Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Guest Jonna
Skrevet

Det spørs jo hvem som skal ha hunden og hvor godt du kjenner de. Personlig er det kun noen veldig få jeg hadde kjøpe en hund fra inntil den var 4 mnd. Dette er oppdrettere jeg vet har samme syn på sosialisering og håndtering av hund, som vil ha den som sin egen og omtrentlig samme hundehold som mitt eget. Men dette krever en del jobb.

Andre oppdrettere igjen sier ja til å beholde og setter de på kennel, ferdig snakka.

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Ikke erfaring direkte, men noen tips og tanker. For det første tenker jeg at hvilken rase det er faktisk har en del å si. Alle bør sosialiseres og miljøtrenes, selvsagt, men noen krever litt mer og evt annen trening enn andre, samt at det hos noen raser er mer som kan gå galt og mer problemer som på et eller annet vis ligger mer latent til. For det andre, absolutt viktig å finne en oppdretter som man vet har et hundehold man synes er bra, så man vet at valpen blir tatt godt vare på å får være med på det den bør være med på den første tiden, ikke bare stå i en hundegård e.l. Er en del som praktiseres annerledes nedover på kontinentet.

Jeg var skikkelig nervøs for mye under denne prosessen, man kan jo sjekke så mye man vil, men kjenner man ikke oppdretteren så vet man jo faktisk ikke hva som foregår, man må bare ta en sjanse til slutt. Og jeg personlig har store problemer med å slippe kontrollen, både mtp å faktisk vite sikkert så lite om oppdretter, å ikke få besøke valpene å se selv hva jeg synes om dem. Selv om oppdretter beskriver dem så er det jo noen ganger veldig forskjellige ting man legger i forskjellige ord og begreper. Så jeg måtte jo bare forsøke å uttrykke best mulig hva jeg ønsket meg å så stole på at han velger den beste valpen etter mine ønsker. Osv osv. Det sagt så har det alt i alt gått veldig bra alt i alt, utenom problemet med håndtering (som har løsnet veldig de siste ukene etter jeg bare fant ut hvordan jeg ville angripe det og begynte å jobbe skikkelig med det), det er en mye bedre hund enn jeg kunne ha drømt om, på alle områder. Jeg fikk en av de beste valpene og jeg er sikker på at den har blitt godt tatt vare på frem til jeg hentet henne. Og problemet rundt håndtering tror jeg ikke kommer av at oppdretter har gjort en dårlig jobb, men er et utslag av en litt myk hund som var veldig knyttet til oppdretter og tålte dårlig å bli revet vekk derfra. Eller hun har forsåvidt taklet det veldig bra bortsett fra denne lille rare klikken som har oppstått i hodet hennes på et eller annet vis, for dette blir bare mer å mer tydelig at egentlig ikke er et problem hunden har sånn i bunn å grunn.

Jeg kan importere igjen, og uten tvil om det er fra noen jeg kjenner, men med hollender e.l. raser så foretrekker jeg absolutt å få valpen 8 uker gammel å kommer nok alltid til å velge det om muligheten er der.

  • Like 1
Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Kommer valpen fra en typisk kennel eller fra ett familiehjem?

Min venninne hentet hund i Italia fra en typisk kennel med veldig mange hunder. Der bodde han i flokk. Han var kjempe nervøs for alt av trafikk og folk. Sliter fortsatt litt i en alder av 9mnd men han er på god vei til å bli ett helt normalt eksemplar av rasen sin. Han er en gjeter og det har nok veldig mye å si.

Ikke helt det samme men jeg hentet ny valp nå på fredag. Hun er 6 mnd og har vokst opp i ett familiehjem med flere andre hunder. Hun er ikke vant til mye trafikk, men godt sosialisert med andre hunder og folk. Hun er litt småskeptisk men veldig sosial så tror ikke jeg vil få store problemer med hun. Bare på to dager er det enorm forskjell.

Kommer nok veldig ann på rase og hvor mye den er sosialisert :)

  • Like 1
Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Med den typen raser hadde jeg vært mer i tvil. Men om valpen er bra mentalt, vil det jo helst gå bra :)

Skrevet

Vi fikk vår fra utlandet når den var rett over tre måneder. Hun var ikke vant med å gå i bånd og ikke noe særlig miljøtrent, men det har gått helt fint. Hun er sosial, lettlært og trygg!

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette kommer jo helt an på hvordan valpen er skrudd sammen mentalt i utgangspunktet. Er rasen generelt en happy go lucky rase så ville jeg ikke bekymret meg i det hele tatt.

Jeg har belger, og min første belger fikk jeg når han var 7,5 måned - da hadde han stått i kennel i Danmark i påvente av blodprøve for rabiesvaksine - så han fikk jeg altså midt i den alderen da belgere gjerne har litt noja for folk og fe og både dette og hint - bikkja var ikke redd en dritt, og var bunnsolid i alle settinger. Så det behøver jo ikke å ha noe å si at bikkje ikke opplever all verden.

Beste hunden jeg noen gang har hatt - for øvrig 20 år siden han ble født i dag.

