Plukke opp etter bikkja

[Lene_S]

Spørsmålet har sikkert vært tatt opp før, men jeg jeg spør likevel:
Plukker du opp bæsjen til bikkja, uansett hvor bikkja driter? 

Jeg bestemt meg tidlig for at jeg ikke ville plukke opp for enhver pris, for å spare plast (jada, vet om biobag). Som hovedregel plukker jeg derfor bare opp etter Ayla der folk normalt tråkker. Ayla bæsjer alltid utenfor veien, men hun har ikke helt forstått at folk gårdsplasser ikke teller som "ute av veien". Og der plukker jeg selvfølgelig opp. Ofte bruker hun grøfta, og hun foretrekker å rygge rompa inn under noe, f.eks. autovern eller busker. Der velger jeg å ikke plukke opp, for hvis folk av en eller annen dust grunn plutselig skulle kave rundt sånne steder, så får de bare finne seg i bli møkkete. Jeg plukker heller ikke opp i skogen. Hvis Ayla noen gang skulle finne på å bæsje midt i stien, så finner jeg en pinne eller noe, og dytter det ut av veien. Utenfor stiene er fritt villt, tenker jeg, der driter alt mulig annet også. Turveier gjennom skogen like så, der plukker jeg heller ikke opp så lenge møkka havner i veikanten. Jeg selv regner i hvert fall med at det er sannsynlig å få søl under skoa i utmark, og aksepterer det. 

Jeg tar nok også størrelse med i beregninga her. Det er jo smått det som kommer ut av loppa, og jeg sliter ofte med å finne igjen bæsjen mellom gresstuster, selv når jeg står og ser på. Da tenker jeg at de skal lete godt de som er ute etter å sutre over estetikken

En innrømmelse til slutt: Jeg plukker konsekvent ikke opp de gangen Ayla bæsjer i gårdsplassen til en viss nabo. Det har sin enkle forklaring i at nevnte nabo trua med å skyte en av kattene våre for et par år sida, fordi katta jakter fugl. Fyren var til og med så freidig at han fulgte opp med "jeg håper ikke dette går ut over naboskap og vennskap". Ja jøss, du truer et av mine familiemedlemmer på livet, let's be best friends   Som tidligere nevnt, så plukker jeg opp der folk tråkker, folk som truer dyr regnes ikke som folk i min bok, og må derfor regne med å tråkke i velfortjent bæsj 

[mammaen til Luna]

Enig med deg, plukker opp der folk går og regner resten som gjødsel????

[Lunatic]

Jeg plukker konsekvent opp uansett hvor bikkje gjør fra seg, om det så er på fortauet, i hagen eller i skogen. Det henger igjen fra tiden med verdens verste bæsjespiser. Det er grusomt å gå på tur med en hund som skal spise alt av hundemøkk når folk er slepphendte på å plukke opp etter seg. 

[Guest *Kat84*]

Jeg plukker opp langs veien selv om det er i grøfta. Ute i marka så løper ikke jeg rundt og leiter etter bæsjen bare fordi jeg så at hunden stod med krummet rygg. Men skjer det i nærheten av sti f.eks. plukker jeg opp. 
Har kommet hjem med hund med bæsj under labbene fordi det har ligget i grøfta flere ganger, og ungene har kommet hjem med bæsj under skoene etter de har vært utenfor sti eller vei flere ganger. 
Så jeg har nok et litt større område rundt meg hvor jeg plukker, men om det er et helt prosjekt å komme til (inni busker og kratt f.eks) eller jeg ikke finner den igjen (papilloner har bittesmå og nesten usynlige klumper!) så stresser jeg ikke med det. 

[Wilhelmina]

Plukker alltid, uansett.

[Mari]

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Nummer 2, der bikkja di går går det sannsynligvis også barn på utforskningseventyr. I forrige uke måtte jeg faktisk kaste et par sko fordi en fjomp ikke plukket opp etter hunden sin. De tålte ikke vasken på 60 grader. Barnesko er dyre og det er ufattelig gross å vite at om ungen min har lyst til å krabbe under et tre i jakt på bjørnen han hørte i fjerne, så risikerer han å bli innsmurt i bæsj.

Jeg skjønner det om man er langt inn i den innerste skog. Men stiene er faktisk befolket, og i grøfta ved siden av går det både dyr og barn. 
Det koster så lite å plukke opp, men gjør man det ikke kan det være til stor sjenanse. Det er bare normal folkeskikk og høflighet spør du meg.

