Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Vi venter av naturlige årsaker, er sammen med ei jente og da er det riksen som skal hjelpe oss, og der er det laang ventetid :)

Men dersom vi får klarering for å starte å prøve så skjer det egentlig på verst tenkelig tidspunkt :P

Jeg begynner på deltidsstudier til uken som varer i to år ved siden av full jobb, vi skal gifte oss om noen mnd og er midt i husbygging!

Men med tanke på at vi allerede har ventet i over ett år så blir ting som det blir, også blir vi nok veldig fornøyde med det! :)

  • Like 5
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Vi er tilbake fra en kanontur på Mallorca og det ble akkurat som jeg tenkte; en drøm å se Tuva kose seg fra ende til annen og det er bare så fint! :D

Hun fikk også voldsomt mye oppmerksomhet rundt bassenget og det var veldig mange som lurte på hvor gammel hun var. Hun er jo bare to og et halvt men svømmer ganske mange meter selv, snurrer rundt (triksing som hun sier :P ) og flyter. Morro :D

Et lite knippe bilder, det første fra når vi leide cabriolet :lol:

10985463_10153510511847225_789677526733611222722_10153518992417225_756659633663811951530_10153518996477225_153648578669911953491_10153518999017225_530460600559511953389_10153523242332225_3697158313769

  • Like 13
Skrevet

Så fine bilder Soelvd. Høres ut som en herlig tur.

Jeg var 34 da jeg ble mamma. Fast jobb og vært sammen med sambo i to år. Han er litt eldre enn meg. Så vi er godt voksne begge to.

Ønsket meg barn tidligere men måtte møte sambo først :wub:

Vi har reist på hytta. Stopp på Eleverum og de har et kjempe fint lekerom på Amfi. Frøkna på 1 år synes det var kjempe spennende og moro der.

Skrevet

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså :frantics:

Skrevet

Jeg var 25 da jeg ble gravid med C som nå er 4 mnd. Jeg hadde fast jobb men ingen utdannelse, men planer om å jobbe noen år etter permisjon og enten få en nummer to eller begynne på studier (om det ikke evt dukket opp noen høyere stilling etterhvert på jobben da)

Dessverre ble avdelingen vår lagt ned, og vi ble oppsagt (uka før jeg gikk ut i permisjon), dermed står jeg uten jobb. Men det gjør ikke noe, da går jeg bare hjemme til august neste år og starter på studier så da ordner det seg finfint.

Så tenker at man i og for seg kan planlegge så mye man vil, men ting kan jo endre seg plutselig. Men er jo kjekt å sikre seg foreldrepenger på en eller annen måte da ;)

  • Like 1
Skrevet

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså  :frantics:

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja :lol: og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja :lol: og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja :lol: Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute :lol: Da hadde jeg også diskutert :P

Skrevet

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja :lol: Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute :lol: Da hadde jeg også diskutert :P

Jeg pleier også å bare la henne styre, men når det har høljregna i hele dag og hun plutselig skulle gå i sokkene, var det en kamp vi måtte ta :P

Festlig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg var 21 og 25 da jeg fikk barna mine. Jeg syntes det var greit å ha en ganske fleksibel hverdag som student mens jeg hadde småbarn. Den gangen var det lite som var obligatorisk for studenter i de fleste fagene. Jeg hadde dårlig råd da, misunte vel kanskje de som hadde både bil og hus før de fikk barn, men ærlig talt tror jeg ikke jeg tenkte så mye på det. Alle jeg kjente hadde veldig dårlig råd, vi hadde det fint likevel! :P

Skrevet

Jeg var 22 når Tuva ble født. Da var jeg midt i en bachelorgrad. I utgangspunktet var planen å fullføre også begynne med fulltidsjobb, men et eller annet sted oppi det kjente vi på at vi heller ville ha en litt dårligere økonomi men gi henne kortere dager i barnehagen en stund til og kanskje det samme med barn nr 2 etterhvert. Så derfor tar jeg bachelorgraden på deltid, som regel 30-50% i halvåret. Så jobber jeg litt og driver litt eget firma ved siden av. Å studere har gitt oss en fantastisk fleksibilitet i hverdagen med lite barn, men jeg vet ikke om det hadde gått i tøffere studier, da. :)

Skrevet

Jeg var 29, og litt "mellom" ting jobb/utdanningsmessig. Eneste "kjipe" var at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med henne lengre enn til hun var 1 år. Skulle gjerne vært hjemme et halvt år til kjente jeg. Aldersmessig og sånt så syns jeg det var helt supert.

Skrevet

Jeg var 34 og hadde trygg jobb og ordnet økonomi.

Så ble jeg alenemor :P

Da var det deilig å ha en såpass sikker jobb.

Jeg gikk ned til 80% stilling frem til kidden fylte 3 år for at han skulle slippe for lange dager.

Men helt ærlig tror jeg ikke at tidspunktet har all verdens å si, selv om det er viktig for meg personlig å kunne forsørge barnet mitt selv...

