Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i studietiden?


Martine_Teddy
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte min da jeg begynte på 2 året på høgskolen. Det gikk veldig fint. Hadde masse fritid, mye mer enn hva jeg har nå for å si det slik. Så det passet perfekt. Tror det er i alle fall en ganske lang tråd om dette til på sonen. Alt kommer jo an på hva slags person man er da. Jeg synes det var veldig fint å ha bodd et helt år på det nye stedet, fått meg et nettverk osv før jeg fikk valp. Man kan jo ikke være med på alt når man har bikkje liksom. Du må hjem etter skolen, kan ikke bli med rett ut å spise pizza eller ta en øl. Er prioriteringer liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at det kommer an på hva slags type student man er. Jeg går bachelor, og synes det er helt supert med hund. Hun er sjelden alene mer enn et par timer i slengen, og jeg kan bruke masse tid på aktiviteter med henne. Men noe sosialt student-liv har jeg jo ikke (og bryr meg forsåvidt ikke om å ha det heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer også an på studiet. Nesten uten unntak så har alle på studiet mitt med hund endt opp med å plassere hunden hos andre i måneder og/eller år pga. studiet. For de fleste går det greit fordi familien passer hunden siste studieår. Nå er nok dette studiet heller unntaket fordi vi har så mye obligatorisk og lange dager på utplassering andre steder i landet. En venninne av meg har fremdeles hunden hos seg, men har endt opp med å sende ut mail til alle på campus for å spørre om hjelp til å passe den i perioder, og hun innrømmer selv at hun har kronisk dårlig samvittighet, for hun har ikke tid til den.

For de fleste er nok hund i studietiden mer glede enn stress, men jeg pleier alltid å anbefale folk å forsøke seg som student uten hund før de blir student med hund. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult med svar!

Casen er at til sommeren flytter jeg (endelig!) for meg selv, da jeg skal studere i Kristiansand. Familiehunden blir hjemme...Og med en ny/egen kan jeg endelig forme og trene min egen hund til det jeg vil - jakt og LP (agility som en bonus og variasjon i trening)!

Familie og venner mener at jeg ikke vil få tid osv, at anskaffelse av ny hund vil være dyremisshandling. Men jeg vet jo med meg selv at jeg vil prioritere hunden/valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult med svar!

Casen er at til sommeren flytter jeg (endelig!) for meg selv, da jeg skal studere i Kristiansand. Familiehunden blir hjemme...Og med en ny/egen kan jeg endelig forme og trene min egen hund til det jeg vil - jakt og LP (agility som en bonus og variasjon i trening)!

Familie og venner mener at jeg ikke vil få tid osv, at anskaffelse av ny hund vil være dyremisshandling. Men jeg vet jo med meg selv at jeg vil prioritere hunden/valpen.

Min anbefaling til deg er å flytte for deg selv og starte på studiet. Hvis du da synes at hverdagen som student går bra, men hadde vært enda bedre med en hund, ja, da skaffer du deg hund. Det er greit å flytte ut først og se litt mer hva man går til før valpen kommer i hus. :) Det er mange studenter her på hundesonen som har hund og synes at det går kjempefint, men du trenger heller ikke å se lengre før du finner folk som angrer på at de ikke ventet, eller som er glad for at de ventet.

Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med @Artemis. :)

Jeg har vært student så lenge jeg har hatt hund, og det har fungert veldig fint, fordi jeg har vært innstilt på å prioritere det. I tillegg har jeg veldig behjelpelig familie, som stadig ymter frampå om at de godt kan tenke seg å "passe hunden en uke, eller et år eller to", mens jeg gjør ferdig utdanning, skaffer meg jobb osv.

Likevel er jeg veldig glad for at jeg valgte å være student uten hund noen år først. Jeg veit jo at hunden hadde fått første prioritet uansett, og at jeg ikke hadde hatt noe imot det. Samtidig hadde jeg kommet til å gå glipp av mye, som jeg i ettertid er veldig glad for å ha fått med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å vente med å skaffe hund til etter at du er godt i gang med studiene, har funnet deg til rette og har fått noen venner der du studerer. Først da vet du hvordan hverdagen din blir, hvordan du ønsker å ha det og hvor mye studiene kommer til å kreve av deg - og hvor mye du har lyst til å være med på av ikke-studierelaterte aktiviteter. Hvis du finner ut at hund er noe du vil prioritere økonomisk og tidsmessig, er det jo bare å begynne planleggingen av en ny hund. :) Selvfølgelig prioriterer man hunden når man først har den, så det du må finne ut av er om det er det du ønsker å prioritere i den fasen av livet. Og det er enklere å finne ut av det om man ikke har hund allerede. :)

