Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til liten "bruks"hund?


HPC
 Share

Recommended Posts

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

Tibetansk terrier er noe av det mest bjeffete jeg noensinne har møtt på (snakker om svært mange individer møtt samla), så det å reklamere for at de stille av seg ville jeg vært litt forsiktig med. :)

Forøvrig er jeg veldig enig med Ida om at det vel strengt tatt er TS som skal ha hund, ikke ungene, så i valget bør akkurat det kanskje vektlegges mest?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da

Min neste lille brukshund blir en jaktcocker Jeg kjenner til 15-20 individer og de er supergreie


Kan kanskje mudi være noe? Hakket mindre enn kelpie, kjappe og arbeidsomme, men kanskje ett hakk mindre crazy enn kelpien...

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? 

Jeg vil nok påstå at man må inneha en del kunnskap og viten om konsekvent læring om en skal ha mudi, men jeg er ikke i tvil om at det er bra arbeidshund. En mudi gjør det man vil den skal gjøre.

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

Som noen nevnte: Tispene ligger på 8-13 kg og hannhundene noe tyngre. Høydemessig er tispene 38-43 og hannhundene 43-47.

 

Jeg har både små barn og mudi, og jeg kan vel understreke at de absolutt er familievennlig, men de knytter seg som oftest til den personen som har mest med dem å gjøre. Jeg hadde ikke hatt problem med å sende ut mine barn, når de er 10 år, på luftetur med en mudi som har god grunntrening og oppdragelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

 

 

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da skjønner du dilemmaet mitt?. Problemet hos oss er at både jeg og de to yngste ungene mine ønsker oss hund nummer to, tiåringen min har sagt klart at neste hund skal være hans treningshund, fordi ha vi har nå er såpass knyttet til meg til at det er vanskelig for sønnen min å trene ham. I tillegg får han ikke lov av arrangørene til å ta hunden vår med på kurs og leire for hund og barn, pga av størrelsen på hunden. Samtidig ønsker jeg meg en konkurransehund og ikke bare en familiehund til.

DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

 

Endret av HPC
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

ikke glad i hunder med masse pels i ansiktet...

Hvis du hadde vært på utkikk etter en liten brukshund til deg selv ville jeg tipset deg om å ta en titt på pumi. Skal ungene dine ha hund ville jeg heller kjøpt en puddel :)

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Pumien virker som en morsom hund, men som nevnt ovenfor liker jeg bare ikke hunder med masse ansiktspels. Jeg vet at det indre teller mest, men akkurat på dtt punktet klare jeg ikke å se forbi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

Jeg vil påstå det er mindre lyd i dsg enn i sheltie ihvertfall. Lyden er en av grunnene til at jeg ikke vurderer sheltie om jeg skulle ha en liten hund igjen. Dsg varsler gjerne på døra (og forbipasserende, om de har vindu mot vei), men gneldrer ikke masse "bare derfor", og jeg har ikke erfart mye lyd hverken fra egen eller andres hunder i trening.

Det var en periode hvor det var litt for mange individer med svak mentalitet, hang nok sammen med en popularitetseksposjon for en 10 års tid siden. Men en skikkelig dsg skal være sosial og omgjengelig, og de fleste jeg har møtt i senere tid er det. De er definitivt mer omgjengelig enn det man ofte tenker på som typisk "terrier-aktig" i alle tilfelle.

Det er en super hund for litt større barn å jobbe med, så om du skal ha hund til barna tenker jeg det er et bra valg, men de har nok ikke den heftigheten du ønsker deg. Jeg tenkte da heller at du burde velge en jack russel fra noen som bruker hundene sine - men de er jo terriere, med alt det innebærer.

Og så synes jeg det er helt greit å like utseende på hunden man skal ha også jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes puddel og jakt cocker var gode forslag! At mannen din ikke liker puddel er vel egentlig ikke et godt argument for å la vær å få rasen om den ellers passer, særlig hvis motstanden mot rasen bunner i at rasen ser jålete og dollete ut -noe mange synes om puddel før man blir kjent med dem. Likevel man må jo respektere hverandres ønsker. Noen jeg kjenner hadde mannen i huset et absolutt kriterie og det var at hunden ikke skulle være liten og jålete, den måtte se tøff ut. Så da ble det terrier -kanskje en av dem hadde vært noe for dere? Jack russel terrier, cairn terrier eller kanskje welsh terrier (som jeg stadig anbefaler, hehe). Om dere ønsker terriergemytt, da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

Haha! Det er jo akkurat dt jeg egentlig vil høre?. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så synd de ikke kan stilles ut, hvis man har ambisjoner om championat :/

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Jeg er heller ikke kjempeinteressert i utstilling, men dessverre er det jo sånn at brukschampionat også krever et minimum av ustillingsresultater (jeg måtte f.eks. ha 2x Good på min hund for å få viltsporchampionat). Og jeg synes i alle fall det er ekstra motiverende å ha et mål å strekke seg mot :) Det er faktisk den eneste grunnen til at min neste hund ikke blir en jaktcocker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Er helt enig i at han også må ha lyst på hunden. Det jeg tenkte var om årsaken bunnet i ytre fordommer mot en rase, f.eks at de ser jålete ut, så synes ikke jeg det er en god nok grunn om rasen ellers skulle passe til kriteriene dine :) Litt som det Belgerpia skriver om, å ikke "skue hunden på hårene", nesten bokstavelig talt. At man ikke utelukker en superbra rase bare fordi førsteinntrykket stopper en  

Jaktcocker tror jeg kan være et veldig bra alternativ! Kjenner to supertrivelige eksemplarer fra en oppdretter jeg har hørt godt om, kan gi deg link på PM om du er interessert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste har fordommer mot puddel, særlig de små pudlene, og særlig menn har fordommer. De fleste ombestemmer seg allikevel når de faktisk møter pudler, fordi de er ikke så små, sære og jålete som de tror. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg har en sånn en hjemme, og om det skulle bli puddel skulle den være kortklipt. Gud bedre om han skulle ha fjollete strikker i pelsen osv. I dag tror jeg ikke han kunne tenke seg annen rase, ev en storpuddel (vi har mp). I sommer hadde ha med seg en flatcoated unghund på tur.., og "guuri for et styr..nei takke til glad, energisk og enkel hund som puddel". Det var hannes kommentar, selv med strikker i håret  :teehe:  Og tenk å slippe all røytinga da..

Tror det er ganske vanlig ja!

Endret av tmp
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Ja, jeg ville også legge til at min mudi er nett slik som du beskriver kelpien. Men jeg ville ikke legge mer i det, siden diskusjonen handlet om rasevalg ;)  Derfor svarte jeg også slik jeg gjorde.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

 

 

 Den ene mellompuddelen jeg hadde på valpekurs i for vinter skal debutere i lp nå i løpet av oktober. Hun er en herlig utadvendt og kvikk frøken som bor i  en barnefamilie og trenes i lp. Så vidt jeg vet har ikke hun lyd når hun trener :) Om det er vanlig eller uvanelig for rasen vet jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

Omtrent som en kelpie da :P 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...