Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

http://www.side2.no/aktuelt/om-du-sover-med-kjledyret-i-senga-br-du-vite-dette/3423143876.html

 

"

- Det er en viss risiko for å bli smittet av forskjellige sykdommer, om man sover med kjæledyret, sier Lene Boysen, som er spesialdyrlege for hudsykdommer hos hund og katt, til MX.

Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli."

Endret av MiO
Skrevet

Hvor ofte har en hund lopper, ringorm eller skabb liksom? Jeg har aldri hatt noe sånt på mine hunder - ikke e-coli-infeksjoner heller. For en tøvete artikkel. Det er vel større sjanse for å bli smittet av mange andre sykdommer ved å omgås mennesker til daglig, sove med samboer etc... tenker nå jeg :aww:

  • Like 31
Skrevet

Jepp, det får de så fremt det er plass og de ligger rolig. Det samme får passhunder på samme vilkår. Om hunden har noe å smitte meg med så tipper jeg at jeg får det uansett siden jeg koser, klapper og susser på dem gjennom hele dagen, ikke fordi de ligger i sengen. 

  • Like 5
Guest *Kat84*
Skrevet

Nei, det har jeg aldri gitt lov til. Jeg vil ha ett sted i huset som er pelsfritt, og jeg synes egentlig det er ekkelt med alt det de kan dra med seg opp i senga av smådyr og kryp i pelsen, skitt på labbene, osv. 
Heldigvis har ikke papillonen vist noen interesse for å ligge tett inntil om natta. Beauceronen får ikke plass heller i ei 150 bred seng når både jeg og mannen skal ligge der, så den saken er grei. 
De er til gjengjeld såpass kosete og så glad i være nær eierne at akkurat på natta skal han lære seg å sove i stua ved vinduene. 
Hans blir altså ansatt som nattevakt/innbruddsalarm ;) 

 

En av sofaene i stua er greit for hund da. Den er kledd med tepper som vaskes minst en gang i uka. 

 

Skrevet

Høhø. Her sover "han lille" i senga sammen med meg om natta. "Han store" får lov om han vil, men han foretrekker å bruke den på dagtid. Vi har ikke dør til soverommet, bare et forheng.. så jeg har gitt opp å holde de ute derfra på dagen da de uansett spretter oppi med en gang jeg går ut døra. 

Jeg tenker at når jeg koser og duller så mye på de som jeg gjør så ville jeg nok fått ringorm, skabb, lopper og andre bakterier uansett om ligger i senga mi eller ei. 

Skrevet

Her sover både bikkje (pluss evt passbikkje) og katter i senga. 

Jeg synes at bakteriehysteriet har tatt litt vel av de siste årene. Enkel hygiene er vel og bra, men Antibac i alle sammenhenger er bare tull. Det mange, selv leger, ser ut til å glemme, er at vi trenger å eksponeres for bakterier for å bygge opp motstand. Hvis det fortsetter i den trenden som er påbegynt nå, så vil man etter et par generasjoner få folk som stryker med at en enkel forkjølelse, når de blir smittet av en. Kan også være greit å ha i bakhodet at en del bakterier faktisk har positiv virkning på oss, men de bli jo drept i samme slengen som de negative. Altså, basic hygiene er bra, men overdrivelse kan ha motsatt effekt enn man ønsker.

  • Like 4
Skrevet (endret)

Ikke om natta, men han får lov å komme inn på late morgener. Pusen også, så jeg pleier i leke sandwich i mellom dem :P Krøllepusen vi hadde før derimot, fikk ikke ligge i sengen, for da ble det saueull overalt. Så jeg diskriminerer litt på pels...

Ble forøvrig smittet av en sjelden type ringorm av en hitte-kattunge vi hadde da jeg var tenåring. Den sov ved siden av ansiktet mitt, som ble hardt rammet. Kjempegøy :pinch:, men det er sånt som kan skje uansett tenker jeg.

Endret av TullBull
Skrevet

Her sover hund og eventuelle lånehunder i senga uten videre tanker om smitte. Jeg klør igjennom hunden for å kjenne etter flått nesten hver kveld selv om vi bare har funnet fire stykk på fastbitt han i år, alle døde, så kan de fint kravle i pelsen. Pelsterapi om natta ville jeg ikke vært foruten :)

Både egen, kjente og fremmede hunder får sleike meg i trynet om de vil, slikt er bare hyggelig!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg trur ikke egentlig at den uttalte årsaken til folk ikke har hund i senga er bakteriefobi, altså. :P For min del er det søvnkvalitet og det faktum at vi er to digre mennesker som trenger den plassen vi kan få. Jeg ligger feks på gulvet og susser begge hundene på magen, så jeg føler meg i alle fall ikke spesielt truffet av det å være hysterisk redd for å bli smitta av ting. :teehe:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Skrevet

Her sover både katter og bikkjer i sengen i skjønn forening - slik smittefare har jeg ikke tenkt på i relasjon til sengsoving i det hele tatt. Helt ærlig synes jeg det blir litt hysteri - har man dyr så har man dyr liksom. "Hjelp, en tikkende bakterievirusykdomsbefengt bombe av en hund!" :P

Skrevet

Vi har jo ikke hund mer,man kattene sover innimellom i fotenden.  Med det er mye pga vi har vindu åpen og de hopper inn og ut som de vil. De kan dra inn fuglelopper om våren da.Da prøver jeg og holde dem vekk fra soverommet.  Men  Jeg blir blir jo uansett bitt,da jeg er mye ute i hagen og hadde høns inntil nylig. Doffen og Sissi  sov ikke i sengen etter vi fikk unger ,mye pga plassmangel.Og at lange, stikkende mynde bein er ikke behagelig i sengen hehe.. Men om en av oss var bortreist fikk dem lov... 

