Den store baby og barnetråden - 2015

[turbogutten]

Vi venter av naturlige årsaker, er sammen med ei jente og da er det riksen som skal hjelpe oss, og der er det laang ventetid

Men dersom vi får klarering for å starte å prøve så skjer det egentlig på verst tenkelig tidspunkt

Jeg begynner på deltidsstudier til uken som varer i to år ved siden av full jobb, vi skal gifte oss om noen mnd og er midt i husbygging!

Men med tanke på at vi allerede har ventet i over ett år så blir ting som det blir, også blir vi nok veldig fornøyde med det!

[soelvd]

Vi er tilbake fra en kanontur på Mallorca og det ble akkurat som jeg tenkte; en drøm å se Tuva kose seg fra ende til annen og det er bare så fint!

Hun fikk også voldsomt mye oppmerksomhet rundt bassenget og det var veldig mange som lurte på hvor gammel hun var. Hun er jo bare to og et halvt men svømmer ganske mange meter selv, snurrer rundt (triksing som hun sier ) og flyter. Morro

Et lite knippe bilder, det første fra når vi leide cabriolet

[Lillekrapyl]

Jeg er 28, og har en sønn på 3. Er nå på andre året på en bachelor. Synes det lar seg kombinere veldig bra! Har mer tid med enn han nå enn da jeg jobbet 100%

[MonicaT]

Så fine bilder Soelvd. Høres ut som en herlig tur.

Jeg var 34 da jeg ble mamma. Fast jobb og vært sammen med sambo i to år. Han er litt eldre enn meg. Så vi er godt voksne begge to.

Ønsket meg barn tidligere men måtte møte sambo først

Vi har reist på hytta. Stopp på Eleverum og de har et kjempe fint lekerom på Amfi. Frøkna på 1 år synes det var kjempe spennende og moro der.

[Zitka]

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Puttiva]

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså

[SiriEveline]

Jeg var 25 da jeg ble gravid med C som nå er 4 mnd. Jeg hadde fast jobb men ingen utdannelse, men planer om å jobbe noen år etter permisjon og enten få en nummer to eller begynne på studier (om det ikke evt dukket opp noen høyere stilling etterhvert på jobben da)

Dessverre ble avdelingen vår lagt ned, og vi ble oppsagt (uka før jeg gikk ut i permisjon), dermed står jeg uten jobb. Men det gjør ikke noe, da går jeg bare hjemme til august neste år og starter på studier så da ordner det seg finfint.

Så tenker at man i og for seg kan planlegge så mye man vil, men ting kan jo endre seg plutselig. Men er jo kjekt å sikre seg foreldrepenger på en eller annen måte da

[Zitka]

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså 

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Wednesday]

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt

Sent from my iPhone using Tapatalk

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute Da hadde jeg også diskutert

[Zitka]

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute Da hadde jeg også diskutert

Jeg pleier også å bare la henne styre, men når det har høljregna i hele dag og hun plutselig skulle gå i sokkene, var det en kamp vi måtte ta

Festlig

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Symra&Pippin]

Jeg var 21 og 25 da jeg fikk barna mine. Jeg syntes det var greit å ha en ganske fleksibel hverdag som student mens jeg hadde småbarn. Den gangen var det lite som var obligatorisk for studenter i de fleste fagene. Jeg hadde dårlig råd da, misunte vel kanskje de som hadde både bil og hus før de fikk barn, men ærlig talt tror jeg ikke jeg tenkte så mye på det. Alle jeg kjente hadde veldig dårlig råd, vi hadde det fint likevel!

[soelvd]

Jeg var 22 når Tuva ble født. Da var jeg midt i en bachelorgrad. I utgangspunktet var planen å fullføre også begynne med fulltidsjobb, men et eller annet sted oppi det kjente vi på at vi heller ville ha en litt dårligere økonomi men gi henne kortere dager i barnehagen en stund til og kanskje det samme med barn nr 2 etterhvert. Så derfor tar jeg bachelorgraden på deltid, som regel 30-50% i halvåret. Så jobber jeg litt og driver litt eget firma ved siden av. Å studere har gitt oss en fantastisk fleksibilitet i hverdagen med lite barn, men jeg vet ikke om det hadde gått i tøffere studier, da.

[Raksha]

Jeg var 29, og litt "mellom" ting jobb/utdanningsmessig. Eneste "kjipe" var at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med henne lengre enn til hun var 1 år. Skulle gjerne vært hjemme et halvt år til kjente jeg. Aldersmessig og sånt så syns jeg det var helt supert.

[Mud]

Jeg var 34 og hadde trygg jobb og ordnet økonomi.

Så ble jeg alenemor

Da var det deilig å ha en såpass sikker jobb.

Jeg gikk ned til 80% stilling frem til kidden fylte 3 år for at han skulle slippe for lange dager.

Men helt ærlig tror jeg ikke at tidspunktet har all verdens å si, selv om det er viktig for meg personlig å kunne forsørge barnet mitt selv...