Mye avhenger av den mentale bagasjen hunden er født med, dersom den får være hos oppdretter og den får være med andre hunder så ser jeg ikke problemet.

Skrevet

Vår var 16 uker da vi hentet henne og det gikk over all forventning. Oppdretteren var oppgaven bevisst og tok henne med hit og dit, lekte med henne, osv. Og hun var trygg og fin fra første stund. I ettertid synes jeg allikevel det var synd å gå glipp av de første to månedene (fra 8 uker), og hun hadde allerede rukket å etablere noen merkelige uvaner som jeg aldri har opplevd hos noen andre av hundene mine; som at hun bare klarer å gjøre fra seg på enkelte, faste steder, og ikke skulle sove på natta og sånn. Også føler jeg at vi gikk glipp av mye av det man får gratis med en valp på 8 uker .. at den dilter løs etter på tur ol. En mobil valp på 4 mnd i båndtvangperioden er ikke bare slippe løs.

Skrevet

Dita var 16 uker når hun kom til Norge, kom fra landsbygda 30 mil uttafor Moskva. Ikke sett et bur, ikke kjørt bil og ikke gått i bånd. Hun kom ut av buret som den lille divaen hun er på Gardermoen og som om det var den mest naturlige ting i verden, og sånn har det fortsatt. Hun hadde bodd ute i en diiiger flokk, så tenkte kanskje do-trening kunne bli en issue, men hun hadde bare tre uhell inne. Letteste valpen ever!

Juba kom fra innerste gokk i Russland når han var 6 måneder. Han har har også bodd ute og i flokk, han har ikke blitt husren før nå (11 mnd). Stødig som dagen er lang på alle mulige måter ellers.

I november henter vi enda noen importer, denne gang fra USA. Ene valpen er 7 uker alt, den andre ikke født enda.

Vi er ihvertfall ikke blitt skremt fra å ta inn eldre valper, men jeg tror som andre her at rase har litt og si, for ikke å snakke om mentalitet.

  • Like 1
Skrevet

Samboeren har hentet to stk i den alderen og har gått fint begge gangene. De var ikke voldsomt sosialisert utenfor hjemmet men fått møte forskjellige hunder og folk hos oppdretter, begge var så og si husreine. Samboeren dro rett på kurs med begge når han fikk de og det gikk fint.

Nå var ingen av de byhunder, bor på landet og ingen av de har noen gang vært i byen en gang. Så mulig det hadde merkes mer på spesialiseringen hvis vi bodde mer sentralt. Men i hans situasjon og livsstil var det null problem å hente så seint.

Skal hente en tispevalp fra utlandet etterhvert, og regner med at det skal gå fint. Nå er jeg inn i bildet så jeg er nok litt mer sosialisering enn med de to andre.

Skrevet

Den enkleste og mest miljøsterke/uredde hunden jeg har hatt, var Gubbelille, han bodde i skogen (helt bokstavelig talt) til han var 6 mnd gammel, så lite annet enn løpegården og en håndfull mennesker. Ali har fordi jeg var syk i høst, blitt dårlig sosialisert, jeg tror hun var av gårdsplassen her 4 ganger eller noe sånt før hun ble 4 mnd gammel, og hun takler det meste på strak arm. Det eneste hun er litt skeptisk til er barn mellom 1 og 5-6 år, de syns hun er uforutsigbare, men alt annet er null problem.

En hund med en solid mental pakke trenger ikke all verdens av sosialisering for å klare seg fint i en normal hverdag. En hund som har litt brister her og der derimot, vil nok være mer avhengig av sosialisering.

Skrevet

Min vorsteh bodde også i skogen uten så veldig mye sosialisering før han var 7 mnd. Han er tversigjennom bunnsolid og tar alt på strak labb.

Skrevet

Takker for gode svar! Da er jeg altså ikke helt naiv når jeg tenker som så at så lenge valpen har god mentalitet så kommer det høyst sannsynlig til å gå bra. Det er snakk om en wachtelhund ja. Oppdretter kommer til å jobbe med valpen i henhold til vanlig "wachteloppdragelse" etter tysk modell. Dette betyr å la hunden oppleve skog og natur, vann, preging på vilt i form av skinn og kløver, samt andre hunder og div støy. På hundens egne premisser naturligvis. By og folkemengder tror jeg ikke den kommer til å oppleve.

Bor jo selv på landsbygda, men har alltid som et mål med mine hunder at de skal fungere over alt. Man vet aldri hvor man ender opp med hunden, og da er det greit å vite at den takler det som kommer. Den "gamle" wachtelen har fått oppleve litt byliv i løpet av oppveksten, og det hjalp nok på da vi i fjor sommer litt spontant plutselig befant oss midt i trengselen i Københavns handlegater. Fruen ble fornøyd da hun fikk handle, hunden taklet folkehavet uten problemer. Så man vet aldri når man drar nytte av en trygg hund. Liten avsporing der, men nå føler jeg meg i alle fall tryggere på at de to månedene vi mister kommer til å bli verdt det i lengden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...