Jeg har både hatt hund og vært hundeløs i min tid som student. I sommer omplasserte jeg hunden min fordi jeg fant ut at den hunden ikke passet inn i livet mitt slik jeg har det nå og kommer til å ha det de neste årene. I fjor slet jeg en del med dårlig samvittighet fordi jeg alltid måtte prioritere mellom hund, studier, venner, verv og andre forpliktelser, og ikke fikk gjort alt det jeg ville gjøre. Det siste høstsemesteret har vært veldig mye bedre mentalt sett for meg, fordi jeg har vært friere og gladere enn på flere år. Og nå har jeg reist på utveksling - noe som ville vært mye vanskeligere dersom jeg ennå hadde hatt hund. Selv om slike ting ofte kan ordne seg, er det også noe å ta med i beregningen dersom man som student vurderer å skaffe seg hund.

Generelt sett er studietiden en fin tid for å dyrke interesser og styre hverdagen sin selv, fordi man ofte er nokså fleksibel. Men man kan også gå på studier med massevis av obligatoriske øvinger og forelesninger, praksisarbeid, lange dager med kollokvier og gruppearbeid også videre. Hvis man i tillegg ønsker å ha et sosialt liv eller holde på med andre hobbyer - og ikke har samboer eller romkamerater som kan lufte hund og holde den med selskap - kan det vise seg å være vanskelig å få hverdagen til å gå opp likevel.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har det vært utrolig flott med hund under studier, men hadde jeg ikke hatt en samboer som kunne ta i et tak hadde det vært umulig. Jeg var borte 7-2230 to dager i uka pga forelesning og jobb. Hadde jeg vært alene ville jeg ha måttet droppe forelesninger eller solgt bilen så jeg var borte mye lengre de andre dagene i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker to ting:

1: Vær etablert som student og med gode rutiner før du får valp i studietiden, med mindre du vil falle utenfor alt sosialt liv på studiet.

2: Perfekt tidspunkt, da man har mye "fri" og styrer dagene sine i stor grad selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første året som student var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde hund, nå når jeg er over halvveis føler jeg endelig at jeg har kapasitet til å få hund igjen. Så mitt råd er likt som de andres, begynn først uten hund, så ser du etterhvert hva du får tid til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg hund litt uti første semester av studiene, og det gikk ikke lang tid før jeg prioriterte valpen og den betalende deltidsjobben foran studier. Jeg har i senere tid forsøkt meg på studier men ikke kommet ordentlig igang fordi hunden har hindret meg i å skape nye relasjoner siden jeg har prioritert å reise hjem til den og treninger osv. fremfor det sosiale med studier.

Klart, jeg vet ikke om det hadde gått noe bedre uten hund, men saken er ihvertfall den at jeg idag sitter uten noe fullført studie. Så bare for å nyansere litt. Jeg tror derfor det er veldig lurt å komme seg ordentlig igang og kjenne på det først, også er det jo stor forskjell på om man har mye støtte rundt seg som kan ta seg av hunden når man har en lang dag, fremfor å ikke ha det osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult med svar!

Casen er at til sommeren flytter jeg (endelig!) for meg selv, da jeg skal studere i Kristiansand. Familiehunden blir hjemme...Og med en ny/egen kan jeg endelig forme og trene min egen hund til det jeg vil - jakt og LP (agility som en bonus og variasjon i trening)!

Familie og venner mener at jeg ikke vil få tid osv, at anskaffelse av ny hund vil være dyremisshandling. Men jeg vet jo med meg selv at jeg vil prioritere hunden/valpen.

Kjøp hund! Du har vist fra før at du prioriterer hunden og når du får din egen hund du vil satse med blir det enda mer inspirerende å stå på. For meg at hund og studier vært en perfekt kombinasjon. Jeg har hatt veldig fleksible studier og selv om jeg har dratt på alle forelesninger har jeg skjeldent vært mer enn 4 timer borte fra hundene. Det er sikkert lurt å begynne studiene før du tar det endelige valget om tidspunkt, slik at du vet hvordan hverdagen blir :) Alle studier er forskjellig. Kristiansand har ikke noe kjempemessig hundetreningsmiljø, men kom noen turer til Jørgen og meg, så tar vi noen treningssamlinger!

