Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå August


Tricolor
 Share

Recommended Posts

Om hun skal inn for full test på cushing.... Hun har tre ganger forhøyet verdier. De skulle diskuterer flere seg imellom så ringe på mandag med en plan.

:hug: Håper det ikke er noe alvorlig.

---

Vi har vært for tredje dagen på rad å lekt i hundegården i kanadaskogen. Har vært helt utslitt i det siste, så for at Casper skal få ut litt futt så har det vært redningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Måå bare dele! Se, pappa smiler!! Har ikke sett han smile siden før hjerneslaget for 5-6år siden!

Woho, jeg fikk drømmejobben!!!! :D :banana:

Ups, jeg skal gifte meg neste år jeg

Posted Images

Forklarer det evt labbene hennes? (Jeg bare spør, for bildet av den poten så helt vanvittig ut... :( )

Ja, og hårtap og alt. Håper bare vi får noen svar..

Nå er iallefall potene bedre.

Hentet bilen min med nye bremser og alt, kommer fem hundre meter avgårde og noe knekker elns.. Skraper og hyler i metall.. Fikk snudd og fikk den tilbake til verksted i sneglefart og det kommer 8 mekanikere etterpå og ser på den så den er iallefall i trygge hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og hårtap og alt. Håper bare vi får noen svar..

Nå er iallefall potene bedre.

Hentet bilen min med nye bremser og alt, kommer fem hundre meter avgårde og noe knekker elns.. Skraper og hyler i metall.. Fikk snudd og fikk den tilbake til verksted i sneglefart og det kommer 8 mekanikere etterpå og ser på den så den er iallefall i trygge hender!

Ok. Får jo nesten håpe det er det, da. Selv om det er kjipt, så er det vel ganske greit å kontrollere med behandling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg på vei mot Trondheim, med flyttebil som er stappet full :D

Kjør pent! :ahappy:

Tog Bergen - Hamar er det veldig mange timer mon tro?

Kjenner at det ikke helt frister å kjøre alene over fjellet i slutten av oktober.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjør pent! :ahappy:

Tog Bergen - Hamar er det veldig mange timer mon tro?

Kjenner at det ikke helt frister å kjøre alene over fjellet i slutten av oktober.

kjøres veldig pent! Jeg har litt for mange dyre ting, til at noe annet er aktuelt :lol:

Ble en halvtime pause pga ferga :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er sambo dratt avgårde på 2 ukers mc-tur til alpene, jeg har plukket en bøtte med blåbær og Tidi er turet 2 ganger i dag (mellom regn-øktene).

Så nå sitter jeg her i pysjen en lørdagskveld med nyfriterte calemares, sjokolade og bær med vaniljesaus... det er litt digg å ha alenetid kjenner jeg :icon_redface: . Kommer sikkert til å savne sambo etter en ukes tid... sikkert.... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østers smaker jo bare saltvann, hva er greia med det egentlig?

Akkurat nå synes jeg det er kjipt å være voksen, men håper ting går riktig vei. Barnet har sovnet og jeg utsetter å gå ned til mamma og stefar, de er litt mye :lol: veldig glad jeg har dem altså. Men litt mye. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tog Bergen-Drammen og så Drammen-Hamar tar litt tid ja... Hvis du ikke skal ha med masse hund, er det greit å fly og så ta toget fra Gardermoen

Blir mest sansynlig bare 1 hund som skal med. Har ikke kommet lengre enn til EDS planlegging egentlig :P

Blir jo Bg-Osl. togbytte, og så halvannen time til Hamar. Ingen du kan samkjøre med da?

Hmmm. Får se om jeg kanskje kan finne noen å kjøre sammen med ja.

8-9 timer sier NSB. Med togbytter også, regner jeg med :)

Takk, skal sjekke senere om det blir et alternativ.

På tide å gjøre seg klar til jobb :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er sambo dratt avgårde på 2 ukers mc-tur til alpene, jeg har plukket en bøtte med blåbær og Tidi er turet 2 ganger i dag (mellom regn-øktene).

 

Så nå sitter jeg her i pysjen en lørdagskveld med nyfriterte calemares, sjokolade og bær med vaniljesaus... det er litt digg å ha alenetid kjenner jeg :icon_redface: . Kommer sikkert til å savne sambo etter en ukes tid... sikkert.... :P

Tidi så veldig fin ut, så dere på vei ut før i dag.

Dyret halter. Det ser ikke ut som om ho har vondt noe sted, ho klager ikke og jeg kan ikke kjenne noe. Var hos dyrlegen og vaksinerte på torsdag, akkurat da halta ho selvfølgelig ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line Jeg syns fortsatt du har litt vel høye forventninger til hva avlsråd skal vite og ikke, for som jeg var inne på, hvorfor skal avlsråds-representanter vite noe mer om alle disse hannene som går rundt omkring og aldri blir vist frem på noe, når vi som er over gjennomsnittet engasjerte og som følger med, ikke veit hvor de er hen? De veit hvor de forskjellige kullene har vært, men det gjør du og, ikke sant? Det finner man jo i det minste på DW.

