Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Vi venter av naturlige årsaker, er sammen med ei jente og da er det riksen som skal hjelpe oss, og der er det laang ventetid :)

Men dersom vi får klarering for å starte å prøve så skjer det egentlig på verst tenkelig tidspunkt :P

Jeg begynner på deltidsstudier til uken som varer i to år ved siden av full jobb, vi skal gifte oss om noen mnd og er midt i husbygging!

Men med tanke på at vi allerede har ventet i over ett år så blir ting som det blir, også blir vi nok veldig fornøyde med det! :)

  • Like 5
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Vi er tilbake fra en kanontur på Mallorca og det ble akkurat som jeg tenkte; en drøm å se Tuva kose seg fra ende til annen og det er bare så fint! :D

Hun fikk også voldsomt mye oppmerksomhet rundt bassenget og det var veldig mange som lurte på hvor gammel hun var. Hun er jo bare to og et halvt men svømmer ganske mange meter selv, snurrer rundt (triksing som hun sier :P ) og flyter. Morro :D

Et lite knippe bilder, det første fra når vi leide cabriolet :lol:

10985463_10153510511847225_789677526733611222722_10153518992417225_756659633663811951530_10153518996477225_153648578669911953491_10153518999017225_530460600559511953389_10153523242332225_3697158313769

  • Like 13
Skrevet

Så fine bilder Soelvd. Høres ut som en herlig tur.

Jeg var 34 da jeg ble mamma. Fast jobb og vært sammen med sambo i to år. Han er litt eldre enn meg. Så vi er godt voksne begge to.

Ønsket meg barn tidligere men måtte møte sambo først :wub:

Vi har reist på hytta. Stopp på Eleverum og de har et kjempe fint lekerom på Amfi. Frøkna på 1 år synes det var kjempe spennende og moro der.

Skrevet

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså :frantics:

Skrevet

Jeg var 25 da jeg ble gravid med C som nå er 4 mnd. Jeg hadde fast jobb men ingen utdannelse, men planer om å jobbe noen år etter permisjon og enten få en nummer to eller begynne på studier (om det ikke evt dukket opp noen høyere stilling etterhvert på jobben da)

Dessverre ble avdelingen vår lagt ned, og vi ble oppsagt (uka før jeg gikk ut i permisjon), dermed står jeg uten jobb. Men det gjør ikke noe, da går jeg bare hjemme til august neste år og starter på studier så da ordner det seg finfint.

Så tenker at man i og for seg kan planlegge så mye man vil, men ting kan jo endre seg plutselig. Men er jo kjekt å sikre seg foreldrepenger på en eller annen måte da ;)

  • Like 1
Skrevet

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså  :frantics:

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja :lol: og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja :lol: og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja :lol: Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute :lol: Da hadde jeg også diskutert :P

Skrevet

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja :lol: Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute :lol: Da hadde jeg også diskutert :P

Jeg pleier også å bare la henne styre, men når det har høljregna i hele dag og hun plutselig skulle gå i sokkene, var det en kamp vi måtte ta :P

Festlig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg var 21 og 25 da jeg fikk barna mine. Jeg syntes det var greit å ha en ganske fleksibel hverdag som student mens jeg hadde småbarn. Den gangen var det lite som var obligatorisk for studenter i de fleste fagene. Jeg hadde dårlig råd da, misunte vel kanskje de som hadde både bil og hus før de fikk barn, men ærlig talt tror jeg ikke jeg tenkte så mye på det. Alle jeg kjente hadde veldig dårlig råd, vi hadde det fint likevel! :P

Skrevet

Jeg var 22 når Tuva ble født. Da var jeg midt i en bachelorgrad. I utgangspunktet var planen å fullføre også begynne med fulltidsjobb, men et eller annet sted oppi det kjente vi på at vi heller ville ha en litt dårligere økonomi men gi henne kortere dager i barnehagen en stund til og kanskje det samme med barn nr 2 etterhvert. Så derfor tar jeg bachelorgraden på deltid, som regel 30-50% i halvåret. Så jobber jeg litt og driver litt eget firma ved siden av. Å studere har gitt oss en fantastisk fleksibilitet i hverdagen med lite barn, men jeg vet ikke om det hadde gått i tøffere studier, da. :)

Skrevet

Jeg var 29, og litt "mellom" ting jobb/utdanningsmessig. Eneste "kjipe" var at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med henne lengre enn til hun var 1 år. Skulle gjerne vært hjemme et halvt år til kjente jeg. Aldersmessig og sånt så syns jeg det var helt supert.

Skrevet

Jeg var 34 og hadde trygg jobb og ordnet økonomi.

Så ble jeg alenemor :P

Da var det deilig å ha en såpass sikker jobb.

Jeg gikk ned til 80% stilling frem til kidden fylte 3 år for at han skulle slippe for lange dager.

Men helt ærlig tror jeg ikke at tidspunktet har all verdens å si, selv om det er viktig for meg personlig å kunne forsørge barnet mitt selv...

