Gå til innhold
Hundesonen.no

Bæreveske til "stor" valp?


Recommended Posts

Her skal det sosialiseres, og det betyr at vi må farte mye rundtomkring, bl.a. på buss og i bysentrum.

Det er ikke sikkert at en fluffy liten lapphund synes det er så fryktelig stas å bli bært i armene når den er sliten og trøtt. Kan fort bli veldig varmt, og veldig ukomfortabelt for både hund og eier. En skulderveske er derfor knall å ha tilgjengelig, sånn plutselig.

Jeg har lett og lett, men jeg finner ikke The Veske som har hard bunn, stive vegger og toppåpning, og er i størrelsesorden lapphundvalp opp til 12 uker. Trenger noe sånt som 48-50 cm i lengden, og sånne myke og lealause bager er helt uaktuelle. Ryggsekk er heller ikke aktuelt, da jeg vil ha kontakt med valpen.

Fint om vesken også er litt fin å se på (klassisk, nøytral. Ikke selvlysende eller rosa med glitter), og kan brukes som hundens utstyrssbag når valpen har vokst ut av den.

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring med valper er at de ser superflinke til å slappe av og sovne når de har fått nok. De trenger ikke veske eller bur for det.

Valpeveske versjon 1.2 er lagd av en gammel sportsbag og en kraftig pappeske med tekstiltrekk, som jeg fant i hylla her. Vesken har behagelig skulderrem og egen lomme til kaffetermos, paraply, vannfla

Du skal seriøst gjøre veskehund av lapphunden din? Jeg har riktignok en litt mindre rase enn lapphund, men jeg har aldri skåna valpene mine for noe farting der de begge har vokst opp midt i Oslo

Du skal seriøst gjøre veskehund av lapphunden din? :D:lol:

Jeg har riktignok en litt mindre rase enn lapphund, men jeg har aldri skåna valpene mine for noe farting der de begge har vokst opp midt i Oslo sentrum. De har gått på beina, og hvilt når jeg sitter, feks på trikk og bane. Null stress. Dessuten blir de så fort store at det å skulle drive og bære dem blir bare tull. Blir den sliten er det da bare å sette seg ned og titte på livet?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er lurt å ha mulighet til å bære valpen en del i begynnelsen. Jeg vurderte selv å sy en lommeslynge til min, men kom frem til at hun kom til å trenge den minimalt når jeg ikke hentet henne før ved 4 mnd. Men til en 8 ukers valp må det det være supert.

Se så koselig da ;)

il_570xN.309070474.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trengte å bære Thorvald lite, holdt med noen korte strekker før han var fit til å gå videre om vi ikke hadde tid til å stoppe og studere verden (hadde ikke bil frem til han var 5 mnd, så mye bussing første tida), også prøvde vi å ha ham i en vanlig sekk noen ganger, men det var lettere å bare la ham gå selv eller bære ham.

Du kan evt ha ryggsekken på magen? Da får du jo like mye kontakt som i en veske?

775809_10151402966051083_104556812_o.jpg

Thorvald, 9-10 uker holdt det å bære slik :teehe:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

+ 1 :)

Har i snart 10 år hatt hund som veier 8 kilo, fartet mye omkring. :ahappy:

Jeg vil gjerne tilby den 8-14 uker gamle valpen en trygg havn å hvile i når vi miljøtrener. Det er ytterst viktig å får gjort det i dette tidsrommet. Det er minst like viktig å ikke overstimulere i denne perioden. Det er derfor utenfor min fatteevne at noen ikke ser det noen ganger akutte behovet en liten valp kan få for å hvile etter å ha blitt bombardert med inntrykk.

Det er helt umulig for meg å beregne hvor mye valpen tåler å ta inn før den _må_sove_ og bearbeide inntrykkene, derfor må jeg ha mulighet til å gi den et behagelig hvilested sånn plutselig, uten å være nødt til å sette meg ned på en benk i vårkulden til valpen er ferdig uthvilt.