Men jeg har aldri egentlig forventa noe av avlsråd, det er politikk som i alt annet som har med hund å gjøre. Det er bare folk som sitter der og, noen ganger får de jobben fordi ingen andre vil ha den, noen ganger blir de påprakka jobben fordi ingen andre vil ha den, og noen ganger vil de ha jobben fordi det høres kult ut å si at man sitter i avlsrådet, uten at man nødvendigvis har noe større kunnskap om ting enn det normalt engasjerte hundefolk har (og ikke alltid det engang :P ). Jeg veit at det er oppdrettere som spør avlsråd om hva de anbefaler av hanner f.eks, hvilket ikke har falt meg inn på noen av rasene jeg har planlagt avl på, det jeg prioriterer i mitt oppdrett er ikke nødvendigvis det samme som hva de prioriterer, så da spør jeg heller folk jeg veit har noe av de samme målene som meg, og gjerne samme oppfatning av hva som er en god hund som jeg har, i stedet :)

@Mud Ressursforsvar ovenfor andre hunder er sjeldent noe jeg gidder å bry meg om i hvert fall, da skal det være ekstremt og "usaklig". Jeg pleier bare å passe på at de får nok plass så de slipper å ligge å leke brøleape bare fordi de har fått noe :) Jeg gjør forøvrig noe av det samme med ressursforsvar mot mennesker, det er stort sett ingen big deal (altså, at de passer på bein og maten sin, ingen får passe på stolen min, sekken min eller meg, samme om det er ovenfor andre hunder eller folk. Ali mener hun burde passe på meg så andre bikkjer ikke får komme bort. Det plukker jeg av henne, det er jeg som bestemmer hvem som får være i nærheten av meg og mine ting, ikke hun).

Ingen av mine AH'er hadde noe større ressursforsvar, men jeg husker at Gubbelille brukte det å passe på matskåla si som grunn til å være teit med Herverket. Han fikk ikke lov til det heller, hvis han ikke gidder å spise opp, så trenger han ikke å passe på matskåla si heller, samme hvor morsomt han syns det var at Herverket prøvde å gjemme seg lengst inne i hjørnet lengst unna han :lol:

@maysofie Nå er det ytterst få, om noen, tisper jeg syns burde ha 5 kull. Har de ikke klart å få en brukbar datter som kan gå videre i avl på 2-3 kull, så har hun forhåpentligvis en sønn eller tre man kan bruke på en innkjøpt tispe f.eks. Har hun ingen av delene, så burde hun neppe ha kull nr 4 og 5 heller.

Med hannene så er det annerledes, både fordi de kan brukes fra de er yngre av og til de er eldre, men at en hannhund trenger å ha f.eks 26 kull etter seg, tviler jeg sterkt på. Da skal det være en svært tallrik rase, men selv da så blir det som over - hvis de virkelig er så fantastiske avlshunder at man kan forsvare å bruke de om igjen og om igjen og om igjen, så burde de ha noen avkom som man kan bruke i stedet.

På den hannen som jeg tenkte på, så er det nettopp det med linjeavl som er greia. Det blir nesten klin umulig å komme utenom disse matadorhannene, så sant man ikke reiser til gokkmokk-land som ikke har importert eller eksportert noe siden attenhundreogdentid, og ikke alltid da en gang. Jeg følte meg rimelig trygg da jeg valgte en russisk import til min svenske import ifjor f.eks, men så viser det seg jo at han kommer fra norske linjer (fra 80-tallet, rett nok), og farslinjene hans ligger bak MYE annet, så der skal man være sabla god for å ikke linjeavle. De hannene jeg har sett på, har han ett eller annet sted bak seg, men "heldigvis" så ligger det langt bak på både Ali og hannene, så det blir en forholdsvis lav innavlsprosent allikevel (mellom 1 og 2 % ), og "heldigvis" så har han gitt forholdsvis friske og bra mentalt avkom, men aller helst så burde man jo holdt seg unna disse hannene med snørrogførti kull. Men da blir det igjen et spørsmål om hvor man finner de, og hvorfor ble ikke de brukt, ikke sant :)

--

Dagen i dag har vært passe slitsom, jeg våkna halv sju med en verkende hofte, og den har verket i stort sett hele dag til tross for smertestillende både i pilleform og i gele. Kjennes ut som det har gått seg til nå (nesten bokstavelig talt), og det er jo fint, for nå skal jeg snart legge meg igjen. Satse på at den ikke starter med det tullet sitt i morra også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line Jeg syns fortsatt du har litt vel høye forventninger til hva avlsråd skal vite og ikke, for som jeg var inne på, hvorfor skal avlsråds-representanter vite noe mer om alle disse hannene som går rundt omkring og aldri blir vist frem på noe, når vi som er over gjennomsnittet engasjerte og som følger med, ikke veit hvor de er hen? De veit hvor de forskjellige kullene har vært, men det gjør du og, ikke sant? Det finner man jo i det minste på DW.

