Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrett på intelligens


Mayastrom
 Share

Recommended Posts

Hei, har et spm som jeg ikke har funnet svar på noe sted så prøver meg her :)

Jeg studerer bioteknologi innenfor organismers intelligens, og pga min interesse for feltet er jeg på søken etter en hund med potensialet til å lære mye. Oppdrettere fokuserer jo først og fremst på utseende og personlighet når de avler, har ikke funnet noen oppdrettere som avler på intellegens og lærevilje.

Er det noen av dere som vet om noen slike oppdrettere? Eller andre steder å kjøpe en slik hund? Fører- og patruljehunder må da vel bli avlet på dette? I tilfelle er det mulig å få tak i en slik hund? 
Er på utkikk etter puddel evt. lab, goden, rottweiler eller schæfer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn av ren nysgjerrighet: Hva konkret tenker du på når du sier intelligens? Intellekt er jo så mangt, og det er mange former for intelligens. Dette er et tema som jeg har blitt veldig interessert i i det siste, dette med at intelligens er så sammensatt, og at det med dyr er klin umulig å si at en hund er mer intelligent enn en annen. De har bare ulike type intelligens. Noen hunder er jo intelligente når det kommer til hukommelse, men de kan slite med å løse problemer selvstendig. Andre kan være supersmarte på problemløsning, men husker dårlig. Atter andre kan ha høy sosial intelligens, god oppfattelse av rom og tid osv, men mangler noen av de første. Derfor lurer jeg på hvilken type intelligens du er ute etter. Kan hende du får noe svar dersom du presiserer hvilken type intelligens du er ute etter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker gjerne ikke om intelligens når det kommer til hundeavl, men veldig mange andre faktorer som kommer inn i bilde. Og det er jo alt etter hva man vil hundene skal gjøre. En arbeidshund er meget kompleks og det som passer til en ting passer ikke nødvendigvis til en annen ting: for eksempel søkshund vs patruljehund vs førerhund vs gjeterhund. Veldig forsjellige egenskaper blir vektlagt her. Det man ofte snakker om er drifter: evnene til å søke, utholdenhet, lekelyst, konsentrasjon, miljøberørthet, samarbeid, intensitet, skarphet, ønske om å forsvare, byttedrift, selvstandighet osv osv

Og selv de som avlet mot bruks/tjeneste/gjeting/førerhund/ har forsjellige behov og ønsker for hva som er viktig. Ikke minst hva en fører føler en behov for å ha.

Så nei, en oppdretter med "intelligens" som kriterie må du nok lete med lupe etter ;) og de trenger egentlig ikke være så "smarte" bare de har en bra balanse av div nevnt over og evnen/kapasitet til å jobbe. En av de beste tjenestehundene jeg har hatt var stokk-dum vil jeg påstå. Sa jeg hopp så reflekterte han ikke over hva som var på andre siden, han bare viste at om han gjor det så fikk han ballen sin. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig mye forskjellig intelligens som @Lene_S sier. 

Jeg har en hund som er fryktelig lettlært av en rase som omtales som intelligent,  og så har jeg en hund som er mer tunglært og avlet til å jobbe fysisk. 

Den som er tunglært er uhyre mye bedre på å løse oppgaver selvstendig.  Han er kanskje ikke så ivrig på å trene lp etc,  og fremstår som litt blÅnd der, men det ingen tvil om at han er laaaaangt smartere enn gjeterhunden på andre ting. Han låser tilmed opp dører... 

 

Endret av Mud
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intelligens arter seg på så mange vis (jeg synes feks en del hunder framstår som utrolig enkle der de dør for at eieren deres skal kaste en kong til dem), men iogm at TS ønsker seg en hund som "har lett for å lære ting", så begynner det jo raskt å utkrystallisere seg noen raser som er mer egna enn andre. :) Da går du ikke for selvstendige raser som nok sikkert er bedre på praktisk problemløsing som gagner dem enn å lære lp-øvelser, da går du for hunder som beviselig liker å jobbe med fører. Jeg så en video av en azawakh (ikke den mest tilgjengelige rasen i verden mtp samarbeid) som gikk og henta seg en hundeseng og dro den gjennom halve huset før hun danderte den fint foran vinduet hvor sola varma. Min egen hund har bygd opp puter i sofaen da hun var valp, sånn at hun skulle komme seg opp i høyden og se ut av vinduet. Begge disse eksemplene viser stor evne til å løse problemer, men du ser ikke mange mynder eller primitive spisshunder som arbeidshunder. :p

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Border collie omtales som svært intelligente hunder, mine to er ganske kørka. Mens mynder har rykte på seg for å være dumme, men er det spesielt dumt å tenke "what's in it for me?". Jeg synes det vitner om mer intelligens å ikke gidde 36 repetisjoner av en øvelse for en kvart frolic, men det er nå min enkle betraktning.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intelligens er ikke det samme som vilje til å lære. Hvis man skal ha en brukandes hund til et eller annet formål har man nok mye større nytte av en "dum" hund, med mye drifter, som gjør det du vil at den skal gjøre og ikke alt annet. En hund i arbeid bør helst ikke tenke "hvis at"/"hva om"/"hva hvis jeg", men "gjør jeg dette, så får jeg ballen!".