Det siste jeg ønsker meg er en valp som opplever sosialisering som noe ubehagelig, fordi den blir utmattet av det, men jeg kan jo ikke bare holde meg i nærheten av hjemmet heller, da vi må oppsøke alle de situasjonene jeg vil valpen skal bli trygg på. Venter jeg til valpen er så stor at den kan holde seg våken og travende gjennom det jeg har tenkt å ta den med på, så blir det for sent i valpens mentale utviklingsprosess.

Så ja, veske skal vi ha. Og det er mulig den blir rosa med fuskepels og paljetter allikevel, bare for provokasjonens del :P

Edit: blir det tortur for meg å bære et sånn stoffbur på skulderen?

http://www.hundepoter.no/products/reisebur-til-hund-svart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du overtenker det hele :-)

Når jeg sosialisert og miljøtrente så tok vi korte økter ute og pause i bilen evt tøybur. Min siste la seg gjerne ned å sov hvor som helst dersom han ble sliten. Jeg forsøkte å bære han i ryggsekk på magen dersom han ble med på langturer og dette ble det store protester mot. han hylte, kavet, pep, klaget og bet :-P Å sitte i en sekk var uhørt!! Så dette prøvde vi bare to ganger før jeg gidde opp... Han var da 4,5 kg når han var 8 uker.

Dersom du er på miljøtrening så ta med deg et fleecepledd evt å sett deg ned med valpen på fanget dersom den trenger en pause :-) Jeg greier ikke å se helt behovet for bæresele og lignende.

man får kjøpt ryggsekker som fungerer som et tøybur evt :-)

Bare husk at valpen vokser fort og vil nok bli for stor å bære på innen kort tid :-P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lapske vallhund (som er den finske lapphundens nærmeste slektning) hadde aldri behov for et sted å sove mens vi miljøtrente som valp. Det er vel ikke noen fordel for miljøtreningens skyld å ha så lange økter at valpen må sove imellom? Da er det jo bedre å ta litt hver dag. Det var et par ganger jeg hadde henne med meg på ridestevne hvor vi var noen timer, og da sov hun ved bena mine. Synes det er veldig greit å lære hunden at det kan den gjøre hvis den blir trøtt, og ikke må ha et eget "sted" for å slappe av.

Uansett vokser de meget raskt, så vær forberedt på å kjøpe mange bager ;-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en sånn veske med skulderreim til whippeten ettersom jeg måtte gå et stykke til stallen hver dag, ikke hadde tid til å sitte og vente alltid, og det var for langt for han å gå.

Men, det var vondt ganske kjapt altså, med èn sånn skulderreim. Gikk fint i en uke eller to, men de vokser kjapt og han ble tung å bære lenge på. Så jeg hadde forsøkt å finne noe som er mer likt enn ryggsekk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du overtenker det hele :-)

Når jeg sosialisert og miljøtrente så tok vi korte økter ute og pause i bilen evt tøybur. Min siste la seg gjerne ned å sov hvor som helst dersom han ble sliten. Jeg forsøkte å bære han i ryggsekk på magen dersom han ble med på langturer og dette ble det store protester mot. han hylte, kavet, pep, klaget og bet :-P Å sitte i en sekk var uhørt! Så dette prøvde vi bare to ganger før jeg gidde opp... Han var da 4,5 kg når han var 8 uker.

Dersom du er på miljøtrening så ta med deg et fleecepledd evt å sett deg ned med valpen på fanget dersom den trenger en pause :-) Jeg greier ikke å se helt behovet for bæresele og lignende.

man får kjøpt ryggsekker som fungerer som et tøybur evt :-)

Bare husk at valpen vokser fort og vil nok bli for stor å bære på innen kort tid :-P

