Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Djibus jeg er glad jeg ikke besvimer av blod. Ida satt og lekte under bordet, skravla og kosa seg, så reiser hun seg og skaller i bordet, jeg drar henne fremm og der kommer en unge med ansiktet fullt av blod! Det bare rant. Så for meg legevakt og hele pakka. Fant klut på badet og begynte å tørke mens jeg lurte på om jeg skulle ringe legevakt eller bonden først. Men så slutter det heldigvis å blø, begynner å vaske for å finne såret og etter litt så visere de seg at det er omtrent 1,5 mm stort :lol: men fytti så mye blod det kom, og fort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Gratulerer så mye, @Arielle :D Vi gleder oss til bilder etterhvert :ahappy:

Det er utrolig hvor mye små sår kan blø, @raksha. Godt det ikke var så ille som det først så ut :hug:

Junior klorte seg på kinnet med stortåa (man vet man er myk når....) og man skulle tro han hadde kuttet av halve ansiktet. Det bare rant og rant :shocked: Når vi endelig fikk stoppa blødningen viste det seg å være et gigantisk( :P ) skrapesår på en halv cm :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Arielle :)

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen.

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Arielle :)

 

 

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen. 

 

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

Er vel ting en kan gjøre. Feks i forhold til kosthold. Og medisiner - metformin.

Ikke stress, du vet ikke om det blir vanskelig før du har prøvd.

Hilsen ei med endometriose, og en sønn (etter IVF)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Arielle :)

Fikk meldingen av legen (han jobber trolig på lørdager) at jeg har fått avslag på henvisningen til AHUS mht utredning av PCOS da de mener at kriteriene for PCOS er ooppfylt og at dette kan følges opp av legen. Jeg har trodd lenge at jeg har PCOS, men hardt å få det skriftlig.. Jeg har sjeldent (eller aldri) eggløsning og eneste grunn til at jeg har mensen er på grunn av p-ringen.

Kjenner jeg er ganske nedfor. Barneønsket mitt er ganske sterkt, men av økonomiske årsaker (vi er begge studenter) ønsker ikke mannen å prøve før vi er i fast jobb, 3-5 år sier han. Det er kjipt, men forsåvidt greit nok. Likevel stresser det meg at jeg da kanskje ikke vil få det til naturlig, og at ting vil ta tid. Ei bekjent med PCOS er inne i prøveperiode 30ish, og det er det siste jeg ønsker :(

PCOS kan komme og gå, så om du har mye cyster og hormonforstyrrelser nå, så kan det bli bedre i andre perioder.

Da jeg var i min verste periode gikk jeg på metformin og hadde diabeteskosthold pga høyt langtidsblodsukker. Jeg gikk også ned i vekt. Hormonnivåene mine ble veldig mye bedre av dette. Jeg sluttet med metformin etter en kort stund fordi jeg ble dårlige av de, og jeg kunne slutte å spise diabeteskost da vekten ble stabil.

Jeg kjenner det på kroppen når hormonene er i ulage, jeg går opp i vekt med en gang og får tilbake mørke hår i ansiktet. Jeg trodde aldi i verden at jeg skulle bli gravid med nr 2 så fort som jeg gjorde, jeg hadde bare 3 eggløsninger i 2013, men traff jo på en av de uten å gå inn for det.

Det er mange tiltak som kan gjøres, så ikke fortvil enda! Jeg husker jeg var like fortvilet som deg da jeg fikk diagnosen og følte jeg plutselig hadde veldig dårlig tid og ville prøve å få barn ASAP selv om jeg var 20 år og ikke i riktig livssitasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ting en kan gjøre. Feks i forhold til kosthold. Og medisiner - metformin.

Ikke stress, du vet ikke om det blir vanskelig før du har prøvd.

Hilsen ei med endometriose, og en sønn (etter IVF)

Prøver å ikke stresse, men det er vanskelig.. Spesielt når ting er så usikre.

Jeg har lagt om til et karboredusert kosthold, og min motivasjon for å trene og spise sunt er jo nettopp et barneønske. Fikk meldingen tidligere idag, men skal ringe legen på mandag og få time til veiledning og videre planlegging. Håper å få satt opp en plan på at jeg kan få metformin og pergotime den dagn vi begynner prøvingen for fullt. Får ihvertfall håpe den delen blir lettere når jeg "er i systemet" :)

Og vi har prøvd. Uten hell. Gikk uten prevensjon en god stund, rett og slett fordi jeg verken hadde menstruasjon eller eggeløsning. Både med eksen, og nå mannen.

