Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan har dere gjort det med besøk på sykehuset? Jeg er redd jeg har hele familien på besøk før jeg synes det er greit selv. Jeg har ikke peiling på når jeg synes det er greit med familie på besøk men seg ønsker i hvert fall å få hilse på dette vidunderet mitt selv om bli litt kjent med han før jeg må forholde meg til alle andre. Ønsker å komme meg og faktisk ønske besøk før jeg får det men er redd det blir lite respektert av både mine foreldre og svigerforeldre. Er det forresten slemt av meg å si at jeg ikke ønsker noen barn på besøk på sykehuset? Det er ikke så mye barn i familien men tanten min har 2 små(8 og 4), andre tanten min har en på 9år men regner med begge tantene mine venter til jeg kommer hjem i hvert fall men vet jo aldri. Jeg har selv 2 søsken på 9 og 14 og samboer er onkel til en på 10 og en på 13. Kjenner bare at jeg tror ikke jeg orker å ha barn rundt den første tiden og selv om kanskje de 2 eldste her ikke kan sees på som barn som er det ting med de begge som gjør de veldig slitsomme å forholde seg til og det blir stressende kjenner jeg. Kjenner at det er nok greit med voksne folk som er rolige, ikke maser og er over alt samtidig som de snakker i et sett og kanskje forstår at jeg er sliten.

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Vi hadde kun besøk av foreldre og søsken. Dvs mine foreldre, hans foreldre, og mine to søstre.

Ville ikke hatt besøk av tanter og onkler osv. Det kan en ta senere, når en har kommet seg hjem.

  • Like 1
Skrevet

Anbefaler også omslagsbodyer i begynnelsen. De små er ofte ikke så glad i å få plagg dradd over hodet.

Vi kjøpte endel slike på H&M.

:)

Hu her bryr seg ikke så mye om det, men jeg synes det er drit skummelt å drive å få de over hodet. Er jo så tynt og skjørt :P

@Arielle

Vi valgte å ikke ha noe besøk på sykehuset, angrer ikke. Dagene der går utrolig fort og det er masse nytt å sette seg inn i, lære seg osv. Og vi var innmari slitne også (fødselen tok 38 t). Så vi trengte i hvertfall de dagene bare oss 3. Nå var ikke jeg i veldig god form kroppslig heller, lå mest i senga og ammet om vi ikke skulle på infotime med fysio og sånn eller innom barnelegen for den 2 dagers sjekken.

Og hos oss er det ikke besøk inne på barsel av andre enn barnets far og barnets søsken, så da måtte vi tatt hun med ned til salen hvor alle er, og da risikere at hun skulle bli smittet av noe så da var valget veldig enkelt for oss.

Vi sa at farmor og farfar kunne komme litt på kvelden etter at vi var kommet hjem, de var kun 30 min og da var jeg mettet for besøk. Dagen etter kom min mamma med mann, orket ikke lange besøket da heller. Venter 2 dager før vi inviterte min ene bror med familie. Da orket jeg mye mer så de var hos oss et par timer.

Men jeg kjennner jo de som er oppr og spretter rett etter fødsel og orker masse også da.

Så jeg ville kanskje sagt at dere avventer med å bestemne hvordan dere vil gjøre det til fødselen faktisk er over og gjerne dagen etter, (samme dag er man gjerne så høy på adrenalin at man ikke merker noe vondter eller slitenhet :P ) så kan dere se hva dere orker og har lyst til :)

Skrevet

Hvordan har dere gjort det med besøk på sykehuset? Jeg er redd jeg har hele familien på besøk før jeg synes det er greit selv. Jeg har ikke peiling på når jeg synes det er greit med familie på besøk men seg ønsker i hvert fall å få hilse på dette vidunderet mitt selv om bli litt kjent med han før jeg må forholde meg til alle andre. Ønsker å komme meg og faktisk ønske besøk før jeg får det men er redd det blir lite respektert av både mine foreldre og svigerforeldre. Er det forresten slemt av meg å si at jeg ikke ønsker noen barn på besøk på sykehuset? Det er ikke så mye barn i familien men tanten min har 2 små(8 og 4), andre tanten min har en på 9år men regner med begge tantene mine venter til jeg kommer hjem i hvert fall men vet jo aldri. Jeg har selv 2 søsken på 9 og 14 og samboer er onkel til en på 10 og en på 13. Kjenner bare at jeg tror ikke jeg orker å ha barn rundt den første tiden og selv om kanskje de 2 eldste her ikke kan sees på som barn som er det ting med de begge som gjør de veldig slitsomme å forholde seg til og det blir stressende kjenner jeg. Kjenner at det er nok greit med voksne folk som er rolige, ikke maser og er over alt samtidig som de snakker i et sett og kanskje forstår at jeg er sliten.