Var det sånn at du også har fått lappen og bil? Da er det i såfall betydelig lettere. Når jeg drar til venner og kanskje blir over etter en fest, så kan jeg ha hundene i bilen om de ikke kan være med inn. Har man litt greie venner og er litt frampå så er det også bare å ta med hunden overalt hvor du er. Inviterer folk meg, så kommer det et par hunder også, enn om de kanskje bare ligger i gangen. Veldresserte hunder som kan legge seg og bli liggende er ganske velkomment overalt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hunder gjennom hele studietiden og syntes det var helt supert! Jeg prioriterte gladelig hundetreninger foran fester og syntes det var helt fint og hadde mitt sosiale liv der og ikke med studievennene! Nå var vi flere hundre på studiet, så fellesskapsfølelsen var uansett ikke særlig til stede som på mindre studier. Det eneste er at man som student som oftes har veldig dårlig råd og det kan være en utfordring nok i seg selv om man ikke har en hund eller tre i tillegg, særlig om hunden blir syk -og det kan de jo bli.

Jeg hadde et studie med lite forelesninger og kolokvier, så jeg hadde veldig god tid til hundene. De dagene jeg var lenge på universitetet, hadde jeg dem med i bilen. Den eneste tiden det ble knapt med tid til hundene var da jeg skrev bacheloroppgave, men de overlevde helt fint! Sånn er det jo for oss som ikke er studenter også, noen perioder i livet blir mer travel enn andre og det tilpasser voksne hunder seg.

Men jeg er enig med de andre, studer gjerne litt først og se hvordan hverdagen som student er, før du får deg hund og spar også opp noen penger sånn at du har en buffertkonto til når ting skjer eller du trenger penger til kurs etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Jeg sier som de fleste andre her, prøv studentlivet uten hund først. :) Det er ingen hast å få hund. Studentlivet er noe man aldri får tilbake (som regel), og er en helt unik periode i livet. Anbefaler virkelig å i det minste bruke første året/semesteret på sosiale aktiviteter og å oppleve hvordan hverdagen blir, før du tar noen avgjørelse. :) Det er klart det funker helt fint med hund som student, men sånn bare at du får testet fulltidsstudentlivet som helt fri først, sånn at faktisk vet hva du må ofre før du får deg hund :) Det kan være fint å ha litt frihet til å leve studentlivet fullt ut sånn med en gang. Men syns du at det enda mangler hund etter å ha testet det, go for it :)

Jeg har studert både med og uten hund. Min hund er ekstra utfordrende som student da jeg sliter veldig med separasjonsangsten hennes, tenker at om hun hadde vært normal, hadde det gått helt supert. MEN, en ting du bør tenke på, er utveksling.

Jeg dro et år på utveksling siste året av bacheloren. Hunden ble hjemme hos familien, som gikk fint, selvom jeg savnet henne hele tiden. Men det året er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg har flere ganger tenkt at hvorfor tok jeg bare ikke hele utdannelsen min i utlandet. Og jeg har fryktelig lyst til å reise på utveksling igjen, jeg vurderte lenge å ta hele masteren min i utlandet, men hunden min holder meg igjen.

Hold muligheten for utveksling åpen. Hvis du skaffer deg hund, kanskje foreldrene kan ha den om du reiser bort et semester? Jeg var selv ikke sånn kjempegiret på utveksling selv da jeg søkte, jeg var litt sånn "tja skader ikke søke, og er jo en unik mulighet en ikke nødvendigvis får igjen." Og jeg er så utrolig glad jeg reiste. Det ble så sinnsykt mye bedre enn jeg noengang forestilte meg det.

Men sånn ellers er studenttiden en fin tid å få hund på, da man er så fleksibel. Jeg tenker å skaffe meg ny hund siste året av masteren.

Lykke til uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte hund som student fordi jeg alltid hadde ønsket meg egen hund, men valgte det bort. Men jeg gikk på et veldig krevende studium, som spesielt første året krevde at jeg var på skolen fra 8-19 flere dager i uka. I tillegg hadde jeg verv og var aktiv på kveldene, og samboern dukka ikke opp før tredjeåret.