Jeg har hatt problemer med mangelfullt sosialisert valp før, og jeg ser mange andre som har problemer, så jeg tror ikke jeg overtenker dette nei. Skaden kan være nær uopprettelig dersom den først skjer, så jeg planlegger å unngå de største blemmene; for lite miljøtrening, eller overstimulering (feil kvalitet på miljøtreningen). Evnen til planlegging er forøvrig _den_ egenskapen som har gjort mennesket mer fit enn andre dyrearter. Vi må ikke undervurdere den egenskapen, selv om vi noen ganger bommer :)

Å sette seg ned og vente er en fin idé i teorien, på sommerstid, men jeg vet det blir uaktuelt for meg i Trondheim i begynnelsen av april. Skal jeg sitte noe sted, så blir det korte økter med en våken og opplagt valp. Mulig jeg trekker til en fortauskafé med trøtt valp, men da er det vel like greit om valpen får sove på et skinn i en stor veske, framfor rett på bakken? Jeg må uansett ha med meg en veske til godbiter og pledd/skinn.

Å ha valpen i bilen funker på klubbtrening og valpetreff, men er ikke et alternativ når vi drar inn til sentrum.

Jeg er smertelig klar over hvor fort valpen vil vokse ut av vesken, og hvor få ganger vi faktisk trenger den, men de få gangene vi trenger den, så trenger vi den :) Om jeg kan bruke den som utstyrsbag etterpå er den ikke helt bortkastet heller.

Dessuten kan det hende valpen gjerne vil sitte i vesken og se ut i fred og mak? Valper er veldig forskjellige. Jeg hadde en valp av turbo-spirrevipp-blanding som ikke ville ut av armene mine utendørs den første uken. Prøvde jeg å sette ham ned på gresset spratt han bare opp på fanget mitt igjen. Og dette var i august, så det var ikke kaldt heller. Første turene måtte jeg bare bære ham og han var kjempefornøyd da han fikk sitte oppi podens trillevogn og bare se seg rundt. Han viste ingen tegn til sykdom eller skade, og var energisk i trygge omgivelser hjemme. Han tødde jo opp etterhvert, og som voksen var han langt sprekere enn gjennomsnittet av hunder, tør jeg påstå. (Edit: problemet med den hunden var forøvrig at jeg fikk han for sent. Han var 13 uker da jeg hentet han, og han hadde bare vært hjemme hos familien og med de andre hundene hjemme til da. Til alt overmål ble han også angrepet ved tre anledninger, av to store løshunder og en idiot av en "hundeekspert"-nabo i 4-5 minds alder. Skadene var fullstendig uopprettelige!)

Cavalieren tilbringte store deler av sine første uker i en sekk og i en bærbar sykkelkurv, på mosjonsturer med den andre hunden, og hun protesterte ikke på det. En av favorittaktivitetene hennes i dag er å kjøre bil :)

Planen er ikke å bære valpen i vesken før den evt blir trøtt og sliten, men jeg ser det som litt krise å ikke ha en sånn veske tilgjengelig om valpen blir sliten på feil tidspunkt og på steder det passer dårlig. Jeg kan ikke forutse om valpen tåler 1000 eller 3000 forskjellige lukter, 10 eller 30 ulike hunder, folk med barnevogner, store paraplyer, sykler, sparkesykler og elektriske rullestoler og skateboard, hvite folk, svarte folk, trafikklys med lyder og 14 ulike typer musikk samtidig før den får nok og sovner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gjør det så komplisert da. Mine malamutevalper (endel større enn lappis) var med overalt da de var små. Ble de slitne løfta jeg de opp, eller lot de legge seg litt ned der vi var.

På lengre turer hadde jeg de i sekk som jeg bar bak frem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gjør det så komplisert da. Mine malamutevalper (endel større enn lappis) var med overalt da de var små. Ble de slitne løfta jeg de opp, eller lot de legge seg litt ned der vi var.

På lengre turer hadde jeg de i sekk som jeg bar bak frem.

