Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg mener ikke selve opprinnelsen, altså, jeg mener hele ... produksjonen? :lol: :lol: Nei, dyrking blir kanskje rett ord! ... men det høres kanskje litt feil ut, "tenk at du har dyrket en baby"...? :huh::ermm::lol:

Jeg blir sjokkert enda jeg.

At jeg har lagd et så perfekt lite menneske er helt absurd :|

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det gror fram hel helt lite menneske ut av (nesten) ingenting inni magen min er det mest absurde jeg har vært borti. "Plutselig" er jeg ikke alene i min egen kropp liksom. Det er helt fantastisk men samtidig litt... creepy :P Og så skal han ut og være et helt eget individ. Det er veldig merkelig egentlig :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble laget på et laboratorium, og har ligget på frys i 3 mnd før han ble satt inn i magen min. Det et surrealistisk det :P

Hjelpe meg. Ja. :lol: :lol: Jeg synes innimellom det er surrealistisk nok å ha DYR levende sammen med meg, og en samboer, med helt egne tanker og impulser og sjeleliv og i det hele tatt, men det å ha noe man har DYRKET FREM inni sin egen kropp? :blink: :blink:

Og enda mer surrealistisk blir det, særlig når jeg tenker på biologien og kjemien bak det, når dette frøet man dyrker frem, kan ligge PÅ FRYS og vente?! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hjelpe meg. Ja. :lol: :lol: Jeg synes innimellom det er surrealistisk nok å ha DYR levende sammen med meg, og en samboer, med helt egne tanker og impulser og sjeleliv og i det hele tatt, men det å ha noe man har DYRKET FREM inni sin egen kropp? :blink: :blink: 

 

Og enda mer surrealistisk blir det, særlig når jeg tenker på biologien og kjemien bak det, når dette frøet man dyrker frem, kan ligge PÅ FRYS og vente?! :lol: 

Haha, helt merkelig! Har jo ingen barn selv enda, men det må være fryktelig merkelig å kjenne ett menneske inne i magen sin.

Men helt enig at det er veldig rart når man tenker litt ekstra på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer :D Så nydelig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forresten hende jeg kommer fortere inn her enn opprinnelig planlagt :flowers: Mannen var plutselig enig at vi ikke trenger å utsette prøvingen flere år så lenge vi får leid en ordentlig leilighet når vi flytter, jeg får fast jobb og ting ellers går fint :rofl:

Så da blir det telefon til legen om metformin imorgen, kjøp av folat og ivrig i hygge i sengen om noen måneder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, merkelige tvillingmoments :lol: Var ferdig med å skifte på Marco, og prøvde å lokke til meg Christian for å få skifta på han og. Men nope, han var i ertehumør og løp i motsatt retning :aww: Da gikk Marco bort til han og dro han i armen mens han skravlet om et eller annet (de snakker ikke norsk ennå :aww:). Og da var det plutselig greit å bli skifta på...

Nå har de nettopp hatt vannkrig i stua... Heldigvis tørker de opp etter seg selv :P

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig greia med at stellevesker skal se ut som (store) håndvesker? Mange av de er jo pene så klart, men de er jo ofte også veldig feminine. Er jo ikke bare jeg som skal ut med vogn og baby. Unødvendig å kjøpe to stellevesker syns jeg. Klart samboer kan bruke en feminin stelleveske uten å daue av det :P men da føler jeg det blir som at han låner mitt utstyr og det syns jeg blir litt feil. Det skal være vårt. Syns generelt mye av dette baby"tilbehøret" er veldig mammafokusert/feminint og jeg skjønner jo det på et vis, men likevel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig greia med at stellevesker skal se ut som (store) håndvesker? Mange av de er jo pene så klart, men de er jo ofte også veldig feminine. Er jo ikke bare jeg som skal ut med vogn og baby. Unødvendig å kjøpe to stellevesker syns jeg. Klart samboer kan bruke en feminin stelleveske uten å daue av det :P men da føler jeg det blir som at han låner mitt utstyr og det syns jeg blir litt feil. Det skal være vårt. Syns generelt mye av dette baby"tilbehøret" er veldig mammafokusert/feminint og jeg skjønner jo det på et vis, men likevel.

Jeg har noe ala slik som dette: http://www.emmaljunga.no/tilbehor/sport-stelleveske/Bare i annen farge og litt annet utseende.. Min mann har ikke dødd av å bruke denne :aww:

Edit: Jeg kjøpte lik som den vogna vi har jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noe ala slik som dette: http://www.emmaljunga.no/tilbehor/sport-stelleveske/Bare i annen farge og litt annet utseende.. Min mann har ikke dødd av å bruke denne :aww:

Edit: Jeg kjøpte lik som den vogna vi har jeg..

Den var fin syns jeg :) Hadde nok ikke mannen her dødd av heller nei.

Har kjøpt en stelleveske vi begge er veldig forøyd med, god plass og helt nøytralt design, så er ikke det. Det var bare en generell observasjon av utstyrsmarkedet. Mulig jeg har veldig kritiske briller på i dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var fin syns jeg :) Hadde nok ikke mannen her dødd av heller nei.

Har kjøpt en stelleveske vi begge er veldig forøyd med, god plass og helt nøytralt design, så er ikke det. Det var bare en generell observasjon av utstyrsmarkedet. Mulig jeg har veldig kritiske briller på i dag :lol:

Min erfaring er at ting handler som regel om to ting: penger og mote. Hvis noe kan brukes til baby, så kan man nesten 3-doble prisen på ting. Og så skal man helst ha mest mulig.. I tillegg må ting ha riktig farge :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...