Gå til innhold
Hundesonen.no

Skysstasjonen sperret grunnet sint hund


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner virkelig ikke hva som kunne vært mer humant for denne hunden, enn å få en kule i panna. Å kave og styre med å få en klikk hund til dyrlegen? DET hadde vært dyremisshandling! 

Det er vel sannsynligvis mindre traumatisk for bikkja å få et nakkeskudd ennå skulle transporteres til en eller annen veterinær for å få sprøyte, tenker jeg... så sant den som skyter vet hvor skuddet

Siden alle spekulerer i hvordan egen hund hadde reagert, skal jeg gjøre det samme! Tinka hadde garantert hoppet rundt på alle som nærmet seg og logret: "Elsk meg! Matmor er helt ubrukelig der hun ligg

Elendig håndert av politiet. De klarte å dope ned bikkja, men å få på den snutebind og kjøre bikkja den kilometeren det er til nærmeste døgnåpne klinikk klarte de ikke. I steder skyter de bikkja med tjenestevåpen på en høyt trafikkert offentlig plass. triggerhappy hillbillys, much? :thumbsdown:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Elendig håndert av politiet. De klarte å dope ned bikkja, men å få på den snutebind og kjøre bikkja den kilometeren det er til nærmeste døgnåpne klinikk klarte de ikke. I steder skyter de bikkja med tjenestevåpen på en høyt trafikkert offentlig plass. triggerhappy hillbillys, much? :thumbsdown:

Så det der, regna med noen sku klare finne noe å kritisere. :) Når ble det politiets jobb å håndtere mannevonde bikkjer? Når avliving er avklart med eier (som selv sier hunden er farlig!) og viltnemda, hvorfor skal en hund som har massakrert to personer bli tatt med på silkeseng til veterinær. Hvorfor risikere å skade flere mennesker? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel sannsynligvis mindre traumatisk for bikkja å få et nakkeskudd ennå skulle transporteres til en eller annen veterinær for å få sprøyte, tenker jeg... så sant den som skyter vet hvor skuddet skal settes, selvsagt. Nå var vel også området rundt hunden sikret og avsperret, så det burde vel ikke vært problematisk å løsne skudd heller. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer egentlig på om hvordan hunden var ellers i hverdagen. Har det brukt å vært en ganske velfungerende hund som flippa når eieren ble sjuk. Eller har dette vært en av de som kun har vært "under kontroll" så alt har fungert helt fint, til kontrollen mangla. Eller var dette bare en tikkende bombe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vanskelig for å se for meg at en hund som er blanding av rottweiler og dobermann kan reagere med overdrevent voktinnstinkt når noe så dramatisk plutselig skjer med eieren. :/ Forferdelig trist sak! Jeg bor 3 min unna skyss-stasjonen, kjenner jeg er glad jeg ikke var en av vitnene. :s

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke mer enn det som media har fortalt, men her prøvde hunden å forsvare eieren sin, og måtte bøte med livet. Trist sak, ja.

:| Så det er greit at hunder angriper personer som prøver å hjelpe til om eieren plutselig blir syk? Hva om eieren hadde fått et hjerteinfarkt, skulle folk bare sett på at h*n døde fordi hunden skal få lov å forsvare eieren sin? Skal ikke helsepersonell/ambulansepersonell få hjelpe trengende personer fordi de må ta hensyn til skrudd bikkje? Nei, vettuhva, når bikkja ikke takler at folk kommer for å hjelpe eieren, så har ikke bikkja rett til å leve videre, så enkelt er det. Forferdelig trist situasjon for alle involverte, men bikkja er den det er minst synd på her, syns nå jeg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som egentlig veit hvordan deres hunder vil reagere om dere plutselig får et illebefinnende og svimer av eller lignende? 

Noe lignende ble faktisk testa ut på ene utdanninga vår (både andre som får illebefinnende og om det skjer noe med eier) :teehe: Så ja, jeg veit :P Ellers minner det meg på den filmen som har blitt linket til på facebook noen plass om en eier som faker besvimelse for å se hvordan bikkja reagerer, og bikkja går videre i egen verden. Men det er litt på siden :teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som egentlig veit hvordan deres hunder vil reagere om dere plutselig får et illebefinnende og svimer av eller lignende? 

Du sier noe der. Jeg er faktisk usikker på schäferen. Jeg er ikke trygg på at hun ikke ville prøvd å forsvare, på den annen side trooor jeg kanskje hun hadde vært for veik til å stå i og faktisk bite. Jeg tror hun muligens hadde bjeffa/knurra, og trukket seg litt på avstand og fortsatt og knurra der. Men det vet man jo ikke. Kan jo hende hun hadde blitt redd og stukket av, eller at hun ikke hadde reagert negativt på det. Ikke godt å si.

 

Forøvrig er jeg enig i at hunden ble avlivet. Eier samtykket jo også til dette. Jeg hadde forstått det om min hund hadde blitt avliva i en lignende situasjon, men jeg håper aldri det er noe jeg trenger å ta stilling til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende ble faktisk testa ut på ene utdanninga vår (både andre som får illebefinnende og om det skjer noe med eier) :teehe: Så ja, jeg veit :P Ellers minner det meg på den filmen som har blitt linket til på facebook noen plass om en eier som faker besvimelse for å se hvordan bikkja reagerer, og bikkja går videre i egen verden. Men det er litt på siden :teehe:

Så dere besvimte med vilje for å se hvordan hunden reagerte? Det kaller jeg dedikert :lol::P  

Du sier noe der. Jeg er faktisk usikker på schäferen. Jeg er ikke trygg på at hun ikke ville prøvd å forsvare, på den annen side trooor jeg kanskje hun hadde vært for veik til å stå i og faktisk bite. Jeg tror hun muligens hadde bjeffa/knurra, og trukket seg litt på avstand og fortsatt og knurra der. Men det vet man jo ikke. Kan jo hende hun hadde blitt redd og stukket av, eller at hun ikke hadde reagert negativt på det. Ikke godt å si.