Folk sier at studietida er den frieste tida i livet ditt. Det er sikkert tilfellet for veldig mange, men jeg synes at det var HELT stikk motsatt. For meg var det en lettelse å bli ferdig, og synes jeg har den frieste tida i livet mitt nå som jeg jobber og har både fritid og anstendig inntekt. Men du må vurdere helt selv hvordan du tror det blir. Skal du gå et tungt studie med mye oppgaver, lab og forelesninger, eller skal du gå et studium med 8 timer undervisning til sammen pluss 4 timer kollokvie? Er det masse studentaktiviteter du har lyst til å være med på? Skal du bo i en studentbolig? Vil du bo sentralt eller er det greit å bo lenger utenfor byen?

Jeg valgte å ikke ha hund i studietiden, men en av mine nærmeste studievenninner hadde det. Tror hun syntes det var topp, men hun prioriterte også hunden. Hun bodde usentralt en god stund og tok med hunden til kjæresten i helgene, og hunden var hos foreldrene hennes i eksamensperioden sånn at hun kunne være på skolen så lenge hun ville. Men hun var ikke så aktivt med på studentaktiviteter utenom skolen. Tror likevel hun syntes hun hadde det tipptopp med hund, hun i allefall ikke sagt noe annet til meg.

Ikke meninga å svartmale, hvis det virker sånn, for jeg tror helt klart det går hvis man vil. Men det KAN bli beinhard prioritering og knapt økonomisk! Og mest sannsynlig blir det innmari koselig, fordi hunder er best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, en ting du bør tenke på, er utveksling.

Jeg dro et år på utveksling siste året av bacheloren. Hunden ble hjemme hos familien, som gikk fint, selvom jeg savnet henne hele tiden. Men det året er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg har flere ganger tenkt at hvorfor tok jeg bare ikke hele utdannelsen min i utlandet. Og jeg har fryktelig lyst til å reise på utveksling igjen, jeg vurderte lenge å ta hele masteren min i utlandet, men hunden min holder meg igjen.

Hehe, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Da jeg begynte å studere så skulle jeg i alle fall ikke på utveksling til utlandet. Trondheim var mer enn langt nok borte for meg. Vel, nå har jeg snart studert fem år i England, hehe. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hele livet sagt at når jeg er ferdig å studere, har fått meg fast jobb og en plass å bo - da skal jeg kjøpe meg hund!

For et år siden fant vi ut at det faktisk passet bedre da, enn om vi ventet til vi var ferdige å studere. Så midt i eksamenstiden dro jeg å hentet den lille. Begge gikk da 2.året på våre bachelorer.

For oss passet det kjempefint - vi var vel etablert som studenter, og jeg hadde i tillegg 5 uker fri før jeg startet sommerjobben. Typen jobba kveld og natt, mens jeg jobba dag, hele sommeren. Vi har ingen obligatoriske forelesninger (kun enkelttimer og utflukter), og veldig korte dager på skolen.

OG ikke minst - vi er to om hunden.

Hadde jeg vært alene hadde planen gått som opprinnelig, da hadde jeg ventet :)

Edit: jeg hadde ventet fordi jeg ville hatt mer sikkerhet rundt hundeholdet. Jeg ville ikke tatt på meg det økonomiske ansvaret alene. Også pga at ting videre var så usikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har hele tiden vært veldig negativ til at jeg skaffet meg hund nummer to nå som jeg er student, da hun ønsket at jeg skulle få oppleve alt studietiden hadde å by på, noe man ikke alltid klarer å kombinere med hund. Men da jeg hadde en hund fra før som uansett ville bremse det litt, var ikke valget vanskelig for meg og jeg anskaffet meg hund nummer to.

Jeg skal ikke legge skjul på at det er dager og tider i studiet hvor jeg kunne tenke meg å være hundeløs. Tenk å kunne få oppleve å bo i kollektiv, dra på spontane ting etter skolen uten å tenke på hundene, sitte på skolen i 12 timer i eksamensperioden osv. Men samtidig er jeg utrolig glad for at jeg har hundene, som får meg ut på tur i frisk luft. Mange studentet befinner seg kun i sentrum med den dårlige luften, sitter kanskje inne hele dager. Til sist handler alt om prioritering egentlig. Jeg klarer å være med på mye tiltross for hundene :ahappy:

Jeg vil helt klart råde deg som de fleste andre å starte studiene først, kjenne på hvordan det er med bare deg å tenke på, før du anskaffer deg hund om det fremdeles føles rett ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...