Min personlige erfaring er at jo smartere bikkja er, jo mer "utspekulert" blir den, og jo vanskeligere er det å jobbe med den.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken hunderase det var, men jeg leste en rasebeskrivelse der det sto at den var intelligent men selvstendig, til det punkt der man ikke kunne regne med at den fulgte ordre dersom det ikke virka logisk for hunden. Type "hvorfor ber eieren min meg om å sette meg nå? Bakken er jo våt, klart jeg ikke sitter?" Så intelligent betyr ikke alltid lærevillig eller ivrig etter å behage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er jo hvor mye det faktisk er mulig å avle på dette her. Selvfølgelig, innen raser er det jo enkelte typer intelligens som det er større forekomst av. F.eks. BC går jo for å ha god hukommelse, men det betyr ikke at alle BCer kan lære navna på alle lekene sine. Det går mer på individuelle forskjeller, og hvor mye av dette kan man styre i avl? I min familie er det i hvert fall ikke noe som går igjen over hele fjøla, vi har ulike fordelinger alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre i at intelligens og lærevillighet gjerne er to forskjellige ting. Basenjien er et godt eksempel på en hunderase som er regnet for å være veldig intelligent, men samtidig ble den kåret som den nest vanskeligste rasen å trene. Bare slått av afgansk mynde.

Men jeg tenker automatisk border collie, jeg da. De blir jo gjerne brukt til nettopp den slags ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie omtales som svært intelligente hunder, mine to er ganske kørka. Mens mynder har rykte på seg for å være dumme, men er det spesielt dumt å tenke "what's in it for me?". Jeg synes det vitner om mer intelligens å ikke gidde 36 repetisjoner av en øvelse for en kvart frolic, men det er nå min enkle betraktning.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

det er jo på mange måter de dummeste hundene som er lettest å trene.. De tenker ikke selv, og kan gjøre 100 repetisjoner i tilfelle de får ballen denne gangen også.. 

 

Men slike som begynner å analysere oppgavene selv eller setter "verdi" på seg selv, de blir automatisk litt mer krevende å trene :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo på mange måter de dummeste hundene som er lettest å trene.. De tenker ikke selv, og kan gjøre 100 repetisjoner i tilfelle de får ballen denne gangen også.. 

 

Men slike som begynner å analysere oppgavene selv eller setter "verdi" på seg selv, de blir automatisk litt mer krevende å trene :lol: 

Du sier ikke det :lol: 

 

Enig med de over, intelligens og lærevillighet er ikke nødvendigvis det samme :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, intelligens er så mangt. Jeg ser etter en hund som først og fremst er veldiig god på problemløsing, men også hukommelse og evne til å utføre oppgaver. Om ikke hunden er overbegeistret for hunderevis av repitisjoner, må ha hvertfall ha litt glede av å lære. 

Er det noen som vet hvor politi og blindeforbundet får hundene sine fra da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, intelligens er så mangt. Jeg ser etter en hund som først og fremst er veldiig god på problemløsing, men også hukommelse og evne til å utføre oppgaver. Om ikke hunden er overbegeistret for hunderevis av repitisjoner, må ha hvertfall ha litt glede av å lære. 

Er det noen som vet hvor politi og blindeforbundet får hundene sine fra da?

en politihund eller en førerhund, betyr ikke at de er best på problemløsning.. Det er hunder som er lojale og vil jobbe for føreren uansett hva.. Hva de hundene kan, har de blitt lært..

 

kanskje du skal ta deg en tur rundt i hundemiljøet og møte forskjellige hunder i forskjellige grener i virkeligheten?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Som dem andre sier inteligens hvordan måler vi den. Hadde Border Collie og Strihåret Vorsteh i huset. BC ram til å plise og jobbe for eieren. SV tenkte mye mer selv. Om begge to be borte så hadde SV størst overlevelses muligheter. 

Foreslår du tar deg turer rund om til de forskjellige konkurransene så du får opplevd forskjellige raser og kanskje kunen sette hva trengs for en god hund i denne grenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, intelligens er så mangt. Jeg ser etter en hund som først og fremst er veldiig god på problemløsing, men også hukommelse og evne til å utføre oppgaver. Om ikke hunden er overbegeistret for hunderevis av repitisjoner, må ha hvertfall ha litt glede av å lære. 

Er det noen som vet hvor politi og blindeforbundet får hundene sine fra da?

