Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

10åringen ønsker å stille "sin" hund.

Dette har jeg sagt nå ja til på 3 utsttillinger vi skal på i sommer.

Men så ser jeg jo at dommerene er engelsktalende.

Hun kan jo engelsk sånn basic, men hun er ikke så stødig at hun vil klare å kommunisere med dommeren.

Går det greit at jeg eller far står utenfor ringen ved dommerteltet og oversetter eller svarer om det skal være noe?

Eller er det big no no fra dommere??

Har jo veldig lysst at 10åringen skal få lov å endelig stille med oss "voksne". :P Så dumt hvis dommeren blir hysterisk fordi vi må eventuelt hjelpe med litt oversettelser eller svar på noe.

Skrevet

Det blir jo kjempefin trening for tiåringen! Både i å stille hund og å snakke engelsk :) Dere kan jo øve litt med henne på forhånd? Gå igjennom forskjellige ting dommeren kan finne på å spørre om og "øve inn" noen svar på f.eks. hvor gammel hunden er.. Det er vel sjeldent de spør om så mye mer enn det :P Og gå igjennom ting som "walk in a circle", "triangle" og "up and down". Dessuten synes jeg mange dommere bruker kroppsspråket sitt mer enn stemmen og peker og veiver hvordan de vil at du skal gå :P

Dere kan jo også si fra til ringpersonalet på forhånd om at hun ikke er helt 100 % stø i engelsk, så hjelper de helt sikkert til :)

  • Like 4
Skrevet

Nei det er jo ikke så ofte de skravler, men sånn typisk da hvis disse dommerene skravler huden full, hehe. :P

Ja vi får pugge litt 123 utstillingsengelsk hehe. Så vanskelig er det jo ikke. :P

Også å si ifra den ringsekretæren var lurt. :) Det hadde jeg ikke tenkt på :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tør ikke å stille ut fordi jeg er helt elendig i engelsk og man vet jo aldri hva de spør om.

Tull og tøys. Jeg har stilt ut i mange mange år og aldri opplevd at dommeren vil snakke om alt mulig rart. Det går i standardfraser som alle klarer å forstå. Dessuten så vil ringsekretæren alltid være behjelpelig.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Det var vel ikke tull og tøys i forbindelse med hva du føler, men at aldri vet hva man en dommer spør om.. Det er sjeldent en dommer begynner med noe smalltalk, så som regel holder det med å kunne si hva hunden er på engelsk for å stille ut..

Men ikke for det, jeg har opplevd folk som ikke har klart det også.. Men da har ringsekretæren hjulpet med oversettelsen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Sant! De som faktisk snakker mest er eldre norske dommere :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Jeg trur poenget til @KristinR var at du ikke skal behøve å la være å stille ut bare for det om du angster litt mtp det å snakke engelsk. :) De færreste dommere er så himla snakkesalige, så dersom du har lyst til å stille ut, så kan du jo velge bare norske eller svenske dommere sånn til å begynne med, og dersom du blir trygg i settingen, melde på til engelskatalende dommer og si ifra til ringsekretæren at du ikke kan engelsk. Det er ganske mange internasjonale dommere som ikke er helt stødige i engelsk også, så du neppe aleine i ringen om å ikke være helt komfortabel der, altså.

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

Det var vel en av de jeg nevnte som det ble forklart litt ekstra på mener jeg å huske;) Man får ivertfall mindre prestasjonsangst når dommeren også er relativt dårlig i engelsk...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Skrevet

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

  • Like 1
Skrevet

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Jeg kan bare drømme om å stille hund like bra som noen av barna i beardismiljøet. Veldig gøy å se!

  • Like 1
Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke)....

Samme her :)

Skrevet

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Det er godt :)

Hun gleder seg VELDIG. :) Og da håper jeg ikke vi ender opp med en kjepphøy dommer som syns barn som stiller er teit :P

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Ja eldste jenta er superflink til å vise Kiara. Og hun viser hun bedre enn jeg gjør, hehe. :) De to har ett eget "bånd". Så det er gøy å se de to jobbe sammen :) Og vi har såpass mange hunder nå, at det er supert med en som kan hjelpe mor også. :) Yngste får vente par år til før hun også får lov å entre ringen. :)

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke tenke meg at det skal være noe problem. Dattera til oppdretteren min har stilt hunder siden hun var lita jente, for haugevis med tysktalende dommere (og de kan LITE engelsk), og det har aldri vært noe problem. Det er da ikke SPRÅKET til handleren dommeren dømmer, men bikkja, og det er det kanskje verdt å tenke på av og til. :) Og skjer det en misforståelse, så er det da ikke noen katastrofe, det er atombombeutprøving dette her. ;)

Lykke til med dattern, det går sikkert kjempebra. :) Flott at juniorhandlerne får prøvd seg!

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet

Kan jo si det gikk kjempefint. Veeeeldig nervøs og det syns hehe. Men hun gjorde det bra lell. :) Dommeren skrøt masse av hun. Og hun tok 3.beste tispe med cert :D Så det var morro :D

  • Like 18

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...