Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Spørsmålet har sikkert vært tatt opp før, men jeg jeg spør likevel:
Plukker du opp bæsjen til bikkja, uansett hvor bikkja driter? 

Jeg bestemt meg tidlig for at jeg ikke ville plukke opp for enhver pris, for å spare plast (jada, vet om biobag). Som hovedregel plukker jeg derfor bare opp etter Ayla der folk normalt tråkker. Ayla bæsjer alltid utenfor veien, men hun har ikke helt forstått at folk gårdsplasser ikke teller som "ute av veien". Og der plukker jeg selvfølgelig opp. Ofte bruker hun grøfta, og hun foretrekker å rygge rompa inn under noe, f.eks. autovern eller busker. Der velger jeg å ikke plukke opp, for hvis folk av en eller annen dust grunn plutselig skulle kave rundt sånne steder, så får de bare finne seg i bli møkkete. Jeg plukker heller ikke opp i skogen. Hvis Ayla noen gang skulle finne på å bæsje midt i stien, så finner jeg en pinne eller noe, og dytter det ut av veien. Utenfor stiene er fritt villt, tenker jeg, der driter alt mulig annet også. Turveier gjennom skogen like så, der plukker jeg heller ikke opp så lenge møkka havner i veikanten. Jeg selv regner i hvert fall med at det er sannsynlig å få søl under skoa i utmark, og aksepterer det. 

Jeg tar nok også størrelse med i beregninga her. Det er jo smått det som kommer ut av loppa, og jeg sliter ofte med å finne igjen bæsjen mellom gresstuster, selv når jeg står og ser på. Da tenker jeg at de skal lete godt de som er ute etter å sutre over estetikken :P

En innrømmelse til slutt: Jeg plukker konsekvent ikke opp de gangen Ayla bæsjer i gårdsplassen til en viss nabo. Det har sin enkle forklaring i at nevnte nabo trua med å skyte en av kattene våre for et par år sida, fordi katta jakter fugl. Fyren var til og med så freidig at han fulgte opp med "jeg håper ikke dette går ut over naboskap og vennskap". Ja jøss, du truer et av mine familiemedlemmer på livet, let's be best friends :sheldon:  Som tidligere nevnt, så plukker jeg opp der folk tråkker, folk som truer dyr regnes ikke som folk i min bok, og må derfor regne med å tråkke i velfortjent bæsj :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Jeg plukker konsekvent opp uansett hvor bikkje gjør fra seg, om det så er på fortauet, i hagen eller i skogen. Det henger igjen fra tiden med verdens verste bæsjespiser. Det er grusomt å gå på tur med en hund som skal spise alt av hundemøkk når folk er slepphendte på å plukke opp etter seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg plukker opp langs veien selv om det er i grøfta. Ute i marka så løper ikke jeg rundt og leiter etter bæsjen bare fordi jeg så at hunden stod med krummet rygg. Men skjer det i nærheten av sti f.eks. plukker jeg opp. 
Har kommet hjem med hund med bæsj under labbene fordi det har ligget i grøfta flere ganger, og ungene har kommet hjem med bæsj under skoene etter de har vært utenfor sti eller vei flere ganger. 
Så jeg har nok et litt større område rundt meg hvor jeg plukker, men om det er et helt prosjekt å komme til (inni busker og kratt f.eks) eller jeg ikke finner den igjen (papilloner har bittesmå og nesten usynlige klumper!) så stresser jeg ikke med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Nummer 2, der bikkja di går går det sannsynligvis også barn på utforskningseventyr. I forrige uke måtte jeg faktisk kaste et par sko fordi en fjomp ikke plukket opp etter hunden sin. De tålte ikke vasken på 60 grader. Barnesko er dyre og det er ufattelig gross å vite at om ungen min har lyst til å krabbe under et tre i jakt på bjørnen han hørte i fjerne, så risikerer han å bli innsmurt i bæsj.