PCOS kan komme og gå, så om du har mye cyster og hormonforstyrrelser nå, så kan det bli bedre i andre perioder.

Da jeg var i min verste periode gikk jeg på metformin og hadde diabeteskosthold pga høyt langtidsblodsukker. Jeg gikk også ned i vekt. Hormonnivåene mine ble veldig mye bedre av dette. Jeg sluttet med metformin etter en kort stund fordi jeg ble dårlige av de, og jeg kunne slutte å spise diabeteskost da vekten ble stabil.

Jeg kjenner det på kroppen når hormonene er i ulage, jeg går opp i vekt med en gang og får tilbake mørke hår i ansiktet. Jeg trodde aldi i verden at jeg skulle bli gravid med nr 2 så fort som jeg gjorde, jeg hadde bare 3 eggløsninger i 2013, men traff jo på en av de uten å gå inn for det.

Det er mange tiltak som kan gjøres, så ikke fortvil enda! Jeg husker jeg var like fortvilet som deg da jeg fikk diagnosen og følte jeg plutselig hadde veldig dårlig tid og ville prøve å få barn ASAP selv om jeg var 20 år og ikke i riktig livssitasjon.

Takk, du beskrev det akkurat sånn som det er..

Jeg har heldigvis ikke de store problemene utover manglende eggeløsning, litt problemer med å gå ned i vekt rundt magen (holder på å ta tak i dette) og litt mer behåring enn ønskelig. Kjenner meg også igjen at du kjenner det når hormonene er i ulage.. Hatt en lang periode nå hvor kroppen rett og slett ikke fungerer. Lettest å sammenligne med er vel at jeg har alle svangerskapsplagene (kvalme, svimmelhet, tretthet, bekkenløsning-look-alike, såre pupper, smerter nedentil etc) uten å være gravid.

Jeg stresser lett, i alle situasjoner. Og en sånn beskjed hjelper jo ikke på akkurat. Men får ta tiden til bruk og gjøre hva jeg kan for å holde kroppen frisk, sunn og best mulig egnet for et svangerskap. Er heldigvis ikke mange kiloene før jeg er under 25 i BMI (er vel rundt 25,5-26 nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er her og på et litt mer sånn hippieforum. ;) Jeg er nok litt mer alternativ enn de fleste som henger her inne gitt!

Men altså, nei. Klikk.no har vel et gravidforum, KG har men om de er bra eller ikke det vet jeg ikke.

Tettinntil?

32 uker idag, fysen på ALT, og synes hun begynner å bli littegranne tung der inne... :P

Jeg lurer på om første svangerskapet oppleves lettere for de fleste fordi det er så mye nytt og spennende? Alle jeg kjenner synes svangerskap nr 2 var mye tyngre enn det første. Må si meg enig i det gitt.

Oi det er ikke så lenge igjen! :D

Og æsj. Jeg tenkte kanskje det var slik at man hadde mer enn nok med å følge opp barn nr 1 og at man derfor egentlig ikke hadde tid til å merke at man var gravid, før det plutselig ploppet ut et søsken. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke tagge fra mobilen nå men tuuusen takk alle sammen :) vi er så utrolig forelsket i denne skapningen som er så perfekt :) har følt meg i fantastisk god form helt til nå egentlig men er kanskje ikke så rart jeg føler meg svimmel og dårlig nå etter bare få timers søvn siden natt til torsdag og nå føler jeg meg stiv og støl over alt :P har å få ut et barn altså :D

post-2805-0-18018100-1426375528_thumb.jp

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette svangerskapet er tyngre enn det første, men det er nok fordi man da ikke har tid til å ta vare på bare seg selv. Man må jo ta seg av barn nr 1 også. Samtidig som jeg nå har mer komplikasjoner, og er sykemeldt. Teller nesten timer i perioder. I andre perioder går det veldig fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Arielle! :D