[simira]

Jeg plukker alltid opp i boligområder, om det er vei eller grøft. I skogen plukker jeg langs sti. Om jeg er på sti langt fra sivilisasjonen plukker jeg opp bæsjen med posen og hiver den langt nok inne i et kratt det folk og bikkjer ikke vil finne på å gå, og knyter posen sammen og legger den i lomma.

For ja, alt det Mari sa.

[Shlush]

Plukker opp der folk ferdes :-) ikke på skogstur o.l

[MissHeike]

Plukker alltid der folk ferdes. Ikke oppe på fjellet, med mindre han driter på stien. Det er jo greit så folk slipper å tråkke i det. Men sånn utenom stien så gjør jeg det ikke. 

Her er det mye rein hele sommer halvåret og folk vet jo at det kan være dritt i naturen. 

 

[simira]

Jeg tar reinbæsj under skoen foran hundebæsj any day...

[HeleneFS]

Jeg plukker opp langs stier og, grøften er ikke alltid godt nok. Det jeg setter som kriterie er at det skal være busker og sånt som man uansett ikke går inni for at jeg lar vær. Jeg går jo på tur med en del hundefolk, liker ikke å blande meg inn i deres vaner, men jeg merker jeg har mindre terskel for å plukke opp enn de, rett og slett fordi bæsj er ekkelt og jeg synes det ikke skal ligge og slenge i synsfeltet til folk.

[Sissi]

Etter jeg fikk barn har jeg vært flink og plukke opp overalt. Mye fordi jeg selv har unger som ferdes der hundene går.Og da gjør sikkert andre sine unger det samme.   Altså mine barn går ikke bare pent og pyntelig på stien...  De er overalt. Mer vimsete enn en hund som oftest går i bånd.  Her jeg bor tror vist noen at de ikke trenger og plukke opp bæsj om vinteren så lenge det er snø. De bare skuffer snøen over,ute av syne ute av sinn holdningen.. 

[Tempus]

Synes at når man har skaffa seg en hund så får man søren meg plukke opp etter den og. Uansett om det er midt i veien eller i skogen. Selvfølgelig ikke lang inni skogen der det er lite sannsynlighet at unger og andre løper rundt, men absolutt andre steder. Bikkjedritt lukter langt verre enn annen møkk man kan komme til å tråkke på.

Begge mine kasta seg over en bæsj uten at jeg fikk det med meg en gang. De var helt brune i ansiktet og jeg la på sprang til nærmeste vann. Der drukna jeg omtrent dyra for å prøve å få bort det verste. Jeg måtte gå hele veien hjem med stinkende hender. Dusja de med shampo da vi kom hjem, men lukta satt likevel noen dager før den ble borte.

Så vær så snill og plukk opp etter dyra!

[xxx12345]

Nei, jeg leter ikke etter bæsjen om de er langt inni et kratt, langt unna stien ute i marka, eller om det kommer en bitteliten blautfis jeg uansett bare gnir utover i forsøket på å få den opp i posen. Ellers - ja, selvfølgelig.

[Eloise]

Ja, bortsett fra ute i skogen. Dersom mine en dag velger å sette seg på eller ved stien vil jeg gjøre det, men jeg har til dags dato ikke opplevd det. Mine liker tydeligvis privatliv når de bæsjer, de gangene de har muligheten til å velge avstand selv. Dersom vi går på populære turområder, så vil jeg sannsynligvis plukke opp uansett.

Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

[Guest Klematis]

Jeg plukker ikke opp langt ute i skogen. Heller ikke langt nede i grøfta langs riksveien. 

Når vi ferdes i mer siviliserte strøk, plukker jeg opp, men ikke inni busker og kratt. På sti, eller vei plukker jeg opp.

[Monikawt]

Plukker alltid opp, utenom når vi er på jakt og er lang inni tjukkeste skogen. 

Det handler også om smitte. Bikkja mi er frisk han, men en dag kan han plutselig bære på noe uten at jeg vet det.

[Tinkie]

Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

Nei, så utrolig nedtur! Unnskyld at jeg ler, men det er jo bare skikkelig teit.   

[rosinbolle]

Plukker opp der folk ferdes, også i grøfta. Ikke i skogen, unna de mest befolkede stiene. Der elgen og reven skiter kan hunden min også gjøre fra seg.

