji28]

Skrevet

Som regel nei. Hvorfor? Fordi jeg som regel går med 3stk og de hilser ikke nødvendigvis pent :-P de er superglad i folk og barn og jeg har bare 2 hender så jeg vil ikke risikere at 3 hunder velter dem!!

Dersom jeg bare går med 1 eller 2 så får de lov av og til forutsett at de faktisk spør først og at jeg har tid/lyst :-)

Skrevet

Som regel ja. Barn som er flinke og spør må belønnes, synes jeg :) Frøkna er også veldig flink til å signalisere når hun synes det er nok (jenter er hun ikke så glad i, det blir litt mye "whiiiii åååå såå søøt!", gutter er mer avbalansert så de liker hun bedre).

Å, kom forresten på en helt syk opplevelse her da frøkna var unghund. Hun er jo ikke veldig stor (drøyt 5kg), og da så hun nok ekstra valpete ut. Skulle passere et par med barnevogn, da faren (uten å si så mye som et ord til meg) går bort til frøkna, løfter henne opp og putter henne nedi barnevogna! Jeg blir fortsatt litt sjokkskadet av å tenke tilbake på det.

Skrevet

Ja, hvis ungene spør får de som regel hilse. Hunden min er veldig glad i folk og barn, så det er bare hyggelig :) Han er ganske stor da, så små barn pleier helst å se på ham på avstand mens de peker. Store barn går all in og skal superkose...

Skrevet

De får som regel hilse. Hunden blir glad for å hilse på barn hun kjenner. Hun er mer likegyldig til fremmede barn, men synes det er greit å bli klappet likevel. (Fremmede voksne er derimot alltid spennende). Jeg har også stor hund så det er som regel litt større barn som spør om å få hilse.

Skrevet

Nei, de får ikke hilse. 

Hvorfor ikke? Fordi det vil alltid være mitt ansvar om det skulle skje noe, og jeg vil ikke sette min hund i den situasjonen heller. I tillegg er han voldsom og ikke kjempe glad i barn. Han reagerer også på folk som er redd hunder eller oppfører seg unormalt. 

  • Like 1
Skrevet

Traff noen barn her for noen dager siden som høflig spurte om de fikk hilse på Eine (jeg blir stadig like imponert over hvor høflig ungene her er, det er noen voksne som kunne ha lært av dem!). Hun ene spør: "Stemmer det at tennene til hundene er giftige?" og mens hun ser på halen: "Hva betyr det at den... *leter etter ord* veiver sånn med den? *peke på*" :lol: Var jo fint å kunne bidra med litt opplysninger :ahappy:

Skrevet (endret)

Jeg lar noen få barn hilse på hunden min. Om de spør først og de virker rolige og foreldrene er tilstede så svarer jeg at de kan få hilse om hunden min har lyst. Hun er som regel ikke interessert, hun bare overser de og later som ingenting og da synes jeg hun skal få slippe. 

 

Edit: De siste månedene har hun ikke fått hilst på noen barn da hun har hatt en del smerter i benet og jeg er redd hun skal få dårlig erfaring med barn

Endret av Maries
Tilleggsinfo

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...