Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du barn hilse på hunden din?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Inspirert av tråder om barn og hund så spør jeg; lar du fremmede barn du møter på tur hilse på hunden din?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Der jeg bodde før var det mange barn i boligfeltet og jeg lot de nesten hver gang hilse på mine to hunder. Var en del utenlandske barn der som var redd men etterhvert turte de å hilse på hundene. De så at andre barn hilste på og de tødde opp etterhvert de også. Her jeg bor nå treffer jeg skjeldent barn så ikke noen problemstilling. Jeg er veldig positiv til å la barn hilse på hundene mine så lenge jeg har greie hunder. Tenker at det er bra for barna å hilse på hunder (de må spørre først) og ser på det som litt "oppdragelse" og snakker litt om hunder, hvorfor hunden gjør sånn og sånn og lager en koselig stund ut av det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

Stort sett ikke med frøkna jeg har nå. Hun bryr seg ikke særlig om barn, og ønsker ikke hilse på de (men aksepterer det om det skjer, uten særlig innlevelse). Når unger får hilse på henne virker de stort sett litt skuffa overat hun ikke bryr seg mer om de også.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nej, inte om inte föräldern är närvarande. Så överbeskyddande som en del föräldrar är tar jag inte risken att någon av hundarna råkar lämna så mycket som ett smutsigt tassavtryck på en främmande unge.
Är föräldern närvarande och ger ett relativt stabilt intryck så kan barn få hälsa på mina hundar, men då först efter att jag gett besked att hundarna kan få för sig att både kan hoppa upp och slickas i ansiktet.
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får velge sjøl. :) Stort sett søker de mot barn og ønsker kontakt, og da får ungene hilse. Andre ganger sier jeg nei, feks hvis jentene er mer opptatte med å snuse eller vi er inne i et godt sig. Det er derimot veldig hyggelig om vi treffer på barnefamilier som suller rundt i skogen, da later mine til å mene at det er naturlig å ta en rast sammen med dem, og jeg må ofte dra dem med meg videre. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr.

Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å sette meg ordentlig ned med dem, og så sier jeg at det er en av gangen som kan hilse, og forklarer hun at hun bare er valp og at hun kan bli litt ivrig. Jeg må foreløpig holde Maja godt hvis det er sånn "direkte hilsing" og klapping, for hun blir så ivrig og kan lett velte et barn i ren glede (Maja elsker barn. Og voksne. Og hunder. Og steiner. Og pinner....) Jeg har alltid brukt den strategien ved sånn "langs veien hilsing" med våre hunder, jeg passer ordentlig på uansett, for selv den tryggeste hund kan skvette eller reagere, og barn kan gjøre rare ting. Pleier å stoppe hilsingen hvis barna blir alt for oppspilt eller begynner å løpe rundt osv, noen barn kan reagerer med å bli veldig oppspilt/stressa i bevegelsene hvis de syns det er litt skummelt i utgangspunktet og så plutselig tør å klappe for eksempel.... Inne hos oss, med barn jeg kjenner (de fleste er veldig vant til hund og dyr) kan jeg la Maja hilse mer fritt, for der kjenner jeg bedre hvordan de forskjellige reagerer...

Så ja, det kommer alltid an på hunden, det er ikke min og min hunds jobb å gi barn opplevelser med hund, men samtidig kan jeg se på det som ok sosialisering både for barn og hund, hvis barna er sånn at det går an å kommunisere med dem og man ser at de kan ta en beskjed, foreldrene gjerne er tilstede, og man har et øye på hvordan hunden har det i situasjonen til enhver tid.

Endret av *Marianne*
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en del tid på å lære unger å hilse på hunder, for jeg ser hvor stor gjensidig glede som oppstår når de liksom "skjønner" hverandre, og når barn som er skeptiske eller redde får en god opplevelse med jentene mine, men jeg har mindre og mindre tålmodighet med det. Jeg har tross alt ikke hunder for noen andres del enn min egen. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sier jeg ja om jeg har tid eller har lyst..

Men den store blandingen er det få barn som ønsker å hilse på, de som hilser er som ofte større jenter som er flinke å høre på hva de skal gjøre.

