Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært superheldig med mine to. Alaska huskyen min trekker litt i bånd, men bare i starten, ellers har hun vært superfin sånn med at jeg egentlig ikke har brukt noe tid på å måtte oppdra henne. Det samme gjelder papillonen, bortsett fra at hun brukte lang tid på å bli husren med 1 år mot huskyen sine to uker. Også varslingen som jeg ikke får bukt med. Tror det har mye med individ å gjøre. Begge mine har vært som modellkitt i hendene mine: skamfullt enkle å ha med å gjøre. Mens vi har en håndfull AH som ikke er enkle, har de fleste faktisk vært superenkle, selv på innkalling. Men det er bare AHen min og to andre i kennelen jeg stoler på 99,9999% på innkallingen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Er ikke enig på golden retriver, å hente sko/fjærnkontroller/hårstrikk og diverse andre ting hele tiden, være litt oversosial og så glad i å bade at de stikker på tur for å ta seg en dukkert... næh, da har man ikke fått perfekt hverdagslydighet gratis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nær jag var på ras val jakt, var det flera Lanchashire Heeler ægare som sade det om sina hundar. Att se inte behøvt træna sina hunder utan de bara flytit in i livet.. Men vilka krav lydnad de har haft vet jag ju inte.

Min ær 5månader nu.. Lættlærd ær han ju i och før sig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon.. Hun bare hører på meg, hun. Men som med Khela er varslingen noe som ikke er like enkelt å stoppe.

Chess er mye mindre naturlig lydig :P Men hun er allikevel lydig. På en annen måte. :)

De minst lydige hundene jeg kjenner er faktisk av retriever-raser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker kanskje leonberger? BC-blandingen til broren min er dessuten helt fantastisk lydig, og han har IKKE gjort noe særlig innsats for å få det til...

Ellers synes jeg at jeg på mange vis har vært heldig med min. Innkalling, være rolig inne, ikke bråke osv har aldri vært noe problem. Ikke trekker han i båndet heller, selv om vi kjørte start-stopp en liten stund. Men det er også KJEMPELETT å bevisst eller ubevisst lære dem uvaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje :) 

Enig :)

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Da er jeg litt nysgjerrig på hva dine krav er?

 

Jeg syns jo whippeten er bråkete/bjeffete også :) så jeg kan godt være enig med deg der :) 

Min erfaring er at de absolutt ikke er bråkete eller bjeffete, noe knurring under lek da.. Men når mener du at de bråker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garanti har man jo aldri, det finnes jo krapyl og utypiske individer innen alle raser, men noen raser vil jo absolutt kunne gi større sannsynlighet for å få en slik hund du ønsker, spesielt om man i tillegg er litt nøye både i valg av linjer/kull, oppdretter og rett valp i kullet. Men skal man være sikker så er det jo voksen/litt eldre unghund som gjelder

Jeg tenker flere av gjeterhundene, spesielt da de som er litt mer moderate enn de mest krevende, siden man da i tillegg til førerorientert, liten radius osv gjerne også får mindre jakt etc og muligens også mindre behov for å finne på egne aktiviteter om det blir rolig/kjedelig en periode.

Collie, beardis, springer, sheltie (minus lyd muligens), golden, spisshundene er jo ofte rimelig ukompliserte, men er jo ikke de som snur på 5 øringen når man roper som oftest og en del av dem kan ha mye jakt. Whippet er jo greie på mye, men ganske spesielle og heller ikke de som gjerne lyder veldig kjapt eller bryr seg om hvert minste vink og kan ha mye jakt..Men alikevell enkle sjeler på sin måte. Italiener er sikkert lett og ukomplisert, mindre jakt/radius enn whippet også. Dalmis kanskje? De cavalierene jeg har kjent har ikke vært bare bare. Utagering på hannhundene, stress som unghund ihvertfall, passe stor radius og ingen innkalling. Flere av de kan ikke slippes løs noen andre plasser enn der det er gjerder, men det er ikke sikkert det er rasetypisk.

Hva er det du sier? Synes du Felix er spesiell? :shocked::P

Jeg er litt både og på whippeten. De ER jo enkle og greie sjeler stort sett, men i min hverdag synes jeg ikke at jeg overøses med hverdagslig gratis lydighet ihvertfall :lol:

Sånn sett er sheltien mye enklere synes jeg. Så det kommer litt an på hva slags hverdagslydighet man setter pris på da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det skal sies at det handler mye om type eier også..

Noen får bare ikke lydige hunder uansett hvor mye de prøver, og motsatt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Veldig enig!

Ellers syns jeg collien min har vært rimelig ukomplisert :) Om det er trenden skal jeg ikke svare på da jeg har min første collie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier er en rase jeg mener er ganske ''lett'' og gjør sjeldent noe dumt, utifra de jeg har møtt. Nå må jeg si at min egen Cavalier går mot strømmen.. Aldri møtt en mer sta, masete og ulydig som min, kommando'n går inn ett øre og ut det andre, hehe :-) Må jo si at jeg ikke fikk henne før hun var fem da. :-p

Berner sennen, har jeg alltid sett på som en lydig rase og veldig ''enkel''. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De lydigste hundene jeg har møtt, som er hos den type folk som ikke akkurat gjør så mye for å få en lydig hund, har vært border collie. De har bodd på gård og bare "vært der".

Men samtidig vært en del av familien.

Samme her faktisk, bare ikke nødvendigvis på gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...