Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Tøv er det vel ikke. Bitch og bikkje er nok beslektete ord. Språkene har påvirket hverandre og lånt ord fra hverandre i noen hundre år. :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

"Bitch" vil i så fall være "tispe" for meg. "Bikkje" er (hvert fall for min sambis) et mer nedsettende ord for hund, dog ikke like nedsettende som "kjøter". Går mye i "bikkje" her i gården, men så blir jeg også påvirket av pappa og slekta på den siden :P

Skrevet

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet :P

  • Like 4
Skrevet

Har ikke lest alle svarene. Bikkje er et hokjønnsord. Ei bikkje. Mulig man kan si en bikkje, men det høres litt rart ut i mine øyne.
Jeg syns også det gir negative konnotasjoner. Det gjør jeg med bitch også, selv om det brukes i England som tispe (og ikke særskilt i negativ betydning).

Skrevet

En bikkje, bikkjen, bikkjer, bikkjene.

Jeg sier også:

En jente, jenten, jenter, jentene.

Men så kommer du opprinnelig fra Bæææærgen, da. Der sier de jo så mye rart, atte. :aww:

Mvh hun som sier "ei okse". :teehe:

  • Like 1
Skrevet

På min dialekt er bikkje den naturlige tingen å si (hund er prippent og bymål), det er kjønnsnøytralt selv om vi sier "ei bikkje". Ikke noe "bikkjen" her i gården hvertfall, vi bruker a-ending.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I min dialekt er bikkja synonymt med hund, ikke negativt ladet, og gjelder både hunn og hann :) Jeg sier så og si alltid bikkje/ bikkja og ikke hund/hunden.

Skrevet

For meg er det et nøytralt ord som brukes istedenfor hund. Kjønnsnøytralt er det også. Bruker å snakke om "bikkjedyra" mine, og det er bare kjærlig ment. :)

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Okei da ;) Da sier vi ulikt. Jeg vil bøye det som hunkjønn.

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

Skrevet

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

:lol: Dialektforvirring er festlig.

Jeg kommer ikke på noen unntak på stående fot, så mulig det gjelder alle. Men skal ikke si bastant at det ikke finnes noen som ikke kan bøyes som hankjønn.

Skrevet

Som østlending bosatt på vestlandet får jeg mange rare blikk og kommentarer da jeg konsekvent kaller de for bikkjene mine. De fleste synes ikke det er noe hyggelig :P

Guest Michellus
Skrevet

Bikkje - bikkja - bikkjer - bikkjene eller bikkj (om jeg føler meg i et morsomt humør)

Hadde jeg fortsatt bodd i Tønsberg (hvor jeg er født), så hadde jeg vel kanskje sagt bikkjen og ikke bikkja. Fikk relativt mange generelle korrekser på språket mitt da jeg flyttet til Sarpsborg og var på besøk i Tønsberg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...