Gutter virker redde henne, små barn som hilser er bare for foreldrene ønsker å hilse :)

De små hundene får ikke barn hilse på, for de tar ikke advarselene hundene gir når de har fått nok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Med Shensi kunne hvem som helst hilse, for hun var roligheten selv og gjorde aldri noe uforutsigbart. Et barn kunne plukke henne opp og legge henne på rygg i armene, mens Shensi storkoste seg <3

Litt mer forsiktig med Banzai, da han er eksplosiv i alt han gjør :P Var en ungeflokk som samla seg rundt oss for et par mnd siden. Kanskje 7 unger der alle var redd hund. Det tok jeg som en mulighet på å prøve lære dem litt om åssen man oppfører seg ovenfor hund. For der var det vanvittig mye høy hyling, hender som flaksa rundt og unger som spratt hit og dit hver gang Banzai rørte seg bittelitt. Fikk nok nådd gjennom med litt, men var passe svett etterpå, fordi han ble så gira opp av det, mens jeg måtte virkelig legge alle krefter i å holde han helt i ro :lol: 
Så på litt usikre barn ber jeg han om å sitte og snur ryggen hans mot dem. Det føles alltid tryggere for barn virker det som. Og så tviholder jeg han naturligvis.

Jeg ser veldig mange foreldre ønsker at barna skal få hilse på hund, men tørr ikke helt å spørre meg. Så da sier jeg det som regel selv, at det er bare å la han/hun hilse :) Husker jo selv når jeg var barn, hvor ekstremt gøy det var å få hilse på hunder! 

Barn og hund er så riktig i mine øyne og Banzai elsker disse små vidundermenneskene, så det er vinn/vinn for begge parter :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Når jeg har hunder som et greie med barn ;) Det er ikke alltid de får hilse på Nico hvis de ikke er vant til hund, for hun kan være voldsom og skremme de. Toddy får alle hilse på , han er bare rolig og snill. 

Loke var barnas favoritt på Tøyen.  Det var nesten slitsomt å gå forbi lekeplassen etterhvert,  men samtidig utrolig gøy å se at barn som tidligere fikk helt panikk ved synet av han etterhvert ble riktig så flinke og trygge. Det var tilmed noen foreldre som dristet seg til å komme bort etter en stund. 

Jeg måtte lære de å ikke storme hylende mot han da ( et utall barn som kommer løpende og hyler Looooooooke var intenst ) , for selv om min hund bare syntes det var stas er det ikke sikkert en annen tilfeldig Groenendael på tur i området hadde digget det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min er gjennomgående grei med unger, så så lenge jeg har tid så sier jeg ja. Har sagt nei når vi må småjogge for å rekke bussen et par ganger, for å jeg foretrekker å bruke litt tid med ungene. Nå bor jeg på landet, så her er det færre som spør, ihvertfall av små barn. Litt større barn er dog mer aktive her, og vi har hatt en 10-årig gutt på besøk i hagen noen ganger som ville leke med Thorvaldsen :P Bare koselig det så lenge vi er hjemme, og Thorvald er jo aldri i hagen uten at vi er hjemme og følger med uansett :) Men nå har vi satt opp gjerde, og han går selvsagt ikke inn i hagen nå lengre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alle som spør får hilse på Nora :)
Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få klappe på den fine myke hunden:ahappy:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ingen barn får ta på chihuahuaen. Der er jeg streng. Han blir utrygg og redd for barn, og jeg vil ikke utsette han for ivrige barn som roper og skriker, eller klapper han voldsomt. Han kan også bli fryktaggressiv, og det er ikke aktuelt å risikere at han biter.

Tantebarnet mitt på to, synes det er helt topp med junior, og liker å snakke med han. Kaller han for "pus". Men, han har et kroppsspråk som skremmer vettet at mini, og jeg vet at når han klapper, så blir det både voldsomt og vondt for hunden min. Han mener jo ikke å være slem selvfølgelig, han er jo bare en liten gutt som ikke vet bedre, og blir ivrig. Så de snakker sammen mens noen alltid holder 2-åringen, så han ikke kommer for nærme hunden. 

Han omgås likevel en 8-åring, men det er unntaket. De leker sammen og har det veldig hyggelig, men han vet å respektere mini sine grenser, og vet at han ikke skal tas på.

Lappen er bare glad hele tiden, så det er ingenting i veien for at hvem som helst kan hilse på henne.  Nå er hun veldig entusiastisk av natur, og kan oppleves som noe voldsom selv om hun bare er snill, så jeg pleier å opplyse om det. Tre utenlandske barn kom bort da vi var i Oslo, og spurte om de kunne få hilse. Ingen av de var vant til hunder, og de var litt redde. Og veeldig nysgjerrige.