Jeg var syk i fjor, og ble overrasket over terven. Hun har alltid sagt i fra når det kommer folk og sånt, men jeg tror hun utviklet et alvor mens jeg var dårlig, jeg bare veit ikke hvor alvorlig det alvoret er. I utgangspunktet var/er hun for veik og pysete til å virkelig mene noe, men som sagt.. Hun har reagert på at jeg var syk, så hvordan hun hadde vært om jeg var helt borte, aner jeg ikke. 

Forøvrig er jeg enig i at hunden ble avlivet. Eier samtykket jo også til dette. Jeg hadde forstått det om min hund hadde blitt avliva i en lignende situasjon, men jeg håper aldri det er noe jeg trenger å ta stilling til.

Jeg er også enig i at hunden ble avlivet. Jeg ville avlivet min hund om den reagerte sånn om jeg svimte av. Det er greit om hjelpemannskap får komme bort til deg uten å bli lemlestet, liksom :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Så dere besvimte med vilje for å se hvordan hunden reagerte? Det kaller jeg dedikert :lol::P  

 

Haha, nei, besvimte ikke med vilje, men det ble sjekket ut for lignende ting (andre som ble dårlige rundt oss, at fører ble angrepet etc), da hunden helst ikke skal gå i fistel om noen går i bakken ute på besøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nei, besvimte ikke med vilje, men det ble sjekket ut for lignende ting (andre som ble dårlige rundt oss, at fører ble angrepet etc), da hunden helst ikke skal gå i fistel om noen går i bakken ute på besøk :P

Mistenker at bikkjene senser når det tull og vas. Edit: Min første schæfer reagerte voldsomt når min sønn ble alvorlig syk. Selv ikke jeg fikk nærme meg han da. Heldigvis var han lydig og jeg fikk kommandert han under kontroll, men han var passe rasende når ambulansen kom. Han var aldri slik når sønnen min var vanlig syk, eller lagt seg for dø av andre årsaker som ikke var alvorlig.

Aner ikke hvordan mine hunder ville reagert, men tipper det er mer alvor i Asti og jeg håper noen får skutt han før han skader noen om dette stemmer, eventuelt at jeg er såpass våken at jeg kan holde kontroll på han.
 

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er slett ikke sikker selv. Kovu har relativt lite vokt i seg, han har blitt fratatt alt påpasser ansvar fra tidlig alder, og er generelt sett veldig glad i folk, og lar seg lett håndtere eller avlevere hos hvem som helst. Men om jeg plutselig hadde ligget der på bakken vet jeg neimen ikke.

Forståelig at hunden reagerte som den gjorde, men synes ikke avlivingen var urimelig. Men litt overrasket over at de greide å få bundet den men ikke tatt kontroll nok på den til å hive den inn i en politibil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker at bikkjene senser når det tull og vas. Edit: Min første schæfer reagerte voldsomt når min sønn ble alvorlig syk. Selv ikke jeg fikk nærme meg han da. Heldigvis var han lydig og jeg fikk kommandert han under kontroll, men han var passe rasende når ambulansen kom. Han var aldri slik når sønnen min var vanlig syk, eller lagt seg for dø av andre årsaker som ikke var alvorlig.

Aner ikke hvordan mine hunder ville reagert, men tipper det er mer alvor i Asti og jeg håper noen får skutt han før han skader noen om dette stemmer, eventuelt at jeg er såpass våken at jeg kan holde kontroll på han.
 

Mjoa, men vi har havna i truende situasjon "på jobb" og, uten reaksjon heldigvis :) Men der trener vi jo spesifikt på at hunden ikke skal få styre situasjonen, men alltid trekke seg unna, så uten et slikt fokus hadde det jo kunne blitt annerledes, det vet jeg jo ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mjoa, men vi har havna i truende situasjon "på jobb" og, uten reaksjon heldigvis :) Men der trener vi jo spesifikt på at hunden ikke skal få styre situasjonen, men alltid trekke seg unna, så uten et slikt fokus hadde det jo kunne blitt annerledes, det vet jeg jo ikke :)

Det er jo fortsatt en iscenesatt situasjon tenker jeg. De er ikke dumme disse hundene våre. Vi skiller jo blant annet ut stresshormoner vi mest sannsynlig ikke skiller ut når vi vet at noe skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fortsatt en iscenesatt situasjon tenker jeg. De er ikke dumme disse hundene våre. Vi skiller jo blant annet ut stresshormoner vi mest sannsynlig ikke skiller ut når vi vet at noe skal skje.

Utagering mot oss på oppdrag har jo ikke vært iscenesatt, men det er trent på gjennom iscenesatte situasjoner, og er et kriterie for å bli godkjent som ekvipasje :) Men nå er ikke min en hund med spesielt mye alvor i uansett, det viste jo for eksempel MHen godt, så jo, er ganske trygg på min sin reaksjon om noe skulle skje meg :) Er en grunn til at jeg har rasen jeg har, er ikke interessert i alvor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...