Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva slags atferd er typisk for din rase, som ikke nødvendigvis står i rasebeskrivelsen? Hvis det er blanding, hvilke trekk har den som du tror er typisk fuglis/gjeter/terrier/osv?

Ala retrievere elsker mat osv.

Jeg synes det er så lett å tenke at hvis jeg har sett to-tre hunder av samme rase gjøre noe, så er det typisk den rasen, liksom. Men jeg kan jo ta feil, kanskje det bare er typisk hund ;)

Hvilke greier er typisk, og er det koselig/gøy/eller irriterende?

Jeg kan jo begynne: har belger, mener at å sove på ryggen med beina i været er rasetypisk atferd. Snutedytting også. :)

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Skrevet

Bull terriere har så mange rare greier at det i allefall inkluderer alt ovenfor, bortsett fra bena i kryss :lol: Veldig typisk med sovestillinger som ser ubehagelige ut, gjerne halvveis over ting. Og kryping. Dem liker og åle seg fremover på magen med bena rett ut.

Mest kjent er vel "bullefnatt". Klin kokos raptus med hopp og snurr :P Også vanlig at dem "transer" og står helt hypnotisert under ting, men har heldigvis ikke opplevd det hos min. Han er dog sta og har veldig utholdenhet hvis feks en godbit eller leke sitter fast et sted han ikke kommer til, da kan han sitte å stirre på den i en evighet..

Mindre positivt er vel at det er rasetypisk å bli maniske på ting som halejaging osv, selvom det såklart ikke gjelder alle :)

Skrevet

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett :P. I stor grad er personligheten til hunden individavgengig mer enn rasebetinget, det er jeg ganske overbevist om. Også vil selvsagt anatomiske forskjeller utgjøre ulikheter mellom raser, f.eks. i måten de logrer på.

Det er dog noen ting som ER typisk mine raser.

Portis: Daske med labben, ha ting i munnen og brumme når familien kommer hjem, snakke masse med helt utrolig mange rare lyder, kenguruhopping og stepping aka. dansing. Og så og si alle portiser er litt klønete :sleep:. Også har de en hale som veiver ned absolutt alt.. De fotograferes i alle fall ofte liggende i alle verdens rare posisjoner,så rare sovestillinger er også typisk rasen. Generelt veldig uformelle hunder vil jeg si.

Pap: Sutre (piiiiip, kniiiiirk, muuuurr), snurre rundt seg selv når de er glade, trippehopping (doink, doink), gledesbjeffing, lekenhet og eleganse i bevegelsene - de driver ikke og ligger sånn hengslengt som en portis gjerne gjør. Beina i kors er også typisk. Hale som går som en propell bare man ser på dem har de og - de er så innmari glade. I motsetning til portis er de ganske fornemme av seg.

Generelt har jeg to raser som praaaater mye. Ikke så mye gneldring, i alle fall ikke på den store, men like fullt mye lyd. Og som logrer MYE.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett :P.

Veldig enig! Tyyyyypisk raseentusiast!

:P

Når det er sagt: Sammenlignet med andre hunder jeg har kjent, er lundehunder ofte uvanlig opptatt av å gjemme mat og godbiter i stedet for å spise dem (noe som medfører et problem for dem når det er flere hunder i huset). De har også bevart interessen for å undersøke hulrom - de stortrives under naust, hus, rotvelter og i bergsprekker.

  • Like 2
Skrevet

Det er veldig typisk shibaen å ikke like klær.

Og innunder klær går også seler. :lol: De vil helst være nakne, de. Mange shibaer løper og gjemmer seg når man tar frem selen, og står stive som stokker og vralter av gårde hvis de blir tvunget til å gå med sele på.

Det er heldigvis stort sett fort glemt når de kommer seg ut og kommer i gang, men gudameg så puslete de blir med en gang. :lol:

Skrevet

Puli.

Hopp og sprett.

Legge seg høyest mulig, helst på bord og i hyller.

Mye bruk av tenner ( ankelgjeting etc)

Egentlig står det forsåvidt i rasestandard all den til pulien er en kroppsgjeter som gjerne gjetet og voktet fra saueryggen.

Skrevet

Siberian Husky leker røft, ikke noen lekekamerater for pyser eller småhunder med annet de er vant med den slags. Evt at siberianen har lært å tilpasse seg til den andre.

De bjeffer lite, men enkelte lager ganske mye lyd allikevel. Veldig vanlig å ule/hyle ved foring, starten av trening osv spesielt når de er i en flokk.

Skrevet

I tillegg til den motvilja mot seler eller utstyr som @Tinkie nevner, så vil jeg også trekke fram lekestil: Rompedasking, ville piruetter og mye klasking med poten i trynet på den andre. :D

Og så hilser svært mange av dem på samme måte, med flate smiskeører, stort smil og sånn logring som ser ut som de knekker i to. Dette ser ofte litt fælt ut for andre som tolker hunden som skikkelig spak. :P

Bullefnatt, raptus, puddelfnatt eller Shiba500 (lest på engelsk) er neppe spesielt rasespesifikt. :)

  • Like 1
Skrevet

Dvergschnauzeren er ofte lite interessert i folk som ikke er innlemmet i flokken. Mange vil gjerne hilse, men det er slett ikke sikkert at hundene deler interessen :P Må ikke forveksles med å være redd eller nervøs, de er bare uinteressert. Helt greit synes jeg :)

Skrevet

Haha artig :P

Collie ; Labbing/dasking med labben i trynet på andre. Spesielt på folk, og hunder som han leker med. Ikke noe vi har lært ham, han veit ikke hva gi labb er engang haha:P

Aussie ; Hoppe opp, plante potene på magen/brystet ditt å strekkke seg bakover med hodet :P

Skrevet

Sier meg enig i sove på ryggen, nesedulting, bli stående med labbene på magen (morgenkos, det :ahappy: ), ligge på fanget og ligge rare steder osv :D Også tror jeg det er en gjenganger med belgere som kun svømmer med frambeina :lol:

Skrevet

Rasetypisk, eller baserer dere det dere sier på et individ?

Rasetypisk :P

Hilsen hun som må tvinge 5 whippeter ut på do om dagene :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Glemte jo det mest typiske, at dalmatinere smiler! Mye! :-) fake edit: mulig det står i standaren, usikker.

Tvilsomt, noe som har med atferd å gjøre utover temperament står sjelden i standarden. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...