På mange sykehus er det ikke lov med besøk faktisk. De fleste reiser hjem etter to dager og da rekker man velikke besøk? På jobben til mamma er det bare fedre og evt søsken som få komme på besøk, de ser det er for slitsomt for barseldamene. :)
  • Like 1
Skrevet (endret)

@Arielle det må du kjenne etter selv, og si ifra. Vi tok imot besøk allerede på fødestua, og syntes det var bare stas. Men jeg har null problem med å skjønne at folk ikke vil ha besøk før etter en stund. Særlig det å vite om det skal være ok på forhånd er jo litt umulig. Kjenn på det når det er aktuelt, så sier du hvordan du vil ha det :)

Vi fikk ett besøk som varte i 5 timer (!) da snuppa var halvannet døgn (tilreisende etc, så jeg fikk meg ikke til å kaste henne ut). Da var jeg så sliten at jeg nærmest kollapset da vi endelig fikk være alene. Det lærte jeg litt av gitt. Alle korte besøk var bare koselige for oss.

Edit; fiksa nick :)

Endret av Cloudberry
Skrevet

På mange sykehus er det ikke lov med besøk faktisk. De fleste reiser hjem etter to dager og da rekker man velikke besøk? På jobben til mamma er det bare fedre og evt søsken som få komme på besøk, de ser det er for slitsomt for barseldamene. :)

Det virker ihvertfall ikke til å være lov på Drammen, med unntak av en time på ettermiddagen men den er kun for besteforeldre. Syntes det er veldig greit jeg :)
Skrevet

Hmm, dette står på hjemmesiden til sykehuset vi fødte:

Besøkstider
Far og søsken er velkomne fra kl. 09-21.
Hviletid (siesta) kl. 14-16 på barselavdelingen.
Siesta kl 16-18 på pasienthotellet.
Barnets mor kan velge annen pårørende som kommer i barnefars sted.

Besteforeldre er velkomne fra kl.18-19

:)

Skrevet

Dette er det sykehuset "vårt" sier om besøk:

"

Besøkstid

Besøkstid for ledsagere og søsken:

kl. 10.00-14.00 og 16.00-21.00

Hviletid for mor og barn:

kl.14.00-16.00- ingen besøkende

Andre besøkende kan etter avtale mottas i sykehusets fellesområder"

Skrevet

God bedring til lillemor!

Takk!

Hun har vondt nederst i magen når vi tar på, og over lysken, så snakket med legevakt, men så lenge feberen ikke går i taket og allmenntilstanden holder seg grei så skulle vi se an.

@Arielle sett grenser, jeg klarte ikke det og det stjal veldig mye energi jeg ikke hadde "råd" til å miste. Snakk med pappaen om det og få han til å hjelpe. På sykehuset kan han ta med seg baby og møte besøkende på andre områder. Der jeg fødte hadde ikke annet enn fedre og søsken adgang til avdelingen.

Skrevet

@Arielle, gi beskjed om at dere sier i fra hvis/når dere er klare for besøk. Det er så utrolig viktig... E ble født på kvelden, og det var ikke besøkstid for andre enn foreldre på nyfødt intensiv før i 18-tiden på kvelden. Fikk likevel et lite besøk av mamma og svigermor på formiddagen, også kom de tilbake til besøkstiden. Da også med pappa, og søsteren til samboer. De samme var innom hver dag så lenge vi var der, og det ødela en del... Mine foreldre gjorde ingenting, men pga forholdet til samboers familie ble jeg ganske sliten. Også fordi E var såpass syk, og da vi endelig fikk gjøre litt med henne selv så ønsket vi gjerne å være alene.

Denne gangen regner jeg med at vi mottar besøk fra min familie ganske kjapt, men det er mest fordi E skal være hos de. Det kommer jo helt an på hva som skjer, for alt vi vet kan det hende han må ut av magen om to uker. Da blir nok ting litt annerledes. Vi skal være strengere på det denne gangen, samtidig som vi har forberedt oss på å være en stund på sykehuset nå også. Muligens flere uker/mnd. Da tar vi selvsagt imot en del besøk.

