Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

http://www.side2.no/aktuelt/om-du-sover-med-kjledyret-i-senga-br-du-vite-dette/3423143876.html

 

"

- Det er en viss risiko for å bli smittet av forskjellige sykdommer, om man sover med kjæledyret, sier Lene Boysen, som er spesialdyrlege for hudsykdommer hos hund og katt, til MX.

Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli."

Endret av MiO
Skrevet

Hvor ofte har en hund lopper, ringorm eller skabb liksom? Jeg har aldri hatt noe sånt på mine hunder - ikke e-coli-infeksjoner heller. For en tøvete artikkel. Det er vel større sjanse for å bli smittet av mange andre sykdommer ved å omgås mennesker til daglig, sove med samboer etc... tenker nå jeg :aww:

  • Like 31
Skrevet

Jepp, det får de så fremt det er plass og de ligger rolig. Det samme får passhunder på samme vilkår. Om hunden har noe å smitte meg med så tipper jeg at jeg får det uansett siden jeg koser, klapper og susser på dem gjennom hele dagen, ikke fordi de ligger i sengen. 

  • Like 5
Guest *Kat84*
Skrevet

Nei, det har jeg aldri gitt lov til. Jeg vil ha ett sted i huset som er pelsfritt, og jeg synes egentlig det er ekkelt med alt det de kan dra med seg opp i senga av smådyr og kryp i pelsen, skitt på labbene, osv. 
Heldigvis har ikke papillonen vist noen interesse for å ligge tett inntil om natta. Beauceronen får ikke plass heller i ei 150 bred seng når både jeg og mannen skal ligge der, så den saken er grei. 
De er til gjengjeld såpass kosete og så glad i være nær eierne at akkurat på natta skal han lære seg å sove i stua ved vinduene. 
Hans blir altså ansatt som nattevakt/innbruddsalarm ;) 

 

En av sofaene i stua er greit for hund da. Den er kledd med tepper som vaskes minst en gang i uka. 

 

Skrevet

Høhø. Her sover "han lille" i senga sammen med meg om natta. "Han store" får lov om han vil, men han foretrekker å bruke den på dagtid. Vi har ikke dør til soverommet, bare et forheng.. så jeg har gitt opp å holde de ute derfra på dagen da de uansett spretter oppi med en gang jeg går ut døra. 

Jeg tenker at når jeg koser og duller så mye på de som jeg gjør så ville jeg nok fått ringorm, skabb, lopper og andre bakterier uansett om ligger i senga mi eller ei. 

Skrevet

Her sover både bikkje (pluss evt passbikkje) og katter i senga. 

Jeg synes at bakteriehysteriet har tatt litt vel av de siste årene. Enkel hygiene er vel og bra, men Antibac i alle sammenhenger er bare tull. Det mange, selv leger, ser ut til å glemme, er at vi trenger å eksponeres for bakterier for å bygge opp motstand. Hvis det fortsetter i den trenden som er påbegynt nå, så vil man etter et par generasjoner få folk som stryker med at en enkel forkjølelse, når de blir smittet av en. Kan også være greit å ha i bakhodet at en del bakterier faktisk har positiv virkning på oss, men de bli jo drept i samme slengen som de negative. Altså, basic hygiene er bra, men overdrivelse kan ha motsatt effekt enn man ønsker.

  • Like 4
Skrevet (endret)

Ikke om natta, men han får lov å komme inn på late morgener. Pusen også, så jeg pleier i leke sandwich i mellom dem :P Krøllepusen vi hadde før derimot, fikk ikke ligge i sengen, for da ble det saueull overalt. Så jeg diskriminerer litt på pels...

Ble forøvrig smittet av en sjelden type ringorm av en hitte-kattunge vi hadde da jeg var tenåring. Den sov ved siden av ansiktet mitt, som ble hardt rammet. Kjempegøy :pinch:, men det er sånt som kan skje uansett tenker jeg.

Endret av TullBull
Skrevet

Her sover hund og eventuelle lånehunder i senga uten videre tanker om smitte. Jeg klør igjennom hunden for å kjenne etter flått nesten hver kveld selv om vi bare har funnet fire stykk på fastbitt han i år, alle døde, så kan de fint kravle i pelsen. Pelsterapi om natta ville jeg ikke vært foruten :)

Både egen, kjente og fremmede hunder får sleike meg i trynet om de vil, slikt er bare hyggelig!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg trur ikke egentlig at den uttalte årsaken til folk ikke har hund i senga er bakteriefobi, altså. :P For min del er det søvnkvalitet og det faktum at vi er to digre mennesker som trenger den plassen vi kan få. Jeg ligger feks på gulvet og susser begge hundene på magen, så jeg føler meg i alle fall ikke spesielt truffet av det å være hysterisk redd for å bli smitta av ting. :teehe:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Skrevet

Her sover både katter og bikkjer i sengen i skjønn forening - slik smittefare har jeg ikke tenkt på i relasjon til sengsoving i det hele tatt. Helt ærlig synes jeg det blir litt hysteri - har man dyr så har man dyr liksom. "Hjelp, en tikkende bakterievirusykdomsbefengt bombe av en hund!" :P

Skrevet

Vi har jo ikke hund mer,man kattene sover innimellom i fotenden.  Med det er mye pga vi har vindu åpen og de hopper inn og ut som de vil. De kan dra inn fuglelopper om våren da.Da prøver jeg og holde dem vekk fra soverommet.  Men  Jeg blir blir jo uansett bitt,da jeg er mye ute i hagen og hadde høns inntil nylig. Doffen og Sissi  sov ikke i sengen etter vi fikk unger ,mye pga plassmangel.Og at lange, stikkende mynde bein er ikke behagelig i sengen hehe.. Men om en av oss var bortreist fikk dem lov... 

