Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden sove i senga?


MiO
 Share

Recommended Posts

http://www.side2.no/aktuelt/om-du-sover-med-kjledyret-i-senga-br-du-vite-dette/3423143876.html

 

"

- Det er en viss risiko for å bli smittet av forskjellige sykdommer, om man sover med kjæledyret, sier Lene Boysen, som er spesialdyrlege for hudsykdommer hos hund og katt, til MX.

Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli."

Endret av MiO
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte har en hund lopper, ringorm eller skabb liksom? Jeg har aldri hatt noe sånt på mine hunder - ikke e-coli-infeksjoner heller. For en tøvete artikkel. Det er vel større sjanse for å bli smittet av mange andre sykdommer ved å omgås mennesker til daglig, sove med samboer etc... tenker nå jeg :aww:

  • Like 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det får de så fremt det er plass og de ligger rolig. Det samme får passhunder på samme vilkår. Om hunden har noe å smitte meg med så tipper jeg at jeg får det uansett siden jeg koser, klapper og susser på dem gjennom hele dagen, ikke fordi de ligger i sengen. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nei, det har jeg aldri gitt lov til. Jeg vil ha ett sted i huset som er pelsfritt, og jeg synes egentlig det er ekkelt med alt det de kan dra med seg opp i senga av smådyr og kryp i pelsen, skitt på labbene, osv. 
Heldigvis har ikke papillonen vist noen interesse for å ligge tett inntil om natta. Beauceronen får ikke plass heller i ei 150 bred seng når både jeg og mannen skal ligge der, så den saken er grei. 
De er til gjengjeld såpass kosete og så glad i være nær eierne at akkurat på natta skal han lære seg å sove i stua ved vinduene. 
Hans blir altså ansatt som nattevakt/innbruddsalarm ;) 

 

En av sofaene i stua er greit for hund da. Den er kledd med tepper som vaskes minst en gang i uka. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høhø. Her sover "han lille" i senga sammen med meg om natta. "Han store" får lov om han vil, men han foretrekker å bruke den på dagtid. Vi har ikke dør til soverommet, bare et forheng.. så jeg har gitt opp å holde de ute derfra på dagen da de uansett spretter oppi med en gang jeg går ut døra. 

Jeg tenker at når jeg koser og duller så mye på de som jeg gjør så ville jeg nok fått ringorm, skabb, lopper og andre bakterier uansett om ligger i senga mi eller ei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover både bikkje (pluss evt passbikkje) og katter i senga. 

Jeg synes at bakteriehysteriet har tatt litt vel av de siste årene. Enkel hygiene er vel og bra, men Antibac i alle sammenhenger er bare tull. Det mange, selv leger, ser ut til å glemme, er at vi trenger å eksponeres for bakterier for å bygge opp motstand. Hvis det fortsetter i den trenden som er påbegynt nå, så vil man etter et par generasjoner få folk som stryker med at en enkel forkjølelse, når de blir smittet av en. Kan også være greit å ha i bakhodet at en del bakterier faktisk har positiv virkning på oss, men de bli jo drept i samme slengen som de negative. Altså, basic hygiene er bra, men overdrivelse kan ha motsatt effekt enn man ønsker.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke om natta, men han får lov å komme inn på late morgener. Pusen også, så jeg pleier i leke sandwich i mellom dem :P Krøllepusen vi hadde før derimot, fikk ikke ligge i sengen, for da ble det saueull overalt. Så jeg diskriminerer litt på pels...

Ble forøvrig smittet av en sjelden type ringorm av en hitte-kattunge vi hadde da jeg var tenåring. Den sov ved siden av ansiktet mitt, som ble hardt rammet. Kjempegøy :pinch:, men det er sånt som kan skje uansett tenker jeg.

Endret av TullBull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover hund og eventuelle lånehunder i senga uten videre tanker om smitte. Jeg klør igjennom hunden for å kjenne etter flått nesten hver kveld selv om vi bare har funnet fire stykk på fastbitt han i år, alle døde, så kan de fint kravle i pelsen. Pelsterapi om natta ville jeg ikke vært foruten :)

