Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Da jeg bodde på et øde sted i Hedmarken fortalte naboen meg at han hadde ei bikkje og en hund.
Javel, sa jeg. Hvordan kjønn er det da? Tenkte han kanskje hadde en elgbikkje og en annen type hund. Men nei, han hadde ei tispe (bikkje) og en hannhund.

Har hørt det fra flere av den eldre garde oppi der.

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg husker riktig, så er bikkje et norrønt ord for tispe. Så det engelske ordet bitch stammer nok fra det norrøne, ikke omvendt. Selvom det opprinnelig var kjønnsbeskrivende så brukes det vel kjønnsnøytralt i moderne tid, i allefall i mine kretser ;)

Skrevet

Ja, går vi langt nok tilbake så har jo engelsk og norsk samme opphav. Men da er det faktisk opprinnelig ikke kjønnsnøytralt. Så da lærte jeg noe nytt i dag. :)

Skrevet

I moderne språkbruk er det ingenting i veien for å bruke bikkje og hund om hverandre, og det gjør vel de aller fleste. På noen dialekter anses bikkje for å være nedsettende, omtrent som "kjøter", men det gjelder i alle fall ikke på min. :)

Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg og. Selv om jeg ikke tar det negativt her på østlandet. Er så mange som bruker det her, husker jeg syns det var uvant i starten. :P

Guest Yellow
Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

Samme her, men har tatt meg selv i å si det selv etpar ganger, kanskje spesielt til folk som bruker det ordet... Ja, ja, synes ikke det er så farlig heller, men synes heller ikke det er noe fint. :) På samme måte som "kjerringa" og "katta", ser på det som negativt ladet istedenfor å si "kona" og "katten".

Skrevet

For meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord der selve betydningen avhenger av sammenhengen ordet brukes i. Jeg omtaler hundene mine ofte som bikkje, f.eks. "har du husket å mate bikkjene?". Da bruker jeg det i en mer kjælen betydning. Likevel kan jeg også si "åååh.. Den bikkja irriterer vettet av meg". Da er det selvsagt mer negativt ladet. Men det samme ville jo vært gjeldende for ordet hund - måten man bruker det på bestemmer om det er negativt eller positivt ladet. :)

Bikkjene mine er verdens beste osv... :wub:

Skrevet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord.

Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode.

Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

  • Like 3
Skrevet

Her brukes nesten alltid bikkje(ne) og sånn har det vært så lenge jeg kan huske,kjønnsnøytralt.

Har aldri tenkt på det som et negativt ord heller,bare vanlig. Bikkja er begge kjønn :) ,bikkjen brukes ikke.

Skrevet

Jeg bruker bikkje kjønnsnøytralt.

I utgangs punktet så syntes jeg ordet bikkje er negativt. Men for 4-5 år siden så begynte jeg å bruke bikkje istedefor hund. Fordi jeg har en blandings dialekt og når jeg sier hund, så er det endel som ikke forstår meg. Jeg sier "huun". Nå bruker jeg bikkje og hund om hverandre, både på tispe og hannhund.

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Guest Jonna
Skrevet

Kjønnsnøytralt, men samme som Pippin og Symra: alt etter konteksten. Jeg sier ofte "fillebikkje/møkkabikkje" med masse kjærlighet bak :P

Ordentlig drittbikkjer er "garrabikkje" :P (dont ask)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...