En rase som passer til denne beskrivelsen kan feks være kooikerhunden. Jeg mener kooikeren er en av de mer intelligente rasene: Den har en utrolig god evne til selvstendig problemløsning, den er lettlært og har god evne til å forstå og løse oppgaver, men den gjør ikke det bare for å glede sin eier, eller få en godbit/ ball, den stiller som regel spørsmålet "what's in it for me?", og trening med en kooiker er ikke bare du bestemmer og hunden gjør, dere må komme til enighet og ville det samme... Samtidig har jo kooikeren en del andre litt mindre enkle egenskaper, som jeg ikke aner om passer med TS sine ønsker. En av de egenskapene som gjør det litt mer krevende å "nå langt" med en kooiker er jo nettopp at den er såpass "intelligent" at den ikke bare gjør som den får beskjed om, den er litt vanskeligere å motivere enn feks en retriever ("Jeg elsker deg, la meg gjøre alt for deg og ballen din") eller en BC ("Jeg ble født for å tjene deg...")... I tillegg til en del reserverthet osv. Som kanskje ikke er så veldig intelligent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva vil du leve med i hverdagen? Du snakker jo om politihunder og førerhunder, som er så forskjellige du får dem. Politihunder er skarpe, de vokter, de har mot til å gå på hvis de finner ut at noe er skummelt. Typiske førerhunder er, som regel, hunder av raser som elsker mennesker (som jeg egentlig regner som ganske "dumt", for det finnes masse fæle mennesker). De er lykkelige hele tiden, glade i mat og sosiale. Hvilken type hund vil du ha, #1 eller #2?

Det er lettere å komme med forslag hvis du spesifiserer litt mer om hva du vil ha i en hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å uttale meg om hvor teit ridgebacken er, men han er strengt tatt ganske smart. Han gidder ikke å sette seg eller å legge seg bare fordi vi sier det, hvis han selv heller vil noe annet. Derimot løper han gjerne mot verandadøra med et bjeff, slik at gårdshunden forlater godplassen i senga eller tyggebeinet, slik at han kan ta det selv. Og det er bare et eksempel på den utmerkede problemløsningsevnen til ridgebacken. Når det passer ham.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å uttale meg om hvor teit ridgebacken er, men han er strengt tatt ganske smart. Han gidder ikke å sette seg eller å legge seg bare fordi vi sier det, hvis han selv heller vil noe annet. Derimot løper han gjerne mot verandadøra med et bjeff, slik at gårdshunden forlater godplassen i senga eller tyggebeinet, slik at han kan ta det selv. Og det er bare et eksempel på den utmerkede problemløsningsevnen til ridgebacken. Når det passer ham.

:)  Jeg har også sånne dumme hunder :)  Mellomste hadde et voldsomt ressursforsvar,. Han måtte en kjapp tur ned i hagen for å kjefte på noen utenfor hekken og forlot beinet sitt i sofaen inne. Eldsten kom inn for å overta sofaen , så beinet som lå der og bar det ut , la det på plenen og kom inn igjen for plassen i sofaen :).  Når en av hannene står og banker på hagedøra for å enten slippe ut eller inn kommer lille frøken Pippilotta og åpner for dem . Litt søtt . Men mynder er dumme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er ganske intelligente. Litt for gode på problemløsinger noen ganger. Det er VANSKELIG å stenge de inne enten man snakker om et rom (da må man låse døra, ellers finner de fort ut hvordan den åpnes) eller et bur, eller en hundegård. De aksepterer ikke sånn uten videre de begrensninger vi mennesker prøver å sette for de. De viser samme problemløsningsevne når det kommer til å få tak i noe de VIL ha. De tyr ikke til å be om hjelp fra oss mennesker umiddelbart, men prøver ulike metoder selv først - og lykkes stort sett.

De er selvstendige, de gjør ting fordi de liker det eller ønsker det. De er lettlærte, men gidder ikke mange repitisjoner. De husker godt - i alle fall steder vi har vært osv. De husker en sti vi gikk for 3 år siden uten problemer. De husker også godt hvor de gravde ned det beinet sist de var på hytta o.l. (uten å bruke nesa, de vet hvor de gravde det ned). De klarer fint å finne veien tilbake til utgangspunktet selv om vi er på et nytt sted og ikke går i helt samme sporet. De er avlet for å ha en viss intelligens og et visst mot. De skal være stifinnere i et hvitt landskap, de skal kunne gå og finne frem i dårlig vær og dårlig sikt. Hvor gode mine er har ikke blitt testet (utover fottur i tåka hvor jeg helt klart lot hundene lede meg og vi havnet rett). De har helt klart et samspill, språk og flokkdynamikk, blant annet via samarbeid om visse oppgaver. Kommunikasjon og samarbeid i flokker krever en viss intelligens i segselv (som nok de fleste hunder har).