Men jeg har aldri egentlig forventa noe av avlsråd, det er politikk som i alt annet som har med hund å gjøre. Det er bare folk som sitter der og, noen ganger får de jobben fordi ingen andre vil ha den, noen ganger blir de påprakka jobben fordi ingen andre vil ha den, og noen ganger vil de ha jobben fordi det høres kult ut å si at man sitter i avlsrådet, uten at man nødvendigvis har noe større kunnskap om ting enn det normalt engasjerte hundefolk har (og ikke alltid det engang :P ). Jeg veit at det er oppdrettere som spør avlsråd om hva de anbefaler av hanner f.eks, hvilket ikke har falt meg inn på noen av rasene jeg har planlagt avl på, det jeg prioriterer i mitt oppdrett er ikke nødvendigvis det samme som hva de prioriterer, så da spør jeg heller folk jeg veit har noe av de samme målene som meg, og gjerne samme oppfatning av hva som er en god hund som jeg har, i stedet :)

@Mud Ressursforsvar ovenfor andre hunder er sjeldent noe jeg gidder å bry meg om i hvert fall, da skal det være ekstremt og "usaklig". Jeg pleier bare å passe på at de får nok plass så de slipper å ligge å leke brøleape bare fordi de har fått noe :) Jeg gjør forøvrig noe av det samme med ressursforsvar mot mennesker, det er stort sett ingen big deal (altså, at de passer på bein og maten sin, ingen får passe på stolen min, sekken min eller meg, samme om det er ovenfor andre hunder eller folk. Ali mener hun burde passe på meg så andre bikkjer ikke får komme bort. Det plukker jeg av henne, det er jeg som bestemmer hvem som får være i nærheten av meg og mine ting, ikke hun).

Ingen av mine AH'er hadde noe større ressursforsvar, men jeg husker at Gubbelille brukte det å passe på matskåla si som grunn til å være teit med Herverket. Han fikk ikke lov til det heller, hvis han ikke gidder å spise opp, så trenger han ikke å passe på matskåla si heller, samme hvor morsomt han syns det var at Herverket prøvde å gjemme seg lengst inne i hjørnet lengst unna han :lol:

@maysofie Nå er det ytterst få, om noen, tisper jeg syns burde ha 5 kull. Har de ikke klart å få en brukbar datter som kan gå videre i avl på 2-3 kull, så har hun forhåpentligvis en sønn eller tre man kan bruke på en innkjøpt tispe f.eks. Har hun ingen av delene, så burde hun neppe ha kull nr 4 og 5 heller.

Med hannene så er det annerledes, både fordi de kan brukes fra de er yngre av og til de er eldre, men at en hannhund trenger å ha f.eks 26 kull etter seg, tviler jeg sterkt på. Da skal det være en svært tallrik rase, men selv da så blir det som over - hvis de virkelig er så fantastiske avlshunder at man kan forsvare å bruke de om igjen og om igjen og om igjen, så burde de ha noen avkom som man kan bruke i stedet.

På den hannen som jeg tenkte på, så er det nettopp det med linjeavl som er greia. Det blir nesten klin umulig å komme utenom disse matadorhannene, så sant man ikke reiser til gokkmokk-land som ikke har importert eller eksportert noe siden attenhundreogdentid, og ikke alltid da en gang. Jeg følte meg rimelig trygg da jeg valgte en russisk import til min svenske import ifjor f.eks, men så viser det seg jo at han kommer fra norske linjer (fra 80-tallet, rett nok), og farslinjene hans ligger bak MYE annet, så der skal man være sabla god for å ikke linjeavle. De hannene jeg har sett på, har han ett eller annet sted bak seg, men "heldigvis" så ligger det langt bak på både Ali og hannene, så det blir en forholdsvis lav innavlsprosent allikevel (mellom 1 og 2 % ), og "heldigvis" så har han gitt forholdsvis friske og bra mentalt avkom, men aller helst så burde man jo holdt seg unna disse hannene med snørrogførti kull. Men da blir det igjen et spørsmål om hvor man finner de, og hvorfor ble ikke de brukt, ikke sant :)

--

Dagen i dag har vært passe slitsom, jeg våkna halv sju med en verkende hofte, og den har verket i stort sett hele dag til tross for smertestillende både i pilleform og i gele. Kjennes ut som det har gått seg til nå (nesten bokstavelig talt), og det er jo fint, for nå skal jeg snart legge meg igjen. Satse på at den ikke starter med det tullet sitt i morra også..

Her var det mye fornuftig på en gang. Måtte bare si det..

(Vondter er no dritt, men sånn er det bare...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...