Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan har dere gjort det med besøk på sykehuset? Jeg er redd jeg har hele familien på besøk før jeg synes det er greit selv. Jeg har ikke peiling på når jeg synes det er greit med familie på besøk men seg ønsker i hvert fall å få hilse på dette vidunderet mitt selv om bli litt kjent med han før jeg må forholde meg til alle andre. Ønsker å komme meg og faktisk ønske besøk før jeg får det men er redd det blir lite respektert av både mine foreldre og svigerforeldre. Er det forresten slemt av meg å si at jeg ikke ønsker noen barn på besøk på sykehuset? Det er ikke så mye barn i familien men tanten min har 2 små(8 og 4), andre tanten min har en på 9år men regner med begge tantene mine venter til jeg kommer hjem i hvert fall men vet jo aldri. Jeg har selv 2 søsken på 9 og 14 og samboer er onkel til en på 10 og en på 13. Kjenner bare at jeg tror ikke jeg orker å ha barn rundt den første tiden og selv om kanskje de 2 eldste her ikke kan sees på som barn som er det ting med de begge som gjør de veldig slitsomme å forholde seg til og det blir stressende kjenner jeg. Kjenner at det er nok greit med voksne folk som er rolige, ikke maser og er over alt samtidig som de snakker i et sett og kanskje forstår at jeg er sliten.

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Vi hadde kun besøk av foreldre og søsken. Dvs mine foreldre, hans foreldre, og mine to søstre.

Ville ikke hatt besøk av tanter og onkler osv. Det kan en ta senere, når en har kommet seg hjem.

  • Like 1
Skrevet

Anbefaler også omslagsbodyer i begynnelsen. De små er ofte ikke så glad i å få plagg dradd over hodet.

Vi kjøpte endel slike på H&M.

:)

Hu her bryr seg ikke så mye om det, men jeg synes det er drit skummelt å drive å få de over hodet. Er jo så tynt og skjørt :P

@Arielle

Vi valgte å ikke ha noe besøk på sykehuset, angrer ikke. Dagene der går utrolig fort og det er masse nytt å sette seg inn i, lære seg osv. Og vi var innmari slitne også (fødselen tok 38 t). Så vi trengte i hvertfall de dagene bare oss 3. Nå var ikke jeg i veldig god form kroppslig heller, lå mest i senga og ammet om vi ikke skulle på infotime med fysio og sånn eller innom barnelegen for den 2 dagers sjekken.

Og hos oss er det ikke besøk inne på barsel av andre enn barnets far og barnets søsken, så da måtte vi tatt hun med ned til salen hvor alle er, og da risikere at hun skulle bli smittet av noe så da var valget veldig enkelt for oss.

Vi sa at farmor og farfar kunne komme litt på kvelden etter at vi var kommet hjem, de var kun 30 min og da var jeg mettet for besøk. Dagen etter kom min mamma med mann, orket ikke lange besøket da heller. Venter 2 dager før vi inviterte min ene bror med familie. Da orket jeg mye mer så de var hos oss et par timer.

Men jeg kjennner jo de som er oppr og spretter rett etter fødsel og orker masse også da.

Så jeg ville kanskje sagt at dere avventer med å bestemne hvordan dere vil gjøre det til fødselen faktisk er over og gjerne dagen etter, (samme dag er man gjerne så høy på adrenalin at man ikke merker noe vondter eller slitenhet :P ) så kan dere se hva dere orker og har lyst til :)

Skrevet

Hvordan har dere gjort det med besøk på sykehuset? Jeg er redd jeg har hele familien på besøk før jeg synes det er greit selv. Jeg har ikke peiling på når jeg synes det er greit med familie på besøk men seg ønsker i hvert fall å få hilse på dette vidunderet mitt selv om bli litt kjent med han før jeg må forholde meg til alle andre. Ønsker å komme meg og faktisk ønske besøk før jeg får det men er redd det blir lite respektert av både mine foreldre og svigerforeldre. Er det forresten slemt av meg å si at jeg ikke ønsker noen barn på besøk på sykehuset? Det er ikke så mye barn i familien men tanten min har 2 små(8 og 4), andre tanten min har en på 9år men regner med begge tantene mine venter til jeg kommer hjem i hvert fall men vet jo aldri. Jeg har selv 2 søsken på 9 og 14 og samboer er onkel til en på 10 og en på 13. Kjenner bare at jeg tror ikke jeg orker å ha barn rundt den første tiden og selv om kanskje de 2 eldste her ikke kan sees på som barn som er det ting med de begge som gjør de veldig slitsomme å forholde seg til og det blir stressende kjenner jeg. Kjenner at det er nok greit med voksne folk som er rolige, ikke maser og er over alt samtidig som de snakker i et sett og kanskje forstår at jeg er sliten.

