Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg i kirken når man ikke er kristen i det hele tatt


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke av den formening at man må være 100% kristen for å kunne gifte seg i kirken. I mitt holde er det greit å tro på noe "større" og kanskje deler av kristendommen, fellesskapet osv. Det er sikkert veldig individuelle grenser her!

Det jeg tenker på nå er de som gifter seg i kirken og ikke er kristen 1% en gang, om man kan måle religionstro i prosent :P . Har flere bekjente som skal gifte seg i kirken, ingen av dem er kristne eller har noe til overs for kristendom. En person satt senest idag og var forbanna på Facebook fordi h*n hadde mottatt valgkort til kirkevalget og skrev at kristne var en gjeng med jævla svindlere og det var juks satt i system fordi h*n ikke er medlem av kirken (og da hadde h*n allerede mottatt en bekreftende epost fra kirkekontoret om at de hadde fjernet h*n som medlem fordi mange er innmeldt ved feil).

Dette er sikkert ikke et ensomt tilfelle ved bruk av kirken som lokale når man gifter seg. Mange mener dette om kirken og ønsker å gifte seg der allikevel.

Er det bare meg som reagerer på en sånn bruk av kirken? For meg er det litt annerledes enn å leie det lokale bygdehuset for å bruke som lokale..

  • Like 1
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og mak

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i

Skrevet

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv av mye av det som blir formidlet. Jeg er ikke kristen, ei heller tror jeg på noen religion, og er ganske trygg på det. Kan jo hende det er derfor jeg kjenner det blir så feil også. Mange jeg kjenner som døper barna sine og gifter seg i kirka begrunner det med tradisjon, noe som for meg blir så utrolig feil.

Som dere skjønner kommer jeg aldri til å gifte meg i kirka om bryllup skulle være aktuelt, og ei heller aldri døpe eventuelle barn, fordi jeg føler det blir så feil.

Jeg synes man skal mene det man gjør, man må kunne stå for det, og ikke bare gjøre det fordi det er tradisjon. Man må kunne stå for det som blir formidlet under seremoniene ha en viss form for tro, for ellers blir det "falskt" i mine øyne. Men det er slik jeg ser det :)

  • Like 8
Skrevet

Der har jeg satt ned foten til gubben; hvis vi gifter oss, så blir det ikke i kirka. For meg så blir det totalt feil å stå foran en gud man ikke tror på, å love histen og pisten..

Jeg vil heller ikke at evnt barn skal døpes, men der er gubben sin fot nede igjen. Så hva som skjer der, får egentlig bare tiden evnt vise!

  • Like 1
Skrevet

Jeg gifta meg i kirken, jeg er ikke spesielt kristen, og jeg ble skilt ikke så lenge etter at jeg gifta meg. Det var mitt valg, og jeg kan ikke helt se hvorfor folk som ikke kjenner meg, som ikke har noe forhold til kirka sjøl, og som ikke på noen måte ble berørt av mitt valg om kirkebryllup, skal bli provosert over det. Enlighten me, please?

Skrevet

Kan man gifte seg i kirken uten å være medlem? Man må jo fylle ut endel papirer på forhånd som gjør at jeg tviler litt på det?

Skrevet

Kan man ikke ha en vielse i kirken uten å ha en spesielt kristen vielse? Mener å huske at det går an..

Jeg er ikke religiøs og har ikke noe stort behov for å gifte meg i kirke, men dersom det eventuelt er viktig for fyren jeg gifter meg med så gjør det meg ikke så mye heller. Det er veldig pent i mange kirker da; og selv om ikke alle synes det er et særlig godt argument, så er det jo tradisjon også - så jeg hadde ikke reagert om en ateist jeg kjenner hadde giftet seg der heller. :)

Skrevet

Vi giftet oss i kirken uten å ha noe veldig kristen vielse. Presten vår mente at det var dumt at det var så mye snakk om Gud og Jesus i en vielse, da det ikke er dem som gifter seg, men brudeparet.

Jeg er ikke så veldig kristen, men giftet meg med en mann som er vokst opp i kristen tro uten å være veldig kristen, men mor og søster jobber i kirken. Føltes derfor veldig naturlig for oss å velge en kristelig vielse.

Edit: Skriveleifer.

Skrevet

Hvordan kirken stiller seg til det er meg mindre interessant, min personlige mening er at alle som driver med kirkelige feiringer (kirkelig bryllup, dåp og konfirmasjon) burde ha en tilknytning til kristendommen. Er man ikke-troende som har meldt seg ut av den norske kirke og som spenderer dagene på å trash-talke kristendommen på internett eller rund kaffebordet så er det utrolig hyklersk å skulle høste "fruktene" uten å være troende. Men det er bare jeg som er 100% bitter og ærlig om saken :P

image.png?w=400&c=1

Skrevet (endret)

Pga særstillinga til "Den Norske kirke", så ser jeg ikke et stort problem med å utnytte noen av fordelene med den ordninga, som f.eks å gifte seg i fine lokaler eller stemme ved kirkevalg på liberale kandidater.