Jeg skjønner det om man er langt inn i den innerste skog. Men stiene er faktisk befolket, og i grøfta ved siden av går det både dyr og barn. 
Det koster så lite å plukke opp, men gjør man det ikke kan det være til stor sjenanse. Det er bare normal folkeskikk og høflighet spør du meg.

  • Like 24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp i boligområder, om det er vei eller grøft. I skogen plukker jeg langs sti. Om jeg er på sti langt fra sivilisasjonen plukker jeg opp bæsjen med posen og hiver den langt nok inne i et kratt det folk og bikkjer ikke vil finne på å gå, og knyter posen sammen og legger den i lomma.

For ja, alt det Mari sa.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker alltid der folk ferdes. Ikke oppe på fjellet, med mindre han driter på stien. Det er jo greit så folk slipper å tråkke i det. Men sånn utenom stien så gjør jeg det ikke. 

Her er det mye rein hele sommer halvåret og folk vet jo at det kan være dritt i naturen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp langs stier og, grøften er ikke alltid godt nok. Det jeg setter som kriterie er at det skal være busker og sånt som man uansett ikke går inni for at jeg lar vær. Jeg går jo på tur med en del hundefolk, liker ikke å blande meg inn i deres vaner, men jeg merker jeg har mindre terskel for å plukke opp enn de, rett og slett fordi bæsj er ekkelt og jeg synes det ikke skal ligge og slenge i synsfeltet til folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg fikk barn har jeg vært flink og plukke opp overalt. Mye fordi jeg selv har unger som ferdes der hundene går.Og da gjør sikkert andre sine unger det samme.   Altså mine barn går ikke bare pent og pyntelig på stien...  De er overalt. Mer vimsete enn en hund som oftest går i bånd.  Her jeg bor tror vist noen at de ikke trenger og plukke opp bæsj om vinteren så lenge det er snø. De bare skuffer snøen over,ute av syne ute av sinn holdningen.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at når man har skaffa seg en hund så får man søren meg plukke opp etter den og. Uansett om det er midt i veien eller i skogen. Selvfølgelig ikke lang inni skogen der det er lite sannsynlighet at unger og andre løper rundt, men absolutt andre steder. Bikkjedritt lukter langt verre enn annen møkk man kan komme til å tråkke på.

Begge mine kasta seg over en bæsj uten at jeg fikk det med meg en gang. De var helt brune i ansiktet og jeg la på sprang til nærmeste vann. Der drukna jeg omtrent dyra for å prøve å få bort det verste. Jeg måtte gå hele veien hjem med stinkende hender. Dusja de med shampo da vi kom hjem, men lukta satt likevel noen dager før den ble borte.

Så vær så snill og plukk opp etter dyra!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bortsett fra ute i skogen. Dersom mine en dag velger å sette seg på eller ved stien vil jeg gjøre det, men jeg har til dags dato ikke opplevd det. Mine liker tydeligvis privatliv når de bæsjer, de gangene de har muligheten til å velge avstand selv. Dersom vi går på populære turområder, så vil jeg sannsynligvis plukke opp uansett.

Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg plukker ikke opp langt ute i skogen. Heller ikke langt nede i grøfta langs riksveien. 

Når vi ferdes i mer siviliserte strøk, plukker jeg opp, men ikke inni busker og kratt. På sti, eller vei plukker jeg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

Nei, så utrolig nedtur! :lol: Unnskyld at jeg ler, men det er jo bare skikkelig teit. :lol:  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Totalt OT, men jeg har faktisk blitt overrasket i mange år nå over at hundebæsj faktisk IKKE sitter fast på beina til mine hunder. Willy er en sånn sjarmklump at han nesten alltid tråkker i sin egen bæsj etter at han har bæsja når vi er på tur (han bæsjer seg ferdig og tar et steg bakover i det han snur seg - og tråkker jo da ALLTID i det han har lagt fra seg), men jeg har til nå aldri hatt behov for å vaske beina hans etter tur - bæsjen forsvinner på mystefistisk vis på veien  :lol:

Jeg tar reinbæsj under skoen foran hundebæsj any day...