[Siri]

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Totalt OT, men jeg har faktisk blitt overrasket i mange år nå over at hundebæsj faktisk IKKE sitter fast på beina til mine hunder. Willy er en sånn sjarmklump at han nesten alltid tråkker i sin egen bæsj etter at han har bæsja når vi er på tur (han bæsjer seg ferdig og tar et steg bakover i det han snur seg - og tråkker jo da ALLTID i det han har lagt fra seg), men jeg har til nå aldri hatt behov for å vaske beina hans etter tur - bæsjen forsvinner på mystefistisk vis på veien  . 

Jeg tar reinbæsj under skoen foran hundebæsj any day...

Helt enig... og sauebæsj, hestebæsj etc. Det lukter jo ikke ehhhhh.... bæsj, liksom . 

Jeg er veldig flink til å plukke opp etter mine hunder når vi ferdes i befolka strøk, skiløyper etc. Jeg kan ikke tenke meg noe verre ennå tråkke i andre bikkjers etterlatenskaper, eller få dem under skiene for den del. Ute i marka gjør jeg som Simira: plukker opp bæsjen med bæsjeposen, kaster den langt unna stien/løypa, vrenger posen og putter den i lomma. Jeg er også veldig nøye med å plukke opp ute på jordet her hjemme. Jeg har jo ikke lyst til å gå ute på jordet og måtte passe på hvor jeg setter beina for ikke å tråkke i hundebæsj liksom. Ikke minst synes jeg ikke noe om at bonden som slår jordet får hundebæsj i sauefôret sitt. 

[Snoffe]

Plukket skjeldent opp etter gamlehunden. Han gikk 99% av tiden på do 5-10 meter inn i buskaset. Da gidder ikke jeg å plukke opp, når det omtrent ikke er mulig å komme seg frem.

Med min nåværende hund så plukker jeg opp 99% av tiden. Han driter som oftes i uniddelbar nærhet av der for ferdes. 

Er vi i skogen eller på fjellet så plukker jeg ikke opp. Hvis hunden driter på stien eller i umiddelbarnærhet av stien tar jeg en pinne eller stein å flytter avføringe  til et sted som ikke er sjenerende. 

[AnnChristin]

Mine to er hovedskalig buskdritere, og de går såpass innunder ting at det til tider er klin umulig å komme seg dit. Ellers plukker jeg opp. Dog et sted langs veien jeg ikke plukker opp etter de, ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi det er så bratt der at jeg ikke tørr å klatre ned dit for å plukke opp! Er fult a buskas og trær er uansett, og såpass bratt at det mest faller ned skrenten!

[Gjest]

Totalt OT, men jeg har faktisk blitt overrasket i mange år nå over at hundebæsj faktisk IKKE sitter fast på beina til mine hunder. Willy er en sånn sjarmklump at han nesten alltid tråkker i sin egen bæsj etter at han har bæsja når vi er på tur (han bæsjer seg ferdig og tar et steg bakover i det han snur seg - og tråkker jo da ALLTID i det han har lagt fra seg), men jeg har til nå aldri hatt behov for å vaske beina hans etter tur - bæsjen forsvinner på mystefistisk vis på veien  . 

Ah, godt det ikke bare er meg/oss Pleier å stå "klar" til å rykke litt i båndet så ikke vofsen tråkker i dritten, men det skjer ofte, og den er magisk borte når vi kommer hjem. Labradorpels er ganske handy, kan være det. Men jeg "tenker" på det, ser for meg det sitter residue i sprekkene på potene. Urkkkk

[Ozzy]

Plukker sjeldent opp hjemme pga hvor jeg bor. Her er det hestebæsj overalt på stieen og gårdsveien til/fra huset og Damir går stort sett enten på jordet til bonden eller opp i en skråning og bæsjer.  Alle andre steder hvor det ferdes folk plukker jeg opp og når jeg bodde i boligområde med Ozzy så plukket jeg alltid opp.  

 

[Siri]

Ah, godt det ikke bare er meg/oss Pleier å stå "klar" til å rykke litt i båndet så ikke vofsen tråkker i dritten, men det skjer ofte, og den er magisk borte når vi kommer hjem. Labradorpels er ganske handy, kan være det. Men jeg "tenker" på det, ser for meg det sitter residue i sprekkene på potene. Urkkkk

Hahaha, ja, jeg forsøker oftest å få ham til å gå FRAM etter å ha gjort fra seg, men går han i bånd så sitter han konsekvent med ryggen mot meg uti grøfta og da er det ikke så himla lett å få til... og ja, jeg går også å TENKER på all dritten som er skviset mellom tredeputer og tær . Jeg kan jo ikke skryte av handy pels heller - tvert i mot liksom .