Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Den minste har sovet i senga mi i hele sitt liv, det går nok fint i fortsettelsen også:)

Skrevet

Tror jeg utsettes for større smittepress av å jobbe i helsevesenet (noe samboer også gjør) enn at tjukken sover oppå dyna i senga altså :teehe:

  • Like 5
Skrevet

En god latter forlenger livet, sies det, så dette er virkelig en helsefremmende artikkel!

Jeg har ikke hund i senga, men det handler i all hovedsak om allergi og søvnproblemer, ikke noe annet. Smitte er vel det jeg bekymrer meg minst for når det gjelder å ha hund generelt sett, men så er jeg ganske lei denne renslighetsbølgen som vasket over landet for noen år siden.

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Stine skrev:

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

Skulle akkurat til å si at det er vel litt avhengig av hunden! :P Jeg tror ingen sover bedre dersom de inviterer en hund som sover urolig inn på soverommet. Jeg tror heller ingen får bedre søvn dersom snorkedyret på 4 ben får slippe til. Og de fleste foretrekker vel å få lov å ligge i sengen hele natten uten å bli sparket ut av senga.

Og nå som jeg leser det jeg har skrevet så skjønner jeg at hundene mine er/har vært noen egoistiske, selvsentrerte og meget usosiale sovere. :shocked:

  • Like 3
Skrevet

Thorvald er en spooner, så vi sover godt med ham i senga. Nå blir han fort varm da, så han emigrerer til fotenden eller gulvet etterhvert, men kommer gjerne opp igjen på morgenen for ny koserunde :) Han får ikke komme under dyna da, kun oppå :) 

Skrevet

Er det noe bedre å bære på, kose med, sniffe (ja, vi alle sniffer vel hundene våre), susse, bli sussa på, klø, gni poter i ansiktet (bare jeg som gjør det?) osv? 

Nei, sikkert en viss risiko for smitte når man lever med/omgås dyr, men det er det jo også med tobeinte. :D 

Skrevet

Utrolig at mannen er veterinær, så mye feil som han skriver..... Vi har alltid hatt hunder i sengen, men nå har vi blitt smågiktiske i kroppen og trenger sengeplassen selv. Labradorene har flere soveplasser å velge mellom, GSDen får lov å ligge i fotenden vår, så lange hun ligger rolig.

Skrevet

Nemi ligger på sin egen side (:P) av dobbeltsenga, og enda vi ikke sover inntil hverandre så hjelper nærværet hennes så utrolig mye på nattesøvnen min. De gangene hun ikke sover i senga våkner jeg i løpet av natten. Har aldri vært syk utenom forkjølelse og barnesykdommer heller, og ingen allergier. 

Skrevet

Blaze er det sikkert sunt å ha i senga, Felix not so much... Han kaver, styrer, sparker, klorer og syter for å komme under dyna, så han ødelegger nattesøvnen :P Stor plass tar den tynne skanken også.

Skrevet

Jeg syns det er koselig med hund i sengen, men har det bare når jeg er ute og reiser. Det er vel egentlig tre årsaker til det:

-Jeg er veldig allergisk mot pollen, og hundene har mye med seg av det halve året (april-september). 

- Når jeg sover etter nattevakt så skal det veldig lite til for at jeg våkner, og våkner jeg da så er jeg våken igjen.

- Blaze var litt lekk på sine eldre dager, så jeg syns ikke det var så delikat. :P 

Nå har det blitt en vane, og pga de to øverste punktene så kommer jeg til å fortsette med det. 

Skrevet

Bikkja sover i senga når vi er på besøk hos foreldrene mine, ellers ikke. Ho er ofte våt og drar med seg masse sand. Det gidder jeg ikke å ha i senga. Dessuten styrer ho så fælt med å opp og ned, ut og inn, slikke tær hvis ho får sjansen osv. sover mye bedre når ho ligger i senga si på gulvet gett. 

Skrevet

Jeg har hatt hunder i senga siden jeg som 10-åring fikk chihuahua :). Det har dog variert litt mht om hundene har ØNSKET å ligge i senga mi. Av de to jeg har nå, så er det bare Yasmine som ligger i senga mi i løpet av natta, men hun er litt opp og ned mellom senga, gulvet og sin egen seng. Jeg merker stort sett ikke når hun kravler opp og ned fra senga mi (nei, hun hopper ikke, hun, hun kravler og kaver for å komme seg opp *ler*), men det hender jo jeg våkner litt, men sovner stort sett greit igjen. Willy ligger aldri i senga mi om natta, men kommer gjerne opp om morgenen for litt kos noen minutter. Tror han synes det blir alt for nært og varmt å ligge i senga - han foretrekker nok å ha det kaldt når han sover. 

Skrevet

Hun eldste får lov til å sove i senga innimellom. Noen dager må hun ligge i stua, rett og slett fordi hun blir så avhengig av å sove i senga at hun begynner å sutre dersom hun ikke for lov. Lite praktisk dersom hun skal sove over hos noen andre og hun MÅ sove i senga dems :P 

Bakterier bryr jeg meg lite om. Nå har jo jeg en rase som dusjes relativt også (selv om vår nok dusjes mye sjeldnere enn andre i samme rase). Litt ekkelt var det jo da vi fant ut en morgen at valpen hadde bæsja på gulvet og Issi hadde tråkka det opp i senga, men vi blei ikke sjuke av det heller gitt :D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...