Jeg har bare sånne myke sekker med mange rom. Trenger noe litt stivere. Et sånn 50 cm tekstilbur med en ordentlig skulderrem ser ut til å kunne fungere i noen uker da. Så kan jeg vel selge det på finn.no etterpå, om det ikke blir krafset i stykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: blir det tortur for meg å bære et sånn stoffbur på skulderen?

http://www.hundepoter.no/products/reisebur-til-hund-svart

Jeg gikk en del dagsturer på fjellet da Cavalieren min var valp/unghund, og bar henne tidvis på skuldra i et stoffbur. Det gikk helt greit. Men nå er vel kanskje en Cavalier vesentlig mindre enn en lapphundvalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt problemer med mangelfullt sosialisert valp før, og jeg ser mange andre som har problemer, så jeg tror ikke jeg overtenker dette nei. Skaden kan være nær uopprettelig dersom den først skjer, så jeg planlegger å unngå de største blemmene; for lite miljøtrening, eller overstimulering (feil kvalitet på miljøtreningen). Evnen til planlegging er forøvrig _den_ egenskapen som har gjort mennesket mer fit enn andre dyrearter. Vi må ikke undervurdere den egenskapen, selv om vi noen ganger bommer :)

Å sette seg ned og vente er en fin idé i teorien, på sommerstid, men jeg vet det blir uaktuelt for meg i Trondheim i begynnelsen av april. Skal jeg sitte noe sted, så blir det korte økter med en våken og opplagt valp. Mulig jeg trekker til en fortauskafé med trøtt valp, men da er det vel like greit om valpen får sove på et skinn i en stor veske, framfor rett på bakken? Jeg må uansett ha med meg en veske til godbiter og pledd/skinn.

Å ha valpen i bilen funker på klubbtrening og valpetreff, men er ikke et alternativ når vi drar inn til sentrum.

Jeg er smertelig klar over hvor fort valpen vil vokse ut av vesken, og hvor få ganger vi faktisk trenger den, men de få gangene vi trenger den, så trenger vi den :) Om jeg kan bruke den som utstyrsbag etterpå er den ikke helt bortkastet heller.

Dessuten kan det hende valpen gjerne vil sitte i vesken og se ut i fred og mak? Valper er veldig forskjellige. Jeg hadde en valp av turbo-spirrevipp-blanding som ikke ville ut av armene mine utendørs den første uken. Prøvde jeg å sette ham ned på gresset spratt han bare opp på fanget mitt igjen. Og dette var i august, så det var ikke kaldt heller. Første turene måtte jeg bare bære ham og han var kjempefornøyd da han fikk sitte oppi podens trillevogn og bare se seg rundt. Han viste ingen tegn til sykdom eller skade, og var energisk i trygge omgivelser hjemme. Han tødde jo opp etterhvert, og som voksen var han langt sprekere enn gjennomsnittet av hunder, tør jeg påstå. (Edit: problemet med den hunden var forøvrig at jeg fikk han for sent. Han var 13 uker da jeg hentet han, og han hadde bare vært hjemme hos familien og med de andre hundene hjemme til da. Til alt overmål ble han også angrepet ved tre anledninger, av to store løshunder og en idiot av en "hundeekspert"-nabo i 4-5 minds alder. Skadene var fullstendig uopprettelige!)

Cavalieren tilbringte store deler av sine første uker i en sekk og i en bærbar sykkelkurv, på mosjonsturer med den andre hunden, og hun protesterte ikke på det. En av favorittaktivitetene hennes i dag er å kjøre bil :)

Planen er ikke å bære valpen i vesken før den evt blir trøtt og sliten, men jeg ser det som litt krise å ikke ha en sånn veske tilgjengelig om valpen blir sliten på feil tidspunkt og på steder det passer dårlig. Jeg kan ikke forutse om valpen tåler 1000 eller 3000 forskjellige lukter, 10 eller 30 ulike hunder, folk med barnevogner, store paraplyer, sykler, sparkesykler og elektriske rullestoler og skateboard, hvite folk, svarte folk, trafikklys med lyder og 14 ulike typer musikk samtidig før den får nok og sovner.