På mange sykehus er det ikke lov med besøk faktisk. De fleste reiser hjem etter to dager og da rekker man velikke besøk? På jobben til mamma er det bare fedre og evt søsken som få komme på besøk, de ser det er for slitsomt for barseldamene. :)
  • Like 1
Skrevet (endret)

@Arielle det må du kjenne etter selv, og si ifra. Vi tok imot besøk allerede på fødestua, og syntes det var bare stas. Men jeg har null problem med å skjønne at folk ikke vil ha besøk før etter en stund. Særlig det å vite om det skal være ok på forhånd er jo litt umulig. Kjenn på det når det er aktuelt, så sier du hvordan du vil ha det :)

Vi fikk ett besøk som varte i 5 timer (!) da snuppa var halvannet døgn (tilreisende etc, så jeg fikk meg ikke til å kaste henne ut). Da var jeg så sliten at jeg nærmest kollapset da vi endelig fikk være alene. Det lærte jeg litt av gitt. Alle korte besøk var bare koselige for oss.

Edit; fiksa nick :)

Endret av Cloudberry
Skrevet

På mange sykehus er det ikke lov med besøk faktisk. De fleste reiser hjem etter to dager og da rekker man velikke besøk? På jobben til mamma er det bare fedre og evt søsken som få komme på besøk, de ser det er for slitsomt for barseldamene. :)

Det virker ihvertfall ikke til å være lov på Drammen, med unntak av en time på ettermiddagen men den er kun for besteforeldre. Syntes det er veldig greit jeg :)
Skrevet

Hmm, dette står på hjemmesiden til sykehuset vi fødte:

Besøkstider
Far og søsken er velkomne fra kl. 09-21.
Hviletid (siesta) kl. 14-16 på barselavdelingen.
Siesta kl 16-18 på pasienthotellet.
Barnets mor kan velge annen pårørende som kommer i barnefars sted.

Besteforeldre er velkomne fra kl.18-19

:)

Skrevet

Dette er det sykehuset "vårt" sier om besøk:

"

Besøkstid

Besøkstid for ledsagere og søsken:

kl. 10.00-14.00 og 16.00-21.00

Hviletid for mor og barn:

kl.14.00-16.00- ingen besøkende

Andre besøkende kan etter avtale mottas i sykehusets fellesområder"

Skrevet

God bedring til lillemor!

Takk!

Hun har vondt nederst i magen når vi tar på, og over lysken, så snakket med legevakt, men så lenge feberen ikke går i taket og allmenntilstanden holder seg grei så skulle vi se an.

@Arielle sett grenser, jeg klarte ikke det og det stjal veldig mye energi jeg ikke hadde "råd" til å miste. Snakk med pappaen om det og få han til å hjelpe. På sykehuset kan han ta med seg baby og møte besøkende på andre områder. Der jeg fødte hadde ikke annet enn fedre og søsken adgang til avdelingen.

Skrevet

@Arielle, gi beskjed om at dere sier i fra hvis/når dere er klare for besøk. Det er så utrolig viktig... E ble født på kvelden, og det var ikke besøkstid for andre enn foreldre på nyfødt intensiv før i 18-tiden på kvelden. Fikk likevel et lite besøk av mamma og svigermor på formiddagen, også kom de tilbake til besøkstiden. Da også med pappa, og søsteren til samboer. De samme var innom hver dag så lenge vi var der, og det ødela en del... Mine foreldre gjorde ingenting, men pga forholdet til samboers familie ble jeg ganske sliten. Også fordi E var såpass syk, og da vi endelig fikk gjøre litt med henne selv så ønsket vi gjerne å være alene.

Denne gangen regner jeg med at vi mottar besøk fra min familie ganske kjapt, men det er mest fordi E skal være hos de. Det kommer jo helt an på hva som skjer, for alt vi vet kan det hende han må ut av magen om to uker. Da blir nok ting litt annerledes. Vi skal være strengere på det denne gangen, samtidig som vi har forberedt oss på å være en stund på sykehuset nå også. Muligens flere uker/mnd. Da tar vi selvsagt imot en del besøk.

Skrevet

Hvordan har dere gjort det med besøk på sykehuset? Jeg er redd jeg har hele familien på besøk før jeg synes det er greit selv. Jeg har ikke peiling på når jeg synes det er greit med familie på besøk men seg ønsker i hvert fall å få hilse på dette vidunderet mitt selv om bli litt kjent med han før jeg må forholde meg til alle andre. Ønsker å komme meg og faktisk ønske besøk før jeg får det men er redd det blir lite respektert av både mine foreldre og svigerforeldre. Er det forresten slemt av meg å si at jeg ikke ønsker noen barn på