Skrevet

Den artikkelen er så dårlig at den knapt er verdt nettsiden den er skrevet på...

Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli.

Verken ringorm, skabb og lopper er bakterier, og svært få hunder er da smittet av dette. Den største risikoen som jeg ser det er at man kan risikere at flått fra hunden kryper over på seg selv og at man dermed kan bli smittet av flåttbårne sykdommer. Dette unngår jeg selv ved å bruke Bravecto.

Boysen anbefaler også at man alltid vasker fingre etter at man har vært borti katten eller huden, og ikke la dyrene slikke seg i ansiktet.

Med mindre hunden eller katten er innsmurt i avføring vil dette kun føre til kronisk håndeksem, om ikke annet. Man bør selvfølgelig vaske hendene før man spiser, men ellers er normal håndhygiene mer enn godt nok.

En annen grunn til at hunden bør sove i et annet rom, er at mange kan bli allergiske om de kommer i for tett kontakt med dyret.

Er man allergisk er det selvsagt ikke hensiktsmessig å ha hunden eller katten på soverommet. Er man derimot IKKE allergisk, så vil det ha svært lite å si. Originalartikkelen sier forøvrig også at dette gjelder mennesker som ER allergiske.

Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd.

Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt.

Lagret svette kan inneholde både rester av avføring, og E. Coli-bakterier. Jo lenger du utsetter vaskedagen, jo lenger tid får disse bakteriene til å formere seg.

Må medgi at det er nytt for meg at svette inneholder rester av avføring, og siden E. coli er en fekal indikatorbakterie, så vil meg bekjent svette ikke inneholde E. coli heller. E.coli formerer seg forøvrig kun i tarmen, så det vil aldri skje noe oppvekst av E. coli i sengetøy.

  • Like 19
Skrevet

Det er så mye man ikke kan gjøre hvis man skal gå rundt og tenke på alt som i teorien kan gå galt. Jeg velger å ha hundene i senga fordi vi koser oss med det alle tre. Når det første man ser om morgenen er to trøtte pelstryner så blir dagen god. Visdomsord fra Guatemala.

  • Like 6
Skrevet

Jeg trur ikke egentlig at den uttalte årsaken til folk ikke har hund i senga er bakteriefobi, altså. :P For min del er det søvnkvalitet og det faktum at vi er to digre mennesker som trenger den plassen vi kan få. Jeg ligger feks på gulvet og susser begge hundene på magen, så jeg føler meg i alle fall ikke spesielt truffet av det å være hysterisk redd for å bli smitta av ting. :teehe:

Men det var nettopp smittehysteri som var utgangspunktet for artikkelen da :D. Er man så hysterisk om denne veterinæren synes å være, så bør man vel strengt tatt ikke dra dyr inn i huset sitt engang :)

  • Like 2
Skrevet (endret)

Men det var nettopp smittehysteri som var utgangspunktet for artikkelen da :D. Er man så hysterisk om denne veterinæren synes å være, så bør man vel strengt tatt ikke dra dyr inn i huset sitt engang :)

At denne veterinæren orker å jobbe med dyr i det hele tatt er nesten litt rart, så smittebefengte og ekle de er. Svetter jo E. Coli, gjør de! :whistle:

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 6
Skrevet

At denne veterinæren orker å jobbe med dyr i det hele tatt er nesten litt rart, så smittebefengte og ekle de er. Svetter jo E. Coli, gjør de! :whistle:

Ja, det var en tanke som slo meg også... fysj for smittebefengte loppepelser liksom :lol:.

  • Like 1
Skrevet
   Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd.

Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt.

Hehe, kanskje det de egentlig vil frem til er at mennesker heller ikke er så rene som de liker å tro? :P Det burde nå isåfall være et argument FOR å ha dyr i senga, tenker jeg. Det er faktisk ikke SÅ rent der i utgangspunktet, liksom ;)

Skrevet

Etter at jeg fikk påvist allergi mot blant annet hund og katt, flytta Nemi(schäfer) ut av senga. Det er hvert fall et år siden. Mini(whippet) sov i senga de  første ukene, deretter på stua, men har nå flytta inn i senga igjen. Jeg reagerer ikke på pelsen hennes om natten, så da får hun ligge i senga. 

Ut over det er jeg ikke så fryktelig bekymret for hva slags baselusker og drit de må dra med seg i senga eller i leiligheten forøvrig. Jeg har nå overlevd greit til nål.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...