Som medlem av "Den Norske kirke" har man, selv om man ikke er klar over det, faktisk betalt for dette via bevilgninger fra staten i årevis (kirka får en viss sum pr medlem, det får forøvrig andre religiøse organisasjoner også).

Om det ikke var snakk om "Den Norske kirke" ville jeg vært langt mer skeptisk til å bruke religiøse bygg uten å ha personlig tilknytning til religionen. Men når "Den Norske kirke" har den posisjonen den har i dagens samfunn syns jeg det er en naturlig konsekvens at folk "utnytter" ordninga litt.

En person i paret må være medlem i "Den Norske kirke" for å kunne bruke de til giftemål. Og så vidt jeg husker fra når kjentfolk har gifta seg er man nødt til å ha en liten religiøs preken inni der, trenger ikke være mye, men det kommer ann på presten.

Den kirka du sokner til er forøvrig gratis å bruke til giftemål, inkludert sermoni. Andre alternativer kan fort koste en del.

red: endra begrepet "statskirke" til "den norske kirke"

Endret av Tekopp
Skrevet

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

  • Like 1
Skrevet

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

  • Like 4
Skrevet

Mange som synes det er fint å gifte seg i kirke, pga estetikken, det å gå oppover kirkegulvet, komme frem til et alter eller hva det nå enn er. Hyklersk kanskje, men jeg velger å ikke dømme. Jeg syns det var like fint å gifte seg i tingretten jeg ;) Men så hadde jeg aldri fantasier om bryllup fra jeg var barn, slik mange har...

Skrevet

http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2015/mars/finansiering-av-tros--og-livssynsamfunn/

Prøver å finne noen som er litt mer nøytral, men dette var den ryddigste fremstillingen jeg fant nå.

Skrevet

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

Jeg mener det samme om begravelse :)

Og jeg blir ikke provosert av at andre gifter seg i kirka uten en tro, bare så det ikke blir en misforståelse :) Jeg bare skjønner ikke helt hvorfor man gjør det, men det er selvsagt opp til hver enkelt :)

Skrevet

Det går vel litt på den greia å gå ned kirkegulvet på armen til far i hvit kjole og slør som gjør det. Jeg er ikke kristen, ikke døpt eller kirkelig konfirmert men er ikke umulig at det blir kirkebryllup av den grunn. Fordi jeg drømmer om hele settingen et kirkebryllup gir. Kirker har sin sjarm og det er et vakkert sted å bli viet.

Nå er ikke bryllup noe tema her med det første så kirkebryllup vs ikke er ikke noe jeg tenker så mye på. Viktigste for meg er mannen (som forøvrig mener at bryllupet skal være i kirken)

Men joda, selv om jeg ikke tror på gud så er ikke det rart for meg å evt gifte meg i en kirke. Synes det virker fint jeg.

Skrevet

Er ikke lengre statskirke i Norge @Tekopp :)

Ai, takk :icon_redface:

Infoen fra human etisk forbund om hvordan bevilgninger til livssynssamfunn finansieres er fortsatt den samme (sjekka datoen, og den er fra i år).

Skrevet

Jeg har større problemer med dåp enn med kristelig bryllup, det har noe med barns religionsfrihet å gjøre.

For meg er det ganske viktig å skille religion og tradisjon, selv om det til tider er vanskelig å gjennomføre ( jul, påske etc ).

Kristelig bryllup i mellom to som ikke tror på Gud skjønner jeg bare ikke noe av.

Jeg synes det er underlig at man velger å starte et ekteskap ved å sverge på en Gud man ikke tror på.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg respekterer troen og jeg respekterer kirkerommet..

  • Like 3
Skrevet

Uansett hvor stor den personlige tro er, så lever vi i et samfunn der det er kristen levesett..

Så for meg er det helt naturlig å døpe i kirken, gifte seg i kirken, ha begravelsen der..

Selv om min personlige tro ikke er så veldig sterk akkurat, så føler jeg ike på noen måte noe negativt rundt religionen i seg selv eller forholdet med det.. Jeg har større problemer med hvordan folk bruker religionen innimellom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er ikke kristen, tror ikke på noen gud. Likevel er jeg døpt, og jeg ønsker å gifte meg i kirken. Ser ikle hvorfor det skal være så så galt. Jeg er medlem av den norske kirke, og kirken er vel bare glad jo flere medlemmer og folk som bruker kirken de har. Respekterer dem som velger annet selvfølgelig, men for meg (og alle jeg kjenner) er det naturlig å både døpes, giftes og begraves i kirken.

Skrevet

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

Men hvordan foregår en begravelse som ikke er i kirken? Man blir vel fortsatt begravd på kirkegården?

Skrevet

Kirken er noe mer enn det religiøse. Det har vært et kulturelt samlingspunkt gjennom historien i alle livsoverganger siden kristendommen slo rot i Norge.

Jeg forstår og har ikke noe problem med at noen ønsker å ha den biten av bryllupet, tradisjonen og ritualet som er så kjent, kjært og verdiladet uten at de har noe forhold til troen.

Det hadde føltes veldig feil for meg, men har ikke noe problem med at det føles riktig for andre. Det går jo ikke ut over noen, så folk må da få gjøre som de vil.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...