Men om de er hva du, ts, ser etter tviler jeg sterkt på. De kommer sjelden ut på toppen av typiske "intelligenslister". Til det er de for mye urhunder, for selvstendige - men flokkorienterte.  Jeg hadde i alle fall ikke solgt en valp til noen som sa de først og fremst var ute etter en intelligent hund :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)  Jeg har også sånne dumme hunder :)  Mellomste hadde et voldsomt ressursforsvar,. Han måtte en kjapp tur ned i hagen for å kjefte på noen utenfor hekken og forlot beinet sitt i sofaen inne. Eldsten kom inn for å overta sofaen , så beinet som lå der og bar det ut , la det på plenen og kom inn igjen for plassen i sofaen :).  Når en av hannene står og banker på hagedøra for å enten slippe ut eller inn kommer lille frøken Pippilotta og åpner for dem . Litt søtt . Men mynder er dumme.

jeg har en whippet som har lært seg selv å åpne fordunkene (RC-dunker) og åpne skuffene på kommoden på hunderommet.. 

Allikevel vil jeg ikke akkurat kalle henne for noe som har med intelligens å gjøre.. Jeg synes ikke engang at partytriksene hennes er festlige :lol: 

 

ellers så har jeg en annen mynde som er 1,5 år.. Hver dag så lenge jeg har hatt henne, har hun fått kraftig tilsnakk for å skal opp på to for å sjekke kjøkkenbenken.. Hun har aldri fått til å stjele noe, for det har ikke vært noe der, jeg har fått stoppet henne eller hun hakke rukket i.. Allikevel MÅ hun opp og sjekke når hun går forbi.. 

Rottisen kom i hus da hun var over 1 år. Vant med å få ligge i møbler.. Det er hos meg off limit, og etter et par dager var det OK.. Jeg har hatt henne i ca 6 Mnd, og nå får hun henne ikke oppi sofaen hvis du ha villet engang.. Kanskje hvis jeg brukte lydighet og forlangte hun skulle komme, men ellers ikke.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er ganske intelligente. Litt for gode på problemløsinger noen ganger. Det er VANSKELIG å stenge de inne enten man snakker om et rom (da må man låse døra, ellers finner de fort ut hvordan den åpnes) eller et bur, eller en hundegård. De aksepterer ikke sånn uten videre de begrensninger vi mennesker prøver å sette for de. De viser samme problemløsningsevne når det kommer til å få tak i noe de VIL ha. De tyr ikke til å be om hjelp fra oss mennesker umiddelbart, men prøver ulike metoder selv først - og lykkes stort sett.

 

Vi har faktisk måttet installere krok helt øverst på mange av dørene hjemme etter at huskyen kom i hus , da rekker han nemlig ikke opp. Søpla er " låst" med en mekanisme som gjør at man må holde et beslag oppe samtidig som man åpner døra . Krok hjalp ikke...  Jeg har aldri vært borti makan til utspekulert bikkje og den bikkja var ikke innendørs før i juli. 

Vi skal ha et eget skap til hundemat etc i gangen når den står ferdig og da fjerner vi døra ut til gangen( som har krok øverst )  for å få mer plass. Vi vurderer kodelås på skapdøra,  men er nesten redd bikkja knekker koden :aww: 

Samme hunden ramler ned av sofaen ca daglig fordi han ikke skjønner at det er dumt å ligge å vippe på kanten , og han satt bom fast med hodet  i en steinrøys i en halvtime fordi han jaktet rotter. Han setter seg også fast i tørkestativet ute hver dag , han går rundt og rundt til han sitter med hodet helt inn til stanga og ikke får bevegd seg. Da begynner han å " rope " etter hjelp og når jeg kommer for å geleide han rundt og rundt tilbake igjen skjønner han ikke en dritt og legger seg ned etter første runde :|

Intelligens er så mangt...

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemann hos meg er veldig slik som Koorikeren blir beskrevet over her, men hun lar seg stoppe av en sytråd. Hun kan "bures inne" med en tråd mellom to rom, helt seriøst.. Så hun er sykt smart og sykt dum på en gang :D Den lille er egentlig ganske dum - hun dør på seg av leker og mat og kan forsterkes utrolig enkelt med begge disse tingene. Hun er utrolig hverdagssmart, og kan masse ord og setninger og forstår veldig godt menneskets vokale språk. Hun kan holde på og holde på i det uendelige, er veldig treningsvillig, men er helt elendig på selvstendig problemløsning. DET gidder hun ikke.. Hvis en godbit havner utilgjengelig under en kommode ligger hun og stirrer på den leeeenge før hun bare gir opp. 

 

Så begge mine er egentlig både stokk dumme og kjempesmarte, på hver sine måter. Papillonen regnes til og med for å være en ekstremt intelligent rase... Tja :P 

Endret av Maria
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...