Både egen, kjente og fremmede hunder får sleike meg i trynet om de vil, slikt er bare hyggelig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur ikke egentlig at den uttalte årsaken til folk ikke har hund i senga er bakteriefobi, altså. :P For min del er det søvnkvalitet og det faktum at vi er to digre mennesker som trenger den plassen vi kan få. Jeg ligger feks på gulvet og susser begge hundene på magen, så jeg føler meg i alle fall ikke spesielt truffet av det å være hysterisk redd for å bli smitta av ting. :teehe:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover både katter og bikkjer i sengen i skjønn forening - slik smittefare har jeg ikke tenkt på i relasjon til sengsoving i det hele tatt. Helt ærlig synes jeg det blir litt hysteri - har man dyr så har man dyr liksom. "Hjelp, en tikkende bakterievirusykdomsbefengt bombe av en hund!" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo ikke hund mer,man kattene sover innimellom i fotenden.  Med det er mye pga vi har vindu åpen og de hopper inn og ut som de vil. De kan dra inn fuglelopper om våren da.Da prøver jeg og holde dem vekk fra soverommet.  Men  Jeg blir blir jo uansett bitt,da jeg er mye ute i hagen og hadde høns inntil nylig. Doffen og Sissi  sov ikke i sengen etter vi fikk unger ,mye pga plassmangel.Og at lange, stikkende mynde bein er ikke behagelig i sengen hehe.. Men om en av oss var bortreist fikk dem lov... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den artikkelen er så dårlig at den knapt er verdt nettsiden den er skrevet på...

Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli.

Verken ringorm, skabb og lopper er bakterier, og svært få hunder er da smittet av dette. Den største risikoen som jeg ser det er at man kan risikere at flått fra hunden kryper over på seg selv og at man dermed kan bli smittet av flåttbårne sykdommer. Dette unngår jeg selv ved å bruke Bravecto.

Boysen anbefaler også at man alltid vasker fingre etter at man har vært borti katten eller huden, og ikke la dyrene slikke seg i ansiktet.

Med mindre hunden eller katten er innsmurt i avføring vil dette kun føre til kronisk håndeksem, om ikke annet. Man bør selvfølgelig vaske hendene før man spiser, men ellers er normal håndhygiene mer enn godt nok.

En annen grunn til at hunden bør sove i et annet rom, er at mange kan bli allergiske om de kommer i for tett kontakt med dyret.

Er man allergisk er det selvsagt ikke hensiktsmessig å ha hunden eller katten på soverommet. Er man derimot IKKE allergisk, så vil det ha svært lite å si. Originalartikkelen sier forøvrig også at dette gjelder mennesker som ER allergiske.

Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd.

Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt.

Lagret svette kan inneholde både rester av avføring, og E. Coli-bakterier. Jo lenger du utsetter vaskedagen, jo lenger tid får disse bakteriene til å formere seg.

Må medgi at det er nytt for meg at svette inneholder rester av avføring, og siden E. coli er en fekal indikatorbakterie, så vil meg bekjent svette ikke inneholde E. coli heller. E.coli formerer seg forøvrig kun i tarmen, så det vil aldri skje noe oppvekst av E. coli i sengetøy.

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mye man ikke kan gjøre hvis man skal gå rundt og tenke på alt som i teorien kan gå galt. Jeg velger å ha hundene i senga fordi vi koser oss med det alle tre. Når det første man ser om morgenen er to trøtte pelstryner så blir dagen god. Visdomsord fra Guatemala.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur ikke egentlig at den uttalte årsaken til folk ikke har hund i senga er bakteriefobi, altså. :P For min del er det søvnkvalitet og det faktum at vi er to digre mennesker som trenger den plassen vi kan få. Jeg ligger feks på gulvet og susser begge hundene på magen, så jeg føler meg i alle fall ikke spesielt truffet av det å være hysterisk redd for å bli smitta av ting. :teehe:

Men det var nettopp smittehysteri som var utgangspunktet for artikkelen da :D. Er man så hysterisk om denne veterinæren synes å være, så bør man vel strengt tatt ikke dra dyr inn i huset sitt engang :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var nettopp smittehysteri som var utgangspunktet for artikkelen da :D. Er man så hysterisk om denne veterinæren synes å være, så bør man vel strengt tatt ikke dra dyr inn i huset sitt engang :)

At denne veterinæren orker å jobbe med dyr i det hele tatt er nesten litt rart, så smittebefengte og ekle de er. Svetter jo E. Coli, gjør de! :whistle:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At denne veterinæren orker å jobbe med dyr i det hele tatt er nesten litt rart, så smittebefengte og ekle de er. Svetter jo E. Coli, gjør de! :whistle:

Ja, det var en tanke som slo meg også... fysj for smittebefengte loppepelser liksom :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

   Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd.

Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt.

Hehe, kanskje det de egentlig vil frem til er at mennesker heller ikke er så rene som de liker å tro? :P Det burde nå isåfall være et argument FOR å ha dyr i senga, tenker jeg. Det er faktisk ikke SÅ rent der i utgangspunktet, liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg fikk påvist allergi mot blant annet hund og katt, flytta Nemi(schäfer) ut av senga. Det er hvert fall et år siden. Mini(whippet) sov i senga de  første ukene, deretter på stua, men har nå flytta inn i senga igjen. Jeg reagerer ikke på pelsen hennes om natten, så da får hun ligge i senga. 

Ut over det er jeg ikke så fryktelig bekymret for hva slags baselusker og drit de må dra med seg i senga eller i leiligheten forøvrig. Jeg har nå overlevd greit til nål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...