---
M er 5 måneder idag, herregud som tiden flyr! :ahappy:
Hun havner på magen hver gang jeg legger henne på ryggen og hun klarer nesten å reise seg opp i sittende stilling helt på egenhånd. Hun er fryktelig nysgjerrig på alt som skjer rundt henne og stapper selvsagt alt i munnen. Hver gang en av hundene kommer mot henne så gliser hun og strekker armene mot dem. Spesielt godt liker hun å grave ansiktet ned i pelsen til Nora :wub:
Vi begynte med litt fast føde for en måned siden og er nå oppe i tre måltider om dagen. Grøt med fruktpurèer av for eksempel eple, banan eller mango er stor fest, da sitter hun i stolen og sparker vilt med bena mens hun gaper. Grønnsakspurèer er ikke fullt så stas :P:hmm: Men det kommer seg vel :)

Meen, jeg savner en god natt søvn. :huh:

16800501716_1f4310398d_c.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir veldig trøstet av slikt som dette: http://www.antisupermamma.no/nar-tiden-ikke-gar-og-bratt-har-den-gjort-et-kjempehopp/ :lol:

For jeg synes det er beinhardt. Til tider, hvertfall. :)

*Memo til meg selv, ikke åpne sånt på kontoret. Særlig ikke på en drittdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir veldig trøstet av slikt som dette:  http://www.antisupermamma.no/nar-tiden-ikke-gar-og-bratt-har-den-gjort-et-kjempehopp/ :lol:

 

For jeg synes det er beinhardt. Til tider, hvertfall. :)

Jeg sier bare - all ære til deg! Alenemor til to, og uten barnehageplass. Jeg synes du er knalltøff.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir veldig trøstet av slikt som dette: http://www.antisupermamma.no/nar-tiden-ikke-gar-og-bratt-har-den-gjort-et-kjempehopp/ :lol:

For jeg synes det er beinhardt. Til tider, hvertfall. :)

:hug: :hug:

Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft det er for deg til tider :hug:

Jeg merker allerede nå at ting er mye enklere. Det kan gå ukevis i mellom de skikkelige frustrasjonene og det er mer gode samtaler og latter enn krangling og gråt.

Mye fordi han er eldre, og mye fordi jeg blir flinkere og flinkere til å velge kamper og lære meg hva som får han til å tippe..

Og så har han ingen andre å krangle med.

Jeg slipper å mekle 24/7 slik som jeg ser andre med flere barn må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symfysemålet var tilbake på normal igjen idag :)

Men nå var det ikke mulig å kjenne hvilket leie lillegutt har funnet seg :P Så da blir det tilbake en tur neste uke for å se om han klarer å kjenne det da, hvis ikke blir det UL for å sjekke. Jaja, heldigvis ikke noe gærnt da, og han spirer og gror kjennes det som :)

Dog veldig uvirkelig at jeg har under 2 uker igjen på jobb!!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi fått førstehåndserfaring med omgangssjuken. Mannen har blitt sendt på apoteket for å kjøpe desinfeksjonsmidler. Dette er jeg ikke interessert i å overta når lillemor er ferdig :aww: Stakkars liten, hun har aldri spydd før, ikke engang gulpet som baby, og hun synes det er skikkelig ekkelt og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det er ikke så lenge igjen! :D

Og æsj. Jeg tenkte kanskje det var slik at man hadde mer enn nok med å følge opp barn nr 1 og at man derfor egentlig ikke hadde tid til å merke at man var gravid, før det plutselig ploppet ut et søsken. :lol:

Nei, tida flyr :ahappy:

Hehe, det er vel litt det da, at man bruker eventuell overskuddsenergi nettopp på sin førstefødte. Meeen kanskje det er litt fordi man er litt eldre også, rent fysisk? Jeg kommer uansett alltid tilbake til at disse månedene uansett bare er et lite komma i den store historien :)

Jeg synes dette svangerskapet er tyngre enn det første, men det er nok fordi man da ikke har tid til å ta vare på bare seg selv. Man må jo ta seg av barn nr 1 også. Samtidig som jeg nå har mer komplikasjoner, og er sykemeldt. Teller nesten timer i perioder. I andre perioder går det veldig fort.

Ja nettopp :) Det varierer sikkert masse da, for de som feks har mye plager med nummer 1 og ikke nr 2, men jeg har foreløpig ikke hørt om noen som har opplevd det sånn :P

Fortalte jeg om H sin blånegl her inne? Den er iallefall i ferd med å. falle. av. !!!

:|:frantics::x

Det der må pappaen ta seg av merker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...