Gå til innhold
Hundesonen.no

10åringen ønsker å stille - Engelsktalende dommer


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

10åringen ønsker å stille "sin" hund.

Dette har jeg sagt nå ja til på 3 utsttillinger vi skal på i sommer.

Men så ser jeg jo at dommerene er engelsktalende.

Hun kan jo engelsk sånn basic, men hun er ikke så stødig at hun vil klare å kommunisere med dommeren.

Går det greit at jeg eller far står utenfor ringen ved dommerteltet og oversetter eller svarer om det skal være noe?

Eller er det big no no fra dommere??

Har jo veldig lysst at 10åringen skal få lov å endelig stille med oss "voksne". :P Så dumt hvis dommeren blir hysterisk fordi vi må eventuelt hjelpe med litt oversettelser eller svar på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo kjempefin trening for tiåringen! Både i å stille hund og å snakke engelsk :) Dere kan jo øve litt med henne på forhånd? Gå igjennom forskjellige ting dommeren kan finne på å spørre om og "øve inn" noen svar på f.eks. hvor gammel hunden er.. Det er vel sjeldent de spør om så mye mer enn det :P Og gå igjennom ting som "walk in a circle", "triangle" og "up and down". Dessuten synes jeg mange dommere bruker kroppsspråket sitt mer enn stemmen og peker og veiver hvordan de vil at du skal gå :P

Dere kan jo også si fra til ringpersonalet på forhånd om at hun ikke er helt 100 % stø i engelsk, så hjelper de helt sikkert til :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er jo ikke så ofte de skravler, men sånn typisk da hvis disse dommerene skravler huden full, hehe. :P

Ja vi får pugge litt 123 utstillingsengelsk hehe. Så vanskelig er det jo ikke. :P

Også å si ifra den ringsekretæren var lurt. :) Det hadde jeg ikke tenkt på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å stille ut fordi jeg er helt elendig i engelsk og man vet jo aldri hva de spør om.

Tull og tøys. Jeg har stilt ut i mange mange år og aldri opplevd at dommeren vil snakke om alt mulig rart. Det går i standardfraser som alle klarer å forstå. Dessuten så vil ringsekretæren alltid være behjelpelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Det var vel ikke tull og tøys i forbindelse med hva du føler, men at aldri vet hva man en dommer spør om.. Det er sjeldent en dommer begynner med noe smalltalk, så som regel holder det med å kunne si hva hunden er på engelsk for å stille ut..

Men ikke for det, jeg har opplevd folk som ikke har klart det også.. Men da har ringsekretæren hjulpet med oversettelsen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Sant! De som faktisk snakker mest er eldre norske dommere :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Jeg trur poenget til @KristinR var at du ikke skal behøve å la være å stille ut bare for det om du angster litt mtp det å snakke engelsk. :) De færreste dommere er så himla snakkesalige, så dersom du har lyst til å stille ut, så kan du jo velge bare norske eller svenske dommere sånn til å begynne med, og dersom du blir trygg i settingen, melde på til engelskatalende dommer og si ifra til ringsekretæren at du ikke kan engelsk. Det er ganske mange internasjonale dommere som ikke er helt stødige i engelsk også, så du neppe aleine i ringen om å ikke være helt komfortabel der, altså.

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

Det var vel en av de jeg nevnte som det ble forklart litt ekstra på mener jeg å huske;) Man får ivertfall mindre prestasjonsangst når dommeren også er relativt dårlig i engelsk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Jeg kan bare drømme om å stille hund like bra som noen av barna i beardismiljøet. Veldig gøy å se!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Det er godt :)

Hun gleder seg VELDIG. :) Og da håper jeg ikke vi ender opp med en kjepphøy dommer som syns barn som stiller er teit :P

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Ja eldste jenta er superflink til å vise Kiara. Og hun viser hun bedre enn jeg gjør, hehe. :) De to har ett eget "bånd". Så det er gøy å se de to jobbe sammen :) Og vi har såpass mange hunder nå, at det er supert med en som kan hjelpe mor også. :) Yngste får vente par år til før hun også får lov å entre ringen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke tenke meg at det skal være noe problem. Dattera til oppdretteren min har stilt hunder siden hun var lita jente, for haugevis med tysktalende dommere (og de kan LITE engelsk), og det har aldri vært noe problem. Det er da ikke SPRÅKET til handleren dommeren dømmer, men bikkja, og det er det kanskje verdt å tenke på av og til. :) Og skjer det en misforståelse, så er det da ikke noen katastrofe, det er atombombeutprøving dette her. ;)

Lykke til med dattern, det går sikkert kjempebra. :) Flott at juniorhandlerne får prøvd seg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...