Unger er kostbare, men han hadde ikke trengt å koste så mye som han gjør. Han har feks en dyr hobby og jeg bruker sannsynligvis mer penger enn jeg hadde trengt på at han skal ha godt utstyr.

Han hadde sikkert klart seg med en stang til et par hundre kroner liksom...

Han er litt bortskjemt *host*

Skrevet

Enig med Mud der.

Og jeg tror nok ikke det perfekte tidspunktet finnes. Da vi startet å prøve, var jeg uten fast jobb og han innleid på vikarkontrakt. Tok to år før jeg ble gravid, og da var vi begge i faste, trygge jobber, hadde vår egen enebolig og bil.

Nå er vi studenter begge to, og prøver på nr 2. Har troa på at det meste ordner seg på et eller annet vis. :)

Edit: må legge til at vi begge jobber i tillegg til studier, så om jeg blir gravid har jeg krav på foreldrepenger også.

Skrevet

Jeg føler meg enda ikke klar for unge jeg, for jeg har jo ikke slått meg til ro :lol:

Men vi får det jo til på et vis.. Muligens ikke etter boka da :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var 33 da jeg fikk barn. Det er plusser og minuser med alt tenker jeg. Som regel blir det man velger rett for en selv. :)

Jeg skal reise fra guttungen i tre uker. Herregud. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Fy f.

Skrevet

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen :icon_redface:

Haha, nesten som å lese om meg selv :lol: . Bortsett fra det med fostermor!

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre :P .

Skrevet

Jeg tror de aller fleste vil kunne savne deler av "det tidligere livet" i noen år etter ungen(e) har kommet. Men så, sakte men sikkert så kommer det gamle livet tilbake, og man sitter igjen med pose og sekk.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år gammel jeg, bodde fortsatt på jenterommet og hadde ikke fast jobb og burde strengt tatt et påbygningsår så jeg fikk studiekompetanse. Det eneste jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes, er at jeg faktisk tok studiekompetanse, det hadde vært kjekt å ha i dag. Bortsett fra det så føler jeg ikke at jeg har mista noe eller gått glipp av noe.. Jeg er litt som ei bikkje der, jeg tilpasser meg, og tenker ikke så mye på hvordan kunne ha vært dersomattehvisomatte :P

Var på en fotballstadion i går, veit ikke helt hvor gamle ungene var jeg, 8-10-12-ish? Og alle mammaene og pappaene var på min alder :lol: Det er jeg glad for i dag, at jeg ikke har små unger, jeg kjenner jeg er skikkelig ferdig med sånt, og jeg håper at det er lenge til jeg får barnebarn :P

Skrevet

Haha, nesten som å lese om meg selv :lol: . Bortsett fra det med fostermor! 

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre :P

Det vil garantert gjøre begge deler!

Jeg var veldig i tvil da jeg ble gravid fordi det var veldig dårlig timing, men jeg kjente at alternativet feks abort, var absolutt ikke et alternativ..

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha :)

Det tror jeg og, både om man vil ha barn og tidspunktet for det, det finnes ingen fasit, vi er jo såpass forskjellige :)

____

For å svare på det utløsende spørsmålet, vi er begge i slutten av tjueåra, og er helt i startfasten på prøving. På en måte kunne vi ha gjort det tidligere, men jeg var såpass forsinka med avhandlinga mi at jeg ikke ville risikere å utsette den ytterligere. Timinga nå er ikke perfekt, da samboeren nettopp har blitt fulltidsstudent (så hadde ikke jeg vært så treig hadde nok 1-2 år siden når vi begge var i full jobb vært bedre :teehe: ), men perfekte tidspunkt finnes aldri, vi er veldig fornøyde med tilværelsen nå, og blir det så blir det, uten at vi stresser noe mere med det :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst :)

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen ;) Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn :)

Skrevet

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst :)

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen ;) Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn :)

Den beskrivelsen kjenner jeg meg veldig igjen i!

Hyttetur er supert (på familiehytter altså :P) men reise utenlands, vel det blir kanskje noen shopping/utstilling eller lignende turer til Sverige et par ganger i året :P

Eller må jeg blåse ut litt frustrasjon, jeg syntes det er helt forferdelig når C gråter uten at jeg har sjans i havet til å skjønne hva, og prøver en ting, det er det ihvertfall ikke, og prøver noe annet, da var det litt bedre, men jeg har fremdeles ikke skjønt det helt, og vips prøver jeg det første, og så var det jo det allikevel, han bare slet litt med å vite selv eller noe... Får så vondt i mammahjertet når jeg bare ikke får det til, man vil jo at de skal ha det kjempebra hele tiden! Men syntes egentlig det er lettere å forstå og trøste når jeg vet hva det faktisk er, f.eks. om han har vondt i magen så vet jeg ihvertfall hva det er, selvom jeg egentlig ikke får gjort stort med det annet en å kose/trøste. Jaja, det er vel bare en fase dette også, og det går nok over, nå sover han ihvertfall søtt og har det kjempefint :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...