Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine topp 5 favorittraser!


maysofie
 Share

Recommended Posts

Der går en runde på Facebook med utfordring om å liste ens topp fem favorittraser man selv ikke har eid, nå lurer jeg på hvilke raser dere liker! Noen har allerede komponert sin liste, del den gjerne :)

Regla er slik:
List opp fem ulike favoritt hunderaser du selv ikke har eid/eier som du av ulike årsaker liker eller beundrer. Man kan basere valgene på hva man vil, utseende, egenskaper, væremåte, enkeltindivider, bare fordi osv. Dette trenger ikke være raser som du selv ønsker å eie eller som passer inn i ditt liv. Her er det lov å skille på varianter inne rasene.

Hvorfor har du valgt disse rasene? Ville lista sett annerledes ut om du fikk inkludere dine egne raser?
Legg gjerne med bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. Siberian Husky Fordi interesser endrer seg, jeg blir mer og mer glad i trekk og tur, samt at de er nydelige showhunder! 2. Langhåret Collie Gjerne en litt gammeldags, uten flere kg med u

Lettere sagt enn gjort, så her kommer det en liste i tilfeldig rekkefølge -Kelpie, kun fordi de virkelig skikkelig kule og de få jeg har møtt har vært så søte. -Shetland sheepdog, de er søte og

Shikoku: Australian shepherd, tricolour: Siberian husky: Saluki: Kai:

Posted Images

- Parson russel terrier strihår: gjerne helhvit eller hvit og sort. Liker både utseende og væremåte, kvikke, kule bikkjer, fin str og herlig utstråling. Håper jeg får en slik i hus en gang.

- Vorsteh korthår: Tvilsomt at det blir en slik, med mindre jeg begynner å jakte, men de er så fine og majestetiske, og råe snørekjøringshunder :) Hadde vært veldig gøy.

-Collie korthår: Fine og behagelige hunder. Omgjengelige, brukbare, men ikke for krevende. Håper å eie en slik en gang også, om jeg finner plass og tid.

- Riesen: Elsker utseende og væremåte, kunne tenkt meg en, men det blir nok ikke å skje.

- Skotsk hjortehund: Fordi de er lurvette og litt merkelig, men samtidig så pene og elegante.

Ja, listen hadde sett annerledes ut om jeg fikk ta med raser jeg har eller har hatt, malle/hollender hadde stått på listen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tok den på FB, men her også nå. Jeg utelukker WK pittelitt ettersom jeg har AK.

Her er listen jeg hadde, rasene er i tilfeldig rekkefølge.

  • labrador retriever (Jakt, for den minner meg veldig om AK. Og jeg er veldig nysgjerrig på retriever jakt)
  • Malinois (working) for det er den ultimate brukshunden, men vet ikke helt om jeg vil ha den skarpheten som følger med.
  • "rock paper sizzor lizard spock" vanskelig, jeg har en samlepost med brukshunder jeg liker. WK er det naturlige i putte inn her, men det blir litt fjusk. Så da er det Schäferhund, ACD og Aussie. Jeg tror jeg går for Schäferhund denne gangen.
  • Shetland Sheepdog for de er søte, jeg digger de amerikanske. De er lette og fine maskoter som kan være med på alt jeg finner på fysisk med hundene mine. Samtidig som de krever "minimalt" i forhold til mine andre hunder. Amerikanere har jeg en forkjærlighet for. Men da blir det vanskelig å stille :P
  • Miniature Bull terrier. My BIG (or small) guilty pleasure. Jeg bare digger det selvsikre tryne som samtidig er full av klovnerier.

Listen er nok mye lengre om jeg skulle tatt raser jeg bare "liker", men aldri kunne levd med pr.d.d av ulike grunner da hadde bla Siberian Husky, mops, galgo, osv osv kommet inn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettere sagt enn gjort, så her kommer det en liste i tilfeldig rekkefølge :)

-Kelpie, kun fordi de virkelig skikkelig kule og de få jeg har møtt har vært så søte.

-Shetland sheepdog, de er søte og litt potethunder.

-Pyreneisk gjeterhund korthåret, fordi de tiltaler meg på alle mulige måter og de få jeg har møtt har virkelig vært kule hunder. Vipsen til @Garp har også en liten finger med i spillet :P

-Aussie, de er jo så søte!

