Gå til innhold
Hundesonen.no

Idiotisk oppførsel mot meg, nabotispa løper


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Ja, se for deg når dere får nummer to (tispe?) som skal bo i samme hus.

Ja men det tar vi når det kommer. Det er ikke noe å tenke på nå, nå vil jeg bare at han skal slutte å oppføre seg som en kåt fjortiss uten selvkontroll og oppdragelse.. Kastrerer han jo ikke fordi han har vært dust i en uke.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ikke vurdert tispe en gang med en såppas hormonell hannhund, men det er nå det. Ellers så ville jeg heller ikke hatt noe problem med å hive ham i buret for å fysisk kunne begrense ham til han roer seg ned. Inn i buret når han begynner, så fort ut når han roer seg, og gi ham noe å tygge på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bedre å legge han i buret innimellom istedet for annen etasje/annet rom, enten det er for timeout pga oppførsel, eller om man bare vil ha en pause fra å følge med. Da kan han jo i det minste være sammen med deg. Så lenge du ikke er veldig sint når du putter han inn der så blir det neppe et spesielt negativt sted å være heller, selv om det blir brukt som timeout. Til andre ting kan du jo evt vurdere å kjøpe en grime å ha på for bedre kontroll. Selv hadde jeg nok virkelig satt på plass hunden, og jeg hadde gjort det vær gang det var nødvendig. Sånt er ikke ok og det hadde de blitt smertelig klar over.

Sånn til resten så er det jo ikke nødvendigvis sånn at denne hunden kommer til å bli dust hver gang det er løpetid i nabolaget eller om man får en tispe i hus selv, i eller utenfor dennes løpetid. Pubertale unghunder blir jo voksne før eller siden å det kan fikse det meste. Noen er selvsagt idioter rundt løpetid uansett, men de fleste blir jo ok som voksne.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis bikkja mi hadde oppført seg så dust og nektet å høre på noe som helst i mer enn 10 sekunder, så hadde han røket rett i buret. Det får være grenser til drittoppførsel, løpetid eller ikke. Å måtte gjemme seg i sitt eget hus blir form min del for dumt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en slitsom situasjon og jeg skjønner godt at du blir frustrert og lei deg! Disse hormonmonstrene kan være en utfordring!!

Når Eine var på sitt værste, hadde jeg grime på ham i utesitasjoner (inne var han grei). Nå er han bare 30 kg, men på den tiden hadde jeg en skikkelig skranglete kropp, så at 30 kg rykket til i andre enden av båndet var ikke særlig... heldig, for å si det sånn. Med grime fikk jeg kontroll på ham uten å få rykket armene ut av ledd. Så grime vil jeg anbefale deg.

Inne ville jeg ikke hatt noe dårlig samvittighet for å putte ham i bur! Det er jo bare for en periode, han kommer til å roe seg, og jeg tror ærlig talt han har godt av å bli satt på et begrenset området sånn at han får helt tydelige grenser og kanskje hvilt seg. Det er jo slitsomt for ham også.

I tillegg ville jeg gitt ham mye nesearbeid sånn at han får brukt knollen sin på noe annet og også at han får løpe fra seg i skogen/på egnet område. Har du mulighet å dra ut med ham sånn at han kommer til et annet sted og koble av? F.eks gå med ham i skogen sånn at han får tenkt på noe annet. Gå i ulent terreng med ham sånn at han får brukt seg på en rolig og god måte. Evt. la ham bære kløv om dere har det. Fjortiser har godt av å bruke seg fysisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett å "sette på plass" disse hundene heller. Er jo individuelt, men noen gir deg fingern uansett hvor hardt du tar dem eller hvor sinna man blir. Jeg villle nok heller funnet en kommando som "gå og legg deg" isch, og vært superkonsekvent på den. Du kan jo terpe på det når han er "normal", så vet du iaf at han skjønner hva du mener når han er mongo. Her betyr "gå og legg deg" at bikkja skal bli på plassen sin helt til han får beskjed om at han kan gjøre som han vil, og det er veldig praktisk. Men man må jo som sagt vise hunden at man er konsekvent for å få det til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lett for å "sette på plass" hunder, for jeg er ikke en naturlig autoritær person, og uansett hvor genuint sint og forbanna jeg er, så tror de ikke helt på meg. Litt effekt har det om jeg blir så sint at jeg nesten sprekker, men ikke stor effekt. Jeg vinner på å være konsekvent, det tar lengre tid, men er det jeg har å spille på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket ikke å "sette på plass" Marvel med sinne eller fysisk korreks hvertfall. Hvis noe så ble han bare mer gira og ekkel. Nesten som at han visste hvor stor og sterk han var, naturlig med en vokterhund med god selvtillit kanskje.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Time out. Legg han i buret/rom/grind ol. Eller hiv han uti kjetting (forutsatt at ikke det oppleves som en belønning) han får ikke være i nærheten av deg når han ikke oppfører seg.

@Mirai tror mange slike hunder vet nøyaktig hvor sterke de er. Ekkelt når det blir så stort og sterkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten Når du sier at du hadde satt på plass hunden, nøyaktig hva hadde du gjort rent praktisk?

Det hadde kommet helt an på hunden å situasjonen. Men jeg hadde nok gjort det sånn at det hadde satt seg, ikke nødvendigvis bare blitt hardere om det er en "sterk" hund, men da tilpasset metoden etter hunden. Putter man feks en sånn nylon strup oppunder øra så blir de fleste hunder ganske medgjørlige uten at man trenger å gå inn så forferdelig hardt.

Edit: Og for å ha sagt det, det er ikke sånn jeg ville trent, jeg ville også ha trent på normalt vis med gå på plass eller timeout i bur eller slikt, men når hunden ikke er kontaktbar og/eller avbrytbar og omtrent holder på å skade meg, da er det andre boller. Det er ikke aktuelt for meg å la hunden styre slik at jeg føler jeg må gå å gjemme meg i eget hus, ei heller stenge vekk bikkja hele dagen sordi jeg ikke orker eller tørr å være sammen med den alene.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vært fryktelig ålreit idag, ikke et eneste idiotisk påfunn. Trente en del på senga også kjøpte jeg en leke til han fordi han var så flink :lol:

Takker for alle tips og triks. Får bare prøve litt og se hva som fungerer.

Jeg kan gå litt mer nå, kan gå en tur på et kvarters tid så tenkte å enten hive på en kløv for første gang i morgen og la han jobbe litt eller kjøre til et inngjerdet område et stykke unna og la han surre. Samboeren må bli over på jobben så er aleine til åtte eller noe, så noe må vi finne på.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har det også. Skulle tro han har lest tråden :P Han gikk fra komplett idiot til helt normal uten noe mere om og men. Fortsetter å øve på senga også håper jeg han aldri aldri blir sånn igjen.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...