Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Da jeg bodde på et øde sted i Hedmarken fortalte naboen meg at han hadde ei bikkje og en hund.
Javel, sa jeg. Hvordan kjønn er det da? Tenkte han kanskje hadde en elgbikkje og en annen type hund. Men nei, han hadde ei tispe (bikkje) og en hannhund.

Har hørt det fra flere av den eldre garde oppi der.

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg husker riktig, så er bikkje et norrønt ord for tispe. Så det engelske ordet bitch stammer nok fra det norrøne, ikke omvendt. Selvom det opprinnelig var kjønnsbeskrivende så brukes det vel kjønnsnøytralt i moderne tid, i allefall i mine kretser ;)

Skrevet

Ja, går vi langt nok tilbake så har jo engelsk og norsk samme opphav. Men da er det faktisk opprinnelig ikke kjønnsnøytralt. Så da lærte jeg noe nytt i dag. :)

Skrevet

I moderne språkbruk er det ingenting i veien for å bruke bikkje og hund om hverandre, og det gjør vel de aller fleste. På noen dialekter anses bikkje for å være nedsettende, omtrent som "kjøter", men det gjelder i alle fall ikke på min. :)

Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg og. Selv om jeg ikke tar det negativt her på østlandet. Er så mange som bruker det her, husker jeg syns det var uvant i starten. :P

Guest Yellow
Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

Samme her, men har tatt meg selv i å si det selv etpar ganger, kanskje spesielt til folk som bruker det ordet... Ja, ja, synes ikke det er så farlig heller, men synes heller ikke det er noe fint. :) På samme måte som "kjerringa" og "katta", ser på det som negativt ladet istedenfor å si "kona" og "katten".

Skrevet

For meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord der selve betydningen avhenger av sammenhengen ordet brukes i. Jeg omtaler hundene mine ofte som bikkje, f.eks. "har du husket å mate bikkjene?". Da bruker jeg det i en mer kjælen betydning. Likevel kan jeg også si "åååh.. Den bikkja irriterer vettet av meg". Da er det selvsagt mer negativt ladet. Men det samme ville jo vært gjeldende for ordet hund - måten man bruker det på bestemmer om det er negativt eller positivt ladet. :)

Bikkjene mine er verdens beste osv... :wub:

Skrevet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord.

Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode.

Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

  • Like 3
Skrevet

Her brukes nesten alltid bikkje(ne) og sånn har det vært så lenge jeg kan huske,kjønnsnøytralt.

Har aldri tenkt på det som et negativt ord heller,bare vanlig. Bikkja er begge kjønn :) ,bikkjen brukes ikke.

Skrevet

Jeg bruker bikkje kjønnsnøytralt.

I utgangs punktet så syntes jeg ordet bikkje er negativt. Men for 4-5 år siden så begynte jeg å bruke bikkje istedefor hund. Fordi jeg har en blandings dialekt og når jeg sier hund, så er det endel som ikke forstår meg. Jeg sier "huun". Nå bruker jeg bikkje og hund om hverandre, både på tispe og hannhund.

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Guest Jonna
Skrevet

Kjønnsnøytralt, men samme som Pippin og Symra: alt etter konteksten. Jeg sier ofte "fillebikkje/møkkabikkje" med masse kjærlighet bak :P

Ordentlig drittbikkjer er "garrabikkje" :P (dont ask)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...