-Border collie, de er også veldig sølte. Også er jeg litt avstandsforelsket i Keo og en annen BC...

Ellers liker jeg tolleren og kooikeren utseendemessig, men kunne fortsatt ikke tenke meg de.

Hvis jeg kunne inkludert rase jeg(vi) har eid så hadde cocker etter jaktlinjer, golden og labrador kommet inn på lista også. Kanskje helst cockeren, det er en sånn ting med de jeg ikke klarer å slutte å like :icon_redface:

Edit: Også mudi da, de er også vakre!

Endret av Nathalie98
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.Rotweiler - Alltid vært en drømmerase

2.Boerboel - Utrolig flotte utseendemessig!

3.Ruhåret Foxterrier - Ufattelig søte, må ha en slik som maskott en gang!

4.Grand Danois - Flotte majestetiske hunder.

5.Airedale Terrier - Kule brukshunder.

Da har jeg utelukket alle belgerne, siden jeg har en av dem ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Border collie (korthår). Både pga utseende,men mest pga væremåte og treningsvilje osv.

2. Malinois: nydelige hunder som jeg ble veldig forelsket i da jeg jobbet på pensjonat hvor det bla sto tjenestehunder (maller). En gang langt frem i tid, når jeg kan trene mye!

3. Labrador: herlige vesen

4. Amstaff: Nydelige hunder! Kjenner ingen da, men oppfatter de også som herlige hunder

5. Dalmis. Nydelige hunder, som jeg oppfatter som herlige i væremåte også

Mange hunder jeg kunne tenkt meg en gang i tiden. Som andre skriver:listen endres stadig. Boxer vil nok fremdeles være på listen,men siden det var raser vi ikke har eid så er den ikke med her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji

basenji.jpg

Pyreneisk gjeterhund

138-berger-des-pyrenees-2.jpg

Australian shepherd, samme som ,@SandyEyeCandy

113.jpg

Whippet

fanny%20mai11.jpg

Labrador

tumblr_n6r57gJPuM1tazs24o1_1280.jpg

Border collie

large.png

Basenji skal jeg garantert ha en dag! Pyrre kunne jeg kanskje tenke meg en dag. Aussien vil jeg alltid være forelsket i :wub: Men sikkert aldri eie. Whippeten har jeg likt lenge, men usikker på om det kommer i hus noen gang. Labrador, av jakttypen, er en litt ny forelskelse etter runderingskurs forrige helg. Jeg syns som @Jeanette at de minner veldig om kelpien. Hadde det ikke vært for røytingen og at jaktversjonen ikke gjør det godt på utstilling kunne jeg virkelig vurdert en! Også måtte jeg snike med meg en 6! Border collie! De er skikkelig kule hunder om man får seg en med bra gemytt og som er frisk! Synd man ikke finner de så lett. I tillegg er det dumt at det ikke er bare bare å stille dem ut, men hadde jeg kunne funnet en mentalt bra og frisk bc som så noen lunde ut, så kunne vurdert rasen sterkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummerert i tilfeldig rekkefølge.

1. Collie langhår/Korthår.
- En pent farget blå eller mørk skygget sobel, eller tricolor.
colliesf2.jpg

2. Whippet
- Jeg har en forkjærlighet for de blå/fawn fargede, men også de litt mørkere i fargen. Helst litt kraftig type, må ikke bli for spinkle/snipete.
sam%20lyngbyhed%202014.jpg-for-web-large

3. Amstaff.
- Har ingen personlig erfaring med dem, men har inntrykk av at det er en type hund jeg virkelig kunne trives med, de tiltaler meg veldig. Og så er de jo nydelige!
IMG_2373.JPG

4. Fransk Bulldog
- Bare fordi happy go lucky. :P
Frenchie_Advice.jpg

Den femte var vanskelig, kanskje ei atletisk rottweiler tispe? Eller en godt bygget chihuahua uten særlig dvergpreg? Eller en kraftig italiensk mynde? Eller en flott bruksschafer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Saluki. Helt nydelige hunder, men litt i største laget for meg. Og jeg må ha en rase som kan gå løs på tur.