Unger er kostbare, men han hadde ikke trengt å koste så mye som han gjør. Han har feks en dyr hobby og jeg bruker sannsynligvis mer penger enn jeg hadde trengt på at han skal ha godt utstyr.

Han hadde sikkert klart seg med en stang til et par hundre kroner liksom...

Han er litt bortskjemt *host*

[Lillekrapyl]

Enig med Mud der.

Og jeg tror nok ikke det perfekte tidspunktet finnes. Da vi startet å prøve, var jeg uten fast jobb og han innleid på vikarkontrakt. Tok to år før jeg ble gravid, og da var vi begge i faste, trygge jobber, hadde vår egen enebolig og bil.

Nå er vi studenter begge to, og prøver på nr 2. Har troa på at det meste ordner seg på et eller annet vis.

Edit: må legge til at vi begge jobber i tillegg til studier, så om jeg blir gravid har jeg krav på foreldrepenger også.

[puddellover]

Interessant å se hvor i livet folk er. Kjenner på meg selv at jeg ikke er klar ennå, men det krever jo også at man har en kjæreste og et relativt stabilt forhold

[Zitka]

Jeg føler meg enda ikke klar for unge jeg, for jeg har jo ikke slått meg til ro

Men vi får det jo til på et vis.. Muligens ikke etter boka da

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mari]

Jeg var 33 da jeg fikk barn. Det er plusser og minuser med alt tenker jeg. Som regel blir det man velger rett for en selv.

Jeg skal reise fra guttungen i tre uker. Herregud. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Fy f.

[Mirai]

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen

Haha, nesten som å lese om meg selv . Bortsett fra det med fostermor!

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre .

[Puttiva]

Jeg tror de aller fleste vil kunne savne deler av "det tidligere livet" i noen år etter ungen(e) har kommet. Men så, sakte men sikkert så kommer det gamle livet tilbake, og man sitter igjen med pose og sekk.

[Guest 2ne]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år gammel jeg, bodde fortsatt på jenterommet og hadde ikke fast jobb og burde strengt tatt et påbygningsår så jeg fikk studiekompetanse. Det eneste jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes, er at jeg faktisk tok studiekompetanse, det hadde vært kjekt å ha i dag. Bortsett fra det så føler jeg ikke at jeg har mista noe eller gått glipp av noe.. Jeg er litt som ei bikkje der, jeg tilpasser meg, og tenker ikke så mye på hvordan kunne ha vært dersomattehvisomatte

Var på en fotballstadion i går, veit ikke helt hvor gamle ungene var jeg, 8-10-12-ish? Og alle mammaene og pappaene var på min alder Det er jeg glad for i dag, at jeg ikke har små unger, jeg kjenner jeg er skikkelig ferdig med sånt, og jeg håper at det er lenge til jeg får barnebarn

[Zitka]

Haha, nesten som å lese om meg selv . Bortsett fra det med fostermor! 

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre . 

Det vil garantert gjøre begge deler!

Jeg var veldig i tvil da jeg ble gravid fordi det var veldig dårlig timing, men jeg kjente at alternativet feks abort, var absolutt ikke et alternativ..

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Aslan]

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha

Det tror jeg og, både om man vil ha barn og tidspunktet for det, det finnes ingen fasit, vi er jo såpass forskjellige

____

For å svare på det utløsende spørsmålet, vi er begge i slutten av tjueåra, og er helt i startfasten på prøving. På en måte kunne vi ha gjort det tidligere, men jeg var såpass forsinka med avhandlinga mi at jeg ikke ville risikere å utsette den ytterligere. Timinga nå er ikke perfekt, da samboeren nettopp har blitt fulltidsstudent (så hadde ikke jeg vært så treig hadde nok 1-2 år siden når vi begge var i full jobb vært bedre ), men perfekte tidspunkt finnes aldri, vi er veldig fornøyde med tilværelsen nå, og blir det så blir det, uten at vi stresser noe mere med det

[Gjest]

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn

[SiriEveline]

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn

Den beskrivelsen kjenner jeg meg veldig igjen i!

Hyttetur er supert (på familiehytter altså ) men reise utenlands, vel det blir kanskje noen shopping/utstilling eller lignende turer til Sverige et par ganger i året

Eller må jeg blåse ut litt frustrasjon, jeg syntes det er helt forferdelig når C gråter uten at jeg har sjans i havet til å skjønne hva, og prøver en ting, det er det ihvertfall ikke, og prøver noe annet, da var det litt bedre, men jeg har fremdeles ikke skjønt det helt, og vips prøver jeg det første, og så var det jo det allikevel, han bare slet litt med å vite selv eller noe... Får så vondt i mammahjertet når jeg bare ikke får det til, man vil jo at de skal ha det kjempebra hele tiden! Men syntes egentlig det er lettere å forstå og trøste når jeg vet hva det faktisk er, f.eks. om han har vondt i magen så vet jeg ihvertfall hva det er, selvom jeg egentlig ikke får gjort stort med det annet en å kose/trøste. Jaja, det er vel bare en fase dette også, og det går nok over, nå sover han ihvertfall søtt og har det kjempefint