Skrevet

Hvordan har dere gjort det med besøk på sykehuset? Jeg er redd jeg har hele familien på besøk før jeg synes det er greit selv. Jeg har ikke peiling på når jeg synes det er greit med familie på besøk men seg ønsker i hvert fall å få hilse på dette vidunderet mitt selv om bli litt kjent med han før jeg må forholde meg til alle andre. Ønsker å komme meg og faktisk ønske besøk før jeg får det men er redd det blir lite respektert av både mine foreldre og svigerforeldre. Er det forresten slemt av meg å si at jeg ikke ønsker noen barn på besøk på sykehuset? Det er ikke så mye barn i familien men tanten min har 2 små(8 og 4), andre tanten min har en på 9år men regner med begge tantene mine venter til jeg kommer hjem i hvert fall men vet jo aldri. Jeg har selv 2 søsken på 9 og 14 og samboer er onkel til en på 10 og en på 13. Kjenner bare at jeg tror ikke jeg orker å ha barn rundt den første tiden og selv om kanskje de 2 eldste her ikke kan sees på som barn som er det ting med de begge som gjør de veldig slitsomme å forholde seg til og det blir stressende kjenner jeg. Kjenner at det er nok greit med voksne folk som er rolige, ikke maser og er over alt samtidig som de snakker i et sett og kanskje forstår at jeg er sliten.

På mange sykehus er det ikke lov med besøk faktisk. De fleste reiser hjem etter to dager og da rekker man velikke besøk? På jobben til mamma er det bare fedre og evt søsken som få komme på besøk, de ser det er for slitsomt for barseldamene. :)

Hos oss var det lov for besteforeldre og søsken (til den nyfødte, ikke til foreldrene) i besøkstid.

Så for å treffe andre måtte vi gå ned i resepsjonen / spisesalen.

J ble født mandag ettermiddag og vi hadde egentlig bestemt oss for at vi ikke ville ha besøk tirsdagen. Vi var totalt utslitt og ville egentlig bare sove. (Og det hadde vi trengt også, for da sov hun jo for første og siste gang på et år!)

Men familie ringte og bønnfalt om de kunne komme da og da, så ringte noen andre og sa at den + den var på vei, og så ringte de siste og sa at de var "tilfeldigvis i nærheten."

Så vi hadde besøk "hele dagen." Og neste dag måtte vi reise hjem allerede.

Sett i ettertid er det helt sprøtt at vi ikke kunne ha den første dagen bare vi, men der og da var vi jo selvfølgelig stolte over å vise henne frem også.

Men kunne jeg gått tilbake i tid ville jeg nektet besøk på sykehuset.

Må dele bilde av prinsessa her også

:wub:

1960900_10155176405920494_84777665974835

Så nydelig, og så fin kjole! :wub:

Skrevet

2 uker alt i dag :blink: og i morgen begynner samboer på jobb igjen :blink: syntes nesten det er litt skummelt jeg... Har jo vært så deilig å være hjemne begge 2, vi har delt på alt og han har stilt så mye opp for meg når alle disse tullete tingene med meg har kommet etter hverandre. Jepp, det blir skikkelig rart å være helt alene med henne en hel arbeidsdag. Men skal da klare det, nå er bekkenet såpass bra at om det ikke er skikkelig glatt ute kan vi få gått oss ei lita tur også :ahappy:

Men de 2 ukene har gått sykt fort!

  • Like 1
Skrevet

Dagens dilemma. Ta med hostete og pjusk frøken opp for å feire bestefar sin bursdag, eller bli hjemme? hun hadde ikke noe særlig feber da vi stod opp. må være der noen timer siden bonden har fjøset.

Skrevet

Dagens dilemma. Ta med hostete og pjusk frøken opp for å feire bestefar sin bursdag, eller bli hjemme? hun hadde ikke noe særlig feber da vi stod opp. må være der noen timer siden bonden har fjøset.

Kommer jo an på om hun kan smitte de andre, og hva de tåler/synes om det. Her tar vi med E til besteforeldre hvis hun selv vil det når hun er syk, for hun kan jo begrense seg selv der også. Orker hun ikke å leke, så kan vi heller sette på en film feks så hun kan slappe av. Til oldeforeldrene derimot, dit drar vi aldri hvis hun er syk pga fare for smitte.