2. Gordon Setter. I tillegg til å være alt for stor for meg innbiller meg også at det blir hakket for mye jakt i de for min smak.

3. Dobermann. Tror egentlig ikke de har en eneste egenskap som tiltaler meg annet enn utseendet :P

4. Kooiker. Har jeg faktisk snust litt på, men ble skremt av historier om mye dårlig mentalitet der.

5. Field Spaniel. Muligens den rasen som ligger nærmest det jeg ønsker meg i en hund mtp. egenskaper og størrelse, og det er ikke utenkelig at min neste hund blir en Field :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg fikk inkludere egne raser ville de hatt delt førsteplass.

1. Hokkaido - Jeg er fan av de japanske rasene og har en drøm om å en gang ha "vært igjennom" alle.

post-10329-0-53980100-1426869353.jpg

2. Kai - Samme grunn som over, dette blir nok den neste japaneren (om det ikke blir en til shiba/akita). Hjelper at de har dritkul farge og ikke er så alt for store.

post-10329-0-50037100-1426869710_thumb.j

3. Siberian Husky - I et annet liv hvor jeg er mye mer aktiv og har mye mer energi enn det jeg har nå.

4. En retriever av no slag - Hadde vært kult å teste hvordan det er å ha en hund med litt mer anlegg for å høre på eieren sin.

5. Mudi - for åååh, de er så vakre :wub: En rask, liten sprettesak som jeg vil ha om jeg plutselig får det for meg at jeg orker drive med noen hundesport. Kanskje uansett, fordi det hadde vært kult å ha en ungarer etter fem år der nede og jeg trur dette er rasen som passer meg best av de.

post-10329-0-49492100-1426870076.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Korthåret vorsteh fordi jeg vil ha en å snørekjøre med

Kira-oppstillt.jpg

2. Fransk bulldog fordi de er så søte og morsomme, hadde vært noe å ha som maskot. Liker rød best. Også må den selvsagt kunne puste skikkelig.

snyggeddy5.jpg

3. Welsh terrier fordi de er så søte og herlige. Hadde passet som maskot og bærbar brukshund.

Welsh%20Terrier-7.jpg-0.jpg

4. Siberian husky. Har hatt alaskan husky, men det er jo ikke det samme. Fordi det er noe helt eget med polarhunder.

Siberian-Husky.jpg

5. Her kunne jeg ha puttet inn whippet, malle eller jakt cocker, men curly er også en av mine favoritter, så for å få med en retriever, tar jeg den

Rufuslaying2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ikke-prioritert rekkefølge:

- sheltie. Ble sterkt vurdert. Ikke umulig at det kommer en slik i hus ved en senere anledning

- collie, av amerikansk utseende. Kun fordi jeg liker utseendet

- siberian husky. Så pene!

- border collie. Seff.

- toller. Jeg bare liker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle raser i utgangspunktet på grunn av egenskaper, bortsett fra borzoi/whippet, de er bare pene.

1. Kleiner Munsterlander. (det er kanskje litt juks siden jeg henter en valp on 3-4 uker. men.)

2. Mudi

3. Borzoi

4. Langhåret whippet

5. Appenzeller sennenhund

Dara_essy.jpg

Berner hadde i grunn ikke vært inkludert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker denne versjonen mye bedre enn den jeg har sett på FB. De fleste har jo såklart egne raser som favoritter. Med disse reglene, så er mine favorittraser:

1. Basenji. Herregud så nydelige hunder, og jeg elsker raser som har ganske utpreget personlighet.

2. Bullmastiff. Jeg elsker utseende, størrelsen og det de ble brukt til opprinnelig. Hadde jeg hatt større plass i hus og bil så hadde jeg måtte få en sånn en dag.

3. Staffordshire bullterrier. De som er har rett størrelse i forhold til rasestandarden, ikke de store man ofte ser nå.

4. Minibull. Jeg syntes de var dritstygge før, men etter å ha møtt et par in real life så har jeg blitt forelsket. Nå er de både sjarmerende OG pene.

5. Shiba. De har så vakre ansikter! Liker de av samme grunn som jeg liker basenjien, og hadde de hatt kort pels så hadde de havnet høyere opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...