Hehe, jeg tror faktisk du overtenker det litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk en del dagsturer på fjellet da Cavalieren min var valp/unghund, og bar henne tidvis på skuldra i et stoffbur. Det gikk helt greit. Men nå er vel kanskje en Cavalier vesentlig mindre enn en lapphundvalp...

En 3-4 mnd lapphundvalp er vel omtrent som min voksne Cavalier. Hun er liten da. Fikk plass i håndveska på samme alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri behov for det til min lapp. Når han var trøtt sov han på bakken der vi måtte befinne seg. Om det så var midt på et utstillingsområde.

Jeg hadde ikke orket å dra med meg noen veske med plass til hunden, en god soldat sover der han sitter. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke her er at det er mer gunstig å lære valpen å slappe av uten en sekk, veske eller lignende. Anbefaler heller å ta med et lite teppe den kan legge seg på når den skal hvile. Evt bruke gress osv. når man kommer litt mer uti mai.

Samt ikke gå så langt at valpen må bæres til vanlig, at det skjer en gang iblant er jo greit men da holder det nok med en vanlig sekk.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sa de til Einstein og.

Haha, trenger ikke være Einstein for å få til en god hund! Holder lenge med en god dose sunn fornuft og litt ydmykhet :-) men denne tråden handler tross alt om hvor du kan få tak i en slik bag, og det kan jeg ikke hjelpe deg med da jeg aldri har hatt behov for det, så da melder jeg med ut slik at tråden ikke blir for usakelig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke her er at det er mer gunstig å lære valpen å slappe av uten en sekk, veske eller lignende. Anbefaler heller å ta med et lite teppe den kan legge seg på når den skal hvile. Evt bruke gress osv. når man kommer litt mer uti mai.

Samt ikke gå så langt at valpen må bæres til vanlig, at det skjer en gang iblant er jo greit men da holder det nok med en vanlig sekk.

Da jeg fikk valp mens jeg studerte så hadde jeg ikke bil. Jeg bodde i utkanten av byen og måtte gå mye og ta mye buss for å komme meg hit og dit. Bare det å komme seg til bussholdeplassen med en 8-12 uker gammel valp hadde tatt sin tid om jeg ikke hadde båret han, og det ble ganske vanskelig med miljøtrening også, for det ble jo nok for han når vi endelig kom oss på bussen :P

Noe å bære valpen i hadde vært gull verdt da!

Det samme i sommer da vi fikk valp - vi var på ferie og kunne ikke gå fra henne i feriehus eller bilen når hun var helt ny og det var 30 grader ute. Selv om hun var 4 mnd gammel så ble hun ganske sliten av å være med, og ikke minst gikk ting ganske tregt med henne som var uvant med bånd og helst bare skulle tulle. Vi kunne med fordel hatt noe å bære henne i, for å gå rundt med 10 kg på armen er ganske tungt i lengden - men det var bare for en uke, og når vi kom hjem ble livet hennes mer normalt med valpetilpassete turer ol. så vi klarte oss fint uten.

Så ja, jeg kan se behovet for å ha noe å bære valpen i dersom man ikke har mulighet til å tilpasse livet 100% etter valpen, og det er bare hyggelig å se at trådstarter koser seg litt med å planlegge den nye valpen og en perfekt valpetid :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur du undervurderer valper litt. Om de er riktig skrudd sammen, så er ikke verden så fryktelig overveldende, altså. Håper ingen bruker energi på å bli provosert av at du vil gjøre veskehund av en lapphund, men grunnen til at jeg stusser, er rett og slett fordi dette virker som sånn typisk overplanlegging nye hundeeiere driver med (og jeg veit jo at du ikke er det). Og så kommer valpen, og så faller ting liksom på plass. :) "Hvor skal den sove" om den ikke har ei veske, spør du. Hva med fanget ditt? Ved føttene dine? Sjøl om du er ute på oppdrag "sosialisering", så løper du jo ikke som en røyskatt fra sted til sted, så den vil jo få naturlige pauser underveis.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...