Helt enig... og sauebæsj, hestebæsj etc. Det lukter jo ikke ehhhhh.... bæsj, liksom :lol:

Jeg er veldig flink til å plukke opp etter mine hunder når vi ferdes i befolka strøk, skiløyper etc. Jeg kan ikke tenke meg noe verre ennå tråkke i andre bikkjers etterlatenskaper, eller få dem under skiene for den del. Ute i marka gjør jeg som Simira: plukker opp bæsjen med bæsjeposen, kaster den langt unna stien/løypa, vrenger posen og putter den i lomma. Jeg er også veldig nøye med å plukke opp ute på jordet her hjemme. Jeg har jo ikke lyst til å gå ute på jordet og måtte passe på hvor jeg setter beina for ikke å tråkke i hundebæsj liksom. Ikke minst synes jeg ikke noe om at bonden som slår jordet får hundebæsj i sauefôret sitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukket skjeldent opp etter gamlehunden. Han gikk 99% av tiden på do 5-10 meter inn i buskaset. Da gidder ikke jeg å plukke opp, når det omtrent ikke er mulig å komme seg frem.

Med min nåværende hund så plukker jeg opp 99% av tiden. Han driter som oftes i uniddelbar nærhet av der for ferdes. 

Er vi i skogen eller på fjellet så plukker jeg ikke opp. Hvis hunden driter på stien eller i umiddelbarnærhet av stien tar jeg en pinne eller stein å flytter avføringe  til et sted som ikke er sjenerende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er hovedskalig buskdritere, og de går såpass innunder ting at det til tider er klin umulig å komme seg dit. Ellers plukker jeg opp. Dog et sted langs veien jeg ikke plukker opp etter de, ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi det er så bratt der at jeg ikke tørr å klatre ned dit for å plukke opp! Er fult a buskas og trær er uansett, og såpass bratt at det mest faller ned skrenten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT, men jeg har faktisk blitt overrasket i mange år nå over at hundebæsj faktisk IKKE sitter fast på beina til mine hunder. Willy er en sånn sjarmklump at han nesten alltid tråkker i sin egen bæsj etter at han har bæsja når vi er på tur (han bæsjer seg ferdig og tar et steg bakover i det han snur seg - og tråkker jo da ALLTID i det han har lagt fra seg), men jeg har til nå aldri hatt behov for å vaske beina hans etter tur - bæsjen forsvinner på mystefistisk vis på veien  :lol:

Ah, godt det ikke bare er meg/oss :lol: Pleier å stå "klar" til å rykke litt i båndet så ikke vofsen tråkker i dritten, men det skjer ofte, og den er magisk borte når vi kommer hjem. Labradorpels er ganske handy, kan være det. Men jeg "tenker" på det, ser for meg det sitter residue i sprekkene på potene. Urkkkk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker sjeldent opp hjemme pga hvor jeg bor. Her er det hestebæsj overalt på stieen og gårdsveien til/fra huset og Damir går stort sett enten på jordet til bonden eller opp i en skråning og bæsjer.  Alle andre steder hvor det ferdes folk plukker jeg opp og når jeg bodde i boligområde med Ozzy så plukket jeg alltid opp.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, godt det ikke bare er meg/oss :lol: Pleier å stå "klar" til å rykke litt i båndet så ikke vofsen tråkker i dritten, men det skjer ofte, og den er magisk borte når vi kommer hjem. Labradorpels er ganske handy, kan være det. Men jeg "tenker" på det, ser for meg det sitter residue i sprekkene på potene. Urkkkk :lol:

Hahaha, ja, jeg forsøker oftest å få ham til å gå FRAM etter å ha gjort fra seg, men går han i bånd så sitter han konsekvent med ryggen mot meg uti grøfta og da er det ikke så himla lett å få til... og ja, jeg går også å TENKER på all dritten som er skviset mellom tredeputer og tær :lol:. Jeg kan jo ikke skryte av handy pels heller - tvert i mot liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...