Jeg sa værsågod, her er båndet, her er hunden, og der er plenen. Alle fikk løpe litt rundt på plenen med henne, kastet ball, og hunden var strålende fornøyd med all oppmerksomheten. Barna synes at det var helt topp, de tødde opp alle tre, og jeg fikk nesten ikke med meg hunden hjem igjen.:ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger, andre ganger ikke. Ser an situasjonen, og Luiz:) Luiz liker best de barna som er vandt til hund. 
På et agilitystevne var jeg litt stressa, og det kom et barn bort og spurte om hun kunne hilse på han. Jeg dro en liten hvit løgn, og sa han ikke var så glad i barn - første gang jeg har dratt den.
Også viste det seg at hun hadde kooiker hjemme:icon_cry:, og hun ble veldig skuffet. Hadde hun bare sagt det først, så hadde det ikke vært noe problem.. Men kan ikke akkurat si "da kan du hilse, han liker alle som har kooiker".. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet ikke. Dalmisen kan velte voksne mennesker ved å lene seg inntil, enda lettere å velte barn. Eldste gronnis er altfor sosial og hopper. Mini synes ikke andre mennesker trenger å ta på han (noe som jobbes med, men i litt mer kontrollerte former enn tilfeldige møter på gaten). Går eg med alle tre sier eg alltid nei. Dersom bare en hund er med ser eg an situasjonen. Og det gjelder ikke bare barn, men alle mennesker vi treffer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaten får ingen hilse på. Hun er ikke spesielt interresert i nærkontakt med ukjente (jeg vet, rar flat!). Jeg gir forresten barna som spørr pent om de får hilse ros for at de spør, selv om jeg sier nei til hilsing.

Cavalieren derimot elsker alle, så hun får mye kos av barn. Synes også det er en veldig fin måte og kunne snakke med barn om hvordan man skal forholde seg til hunder :).

Endret av Cavalierflat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis barna tør. Barn pleier å bli litt mer skeptisk når det kommer en hund de nesten kan ri på :P  Ikke så stas da å få tunga rett i ansiktet. Nitro er rolig og grei med barn, mens Mynte fortsatt er litt mer hoppete og skal slikke i ansiktet. Hun er det bedre at litt større barn får hilse på.  Men barn pleier å bli veldig fasinert da :) Moro det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, om de spør. Og spør de ikke får de ikke hilse før de har spurt. Jeg kan bli ganske streng og tydelig på at det ikke lov å klappe hunder uten å spørre først. Siden jeg har en miniatyr er det nok av barn som løper bort og kaster seg over han, så i settinger hvor det er mange barn og uoversiktlige forhold så sitter hunden på armen. Hunden min er ikke veldig interessert i fremmede så han er rimelig likegyldig til alle oppmerksomheten og  er derfor heller ikke så spennende å hilse på i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg lar i utgangspunktet alle barn hilse på henne. Det er mange barn i området her, og i all hovedsak barn av utenlandske familier. Veldig mange var skeptiske i starten, men etter to og et halvt år har nok de fleste vært bortom og klappet og gitt henne godbiter. Som flere av dere sier så bruker jeg de korte møtene til å skape tillit og samarbeid mellom barn og hund - og samtidig "oppdra" begge. Det skjer stadig at Foxy er totalt uinteressert i å hilse, da sier jeg det til barna og de godtar det blankt - og spør heller igjen neste gang vi treffes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn under ti år får ikke hilse på Damir. Rett og slett fordi han ikke helt skjønner forskjellen på barn og voksne og han er så stor og tung.   Men fleste barn synes han ser skummel ut, så er en sjelden problemstilling :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alle barn får hilse. Synes det er vanskelig å si nei, det er så mange som blir så glade for å se en dalmatiner, selv om jeg egentlig ikke har lyst til å stoppe. Casper elsker det da, så da er det greit, og han er så rolig og snill med dem, ser at han virkelig nyter det. Legger seg gjerne ned og. Han har vært voldsom med voksne da han var yngre, men har forholdt seg rolig med barn siden dag 1. Synes nesten det er litt rørende å se hvor god han er med barn,

Pleier å si til barn når de spør at det var fint at de spurte først, også forteller jeg dem hvor han liker å bli klappet. Hvis det er noen barn som hyler litt i skrekkblandet fryd (mange synes halen hans er både skummel og morsom, den er jo som en pisk), så forteller jeg dem at hunder liker best at man snakker med rolig stemme, ellers kan de bli redde. Så får jeg presset inn litt hundevett i de små :P

Endret av Lola Pagola
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...