Skrevet

Den artikkelen er så dårlig at den knapt er verdt nettsiden den er skrevet på...

Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli.

Verken ringorm, skabb og lopper er bakterier, og svært få hunder er da smittet av dette. Den største risikoen som jeg ser det er at man kan risikere at flått fra hunden kryper over på seg selv og at man dermed kan bli smittet av flåttbårne sykdommer. Dette unngår jeg selv ved å bruke Bravecto.

Boysen anbefaler også at man alltid vasker fingre etter at man har vært borti katten eller huden, og ikke la dyrene slikke seg i ansiktet.

Med mindre hunden eller katten er innsmurt i avføring vil dette kun føre til kronisk håndeksem, om ikke annet. Man bør selvfølgelig vaske hendene før man spiser, men ellers er normal håndhygiene mer enn godt nok.

En annen grunn til at hunden bør sove i et annet rom, er at mange kan bli allergiske om de kommer i for tett kontakt med dyret.

Er man allergisk er det selvsagt ikke hensiktsmessig å ha hunden eller katten på soverommet. Er man derimot IKKE allergisk, så vil det ha svært lite å si. Originalartikkelen sier forøvrig også at dette gjelder mennesker som ER allergiske.

Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd.

Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt.

Lagret svette kan inneholde både rester av avføring, og E. Coli-bakterier. Jo lenger du utsetter vaskedagen, jo lenger tid får disse bakteriene til å formere seg.

Må medgi at det er nytt for meg at svette inneholder rester av avføring, og siden E. coli er en fekal indikatorbakterie, så vil meg bekjent svette ikke inneholde E. coli heller. E.coli formerer seg forøvrig kun i tarmen, så det vil aldri skje noe oppvekst av E. coli i sengetøy.

  • Like 19
Skrevet

Det er så mye man ikke kan gjøre hvis man skal gå rundt og tenke på alt som i teorien kan gå galt. Jeg velger å ha hundene i senga fordi vi koser oss med det alle tre. Når det første man ser om morgenen er to trøtte pelstryner så blir dagen god. Visdomsord fra Guatemala.

  • Like 6
Skrevet

Jeg trur ikke egentlig at den uttalte årsaken til folk ikke har hund i senga er bakteriefobi, altså. :P For min del er det søvnkvalitet og det faktum at vi er to digre mennesker som trenger den plassen vi kan få. Jeg ligger feks på gulvet og susser begge hundene på magen, så jeg føler meg i alle fall ikke spesielt truffet av det å være hysterisk redd for å bli smitta av ting. :teehe:

Men det var nettopp smittehysteri som var utgangspunktet for artikkelen da :D. Er man så hysterisk om denne veterinæren synes å være, så bør man vel strengt tatt ikke dra dyr inn i huset sitt engang :)

  • Like 2
Skrevet (endret)

Men det var nettopp smittehysteri som var utgangspunktet for artikkelen da :D. Er man så hysterisk om denne veterinæren synes å være, så bør man vel strengt tatt ikke dra dyr inn i huset sitt engang :)

At denne veterinæren orker å jobbe med dyr i det hele tatt er nesten litt rart, så smittebefengte og ekle de er. Svetter jo E. Coli, gjør de! :whistle:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 6
Skrevet

At denne veterinæren orker å jobbe med dyr i det hele tatt er nesten litt rart, så smittebefengte og ekle de er. Svetter jo E. Coli, gjør de! :whistle:

Ja, det var en tanke som slo meg også... fysj for smittebefengte loppepelser liksom :lol:.

  • Like 1
Skrevet
   Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd.

Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt.

Hehe, kanskje det de egentlig vil frem til er at mennesker heller ikke er så rene som de liker å tro? :P Det burde nå isåfall være et argument FOR å ha dyr i senga, tenker jeg. Det er faktisk ikke SÅ rent der i utgangspunktet, liksom ;)

Skrevet

Etter at jeg fikk påvist allergi mot blant annet hund og katt, flytta Nemi(schäfer) ut av senga. Det er hvert fall et år siden. Mini(whippet) sov i senga de  første ukene, deretter på stua, men har nå flytta inn i senga igjen. Jeg reagerer ikke på pelsen hennes om natten, så da får hun ligge i senga. 

Ut over det er jeg ikke så fryktelig bekymret for hva slags baselusker og drit de må dra med seg i senga eller i leiligheten forøvrig. Jeg har nå overlevd greit til nål.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...