Unger er kostbare, men han hadde ikke trengt å koste så mye som han gjør. Han har feks en dyr hobby og jeg bruker sannsynligvis mer penger enn jeg hadde trengt på at han skal ha godt utstyr.

Han hadde sikkert klart seg med en stang til et par hundre kroner liksom...

Han er litt bortskjemt *host*

Skrevet

Enig med Mud der.

Og jeg tror nok ikke det perfekte tidspunktet finnes. Da vi startet å prøve, var jeg uten fast jobb og han innleid på vikarkontrakt. Tok to år før jeg ble gravid, og da var vi begge i faste, trygge jobber, hadde vår egen enebolig og bil.

Nå er vi studenter begge to, og prøver på nr 2. Har troa på at det meste ordner seg på et eller annet vis. :)

Edit: må legge til at vi begge jobber i tillegg til studier, så om jeg blir gravid har jeg krav på foreldrepenger også.

Skrevet

Jeg føler meg enda ikke klar for unge jeg, for jeg har jo ikke slått meg til ro :lol:

Men vi får det jo til på et vis.. Muligens ikke etter boka da :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var 33 da jeg fikk barn. Det er plusser og minuser med alt tenker jeg. Som regel blir det man velger rett for en selv. :)

Jeg skal reise fra guttungen i tre uker. Herregud. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Fy f.

Skrevet

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen :icon_redface:

Haha, nesten som å lese om meg selv :lol: . Bortsett fra det med fostermor!

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre :P .

Skrevet

Jeg tror de aller fleste vil kunne savne deler av "det tidligere livet" i noen år etter ungen(e) har kommet. Men så, sakte men sikkert så kommer det gamle livet tilbake, og man sitter igjen med pose og sekk.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år gammel jeg, bodde fortsatt på jenterommet og hadde ikke fast jobb og burde strengt tatt et påbygningsår så jeg fikk studiekompetanse. Det eneste jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes, er at jeg faktisk tok studiekompetanse, det hadde vært kjekt å ha i dag. Bortsett fra det så føler jeg ikke at jeg har mista noe eller gått glipp av noe.. Jeg er litt som ei bikkje der, jeg tilpasser meg, og tenker ikke så mye på hvordan kunne ha vært dersomattehvisomatte :P

Var på en fotballstadion i går, veit ikke helt hvor gamle ungene var jeg, 8-10-12-ish? Og alle mammaene og pappaene var på min alder :lol: Det er jeg glad for i dag, at jeg ikke har små unger, jeg kjenner jeg er skikkelig ferdig med sånt, og jeg håper at det er lenge til jeg får barnebarn :P

Skrevet

Haha, nesten som å lese om meg selv :lol: . Bortsett fra det med fostermor! 

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre :P

Det vil garantert gjøre begge deler!

Jeg var veldig i tvil da jeg ble gravid fordi det var veldig dårlig timing, men jeg kjente at alternativet feks abort, var absolutt ikke et alternativ..

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha :)

Det tror jeg og, både om man vil ha barn og tidspunktet for det, det finnes ingen fasit, vi er jo såpass forskjellige :)

____

For å svare på det utløsende spørsmålet, vi er begge i slutten av tjueåra, og er helt i startfasten på prøving. På en måte kunne vi ha gjort det tidligere, men jeg var såpass forsinka med avhandlinga mi at jeg ikke ville risikere å utsette den ytterligere. Timinga nå er ikke perfekt, da samboeren nettopp har blitt fulltidsstudent (så hadde ikke jeg vært så treig hadde nok 1-2 år siden når vi begge var i full jobb vært bedre :teehe: ), men perfekte tidspunkt finnes aldri, vi er veldig fornøyde med tilværelsen nå, og blir det så blir det, uten at vi stresser noe mere med det :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst :)

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen ;) Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn :)

Skrevet

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst :)

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen ;) Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn :)

Den beskrivelsen kjenner jeg meg veldig igjen i!

Hyttetur er supert (på familiehytter altså :P) men reise utenlands, vel det blir kanskje noen shopping/utstilling eller lignende turer til Sverige et par ganger i året :P

Eller må jeg blåse ut litt frustrasjon, jeg syntes det er helt forferdelig når C gråter uten at jeg har sjans i havet til å skjønne hva, og prøver en ting, det er det ihvertfall ikke, og prøver noe annet, da var det litt bedre, men jeg har fremdeles ikke skjønt det helt, og vips prøver jeg det første, og så var det jo det allikevel, han bare slet litt med å vite selv eller noe... Får så vondt i mammahjertet når jeg bare ikke får det til, man vil jo at de skal ha det kjempebra hele tiden! Men syntes egentlig det er lettere å forstå og trøste når jeg vet hva det faktisk er, f.eks. om han har vondt i magen så vet jeg ihvertfall hva det er, selvom jeg egentlig ikke får gjort stort med det annet en å kose/trøste. Jaja, det er vel bare en fase dette også, og det går nok over, nå sover han ihvertfall søtt og har det kjempefint :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...