Skrevet

Kommer jo an på om hun kan smitte de andre, og hva de tåler/synes om det. Her tar vi med E til besteforeldre hvis hun selv vil det når hun er syk, for hun kan jo begrense seg selv der også. Orker hun ikke å leke, så kan vi heller sette på en film feks så hun kan slappe av. Til oldeforeldrene derimot, dit drar vi aldri hvis hun er syk pga fare for smitte.

Vi var der hele lørdagskvelden så smittet er de vel allerede, hun ble dårlig natt til søndag. De tåler dårlig smitte, men kommer aldri til å si nei til besøk av henne uansett. Og blir garantert sure miner om vi blir hjemme. Men for hennes del heller jeg mot å holde henne hjemme.

Edit:

Feberen har steget så da er det ingenting å lure på.

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt misunnelig..

Min kjære datter hater å sitte i vogn.. Unntatt når min mor har henne med..

Min kjære datter er håpløs for meg å legge hvis vi ikke er i senga og koser "puppen".. Med mindre hun er med min mor.. Da sovner hun bare i vogna uten videre..

Min kjære datter hater å kjøre bil, selv om jeg sitter bak med henne.. Unntatt hvis min søster sitter bak med henne..

Hvorfor skal hun være så ****** enkel til alle andre da??!!!! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt misunnelig..

Min kjære datter hater å sitte i vogn.. Unntatt når min mor har henne med..

Min kjære datter er håpløs for meg å legge hvis vi ikke er i senga og koser "puppen".. Med mindre hun er med min mor.. Da sovner hun bare i vogna uten videre..

Min kjære datter hater å kjøre bil, selv om jeg sitter bak med henne.. Unntatt hvis min søster sitter bak med henne..

Hvorfor skal hun være så ****** enkel til alle andre da??! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Høres helt normalt ut :lol: Det er fordi du er mamma :P Helt umulig for meg å legge ungene her, men er lett for alle andre. Er jeg alene med dem er det hyling, krangling og klenging, mens med en gang det er noen andre her er de bare blide.

  • Like 1
Skrevet

Høres helt normalt ut :lol: Det er fordi du er mamma :P Helt umulig for meg å legge ungene her, men er lett for alle andre. Er jeg alene med dem er det hyling, krangling og klenging, mens med en gang det er noen andre her er de bare blide.

Det blir ikke mindre irriterende når mamma får tidenes selvtillitboost av det :P "M liker best henne" osv :lol:

Men veldig greit når jeg er på skolen og slipper å bekymre meg, men resten er litt urettferdig.. For det hadde jo vært koselig hvis jeg kunne dra på trilletur en gang jeg også..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

E tester meg mye mer enn alle andre. De tør visstnok å teste mer grenser hos personene de er tryggest på, har jeg hørt. Men det jeg har merket selv her, er at det aldri funker å få henne til å sove dersom hvis vi skal ligge i samme seng. Da må jeg legge henne først, og komme inn til henne igjen senere i så fall. Sier ikke at det er noe fasitsvar altså, men hun har alltid vært sånn. Har aldri funket å sitte ved sengen hennes å vente til hun sovner feks. Når mammaen hennes er i nærheten, så skal man bare kose, tulle og tøyse :wub:

Skrevet

@Krutsi

 

Kanskje fordi mora di bare gjør det, rett og slett. :sleep: 

 

:lol:

Kanskje :lol:

Men mamma er så ufattelig mer soft meg.. Det er virkelig ingen grenser der, og allikevel går alt knirkefritt :P

Lille shitunge altså :heart:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

:lol: @Krutsi Jeg er derimot litt misunnelig på det igjen, for lillemor er et mareritt med alle andre enn meg og pappan. :lol:

Edit: det var ikke helt rettferdig, hun er stort sett veldig enkel i barnehagen.

Skrevet

:lol: @Krutsi Jeg er derimot litt misunnelig på det igjen, for lillemor er et mareritt med alle andre enn meg og pappan. :lol:

 

Edit: det var ikke helt rettferdig, hun er stort sett veldig enkel i barnehagen. 

Joda, jeg skal være fornøyd med at det er sånn egentlig.. For det gjør hverdagen lettere når jeg er avhengig at andre passer henne..

Men det er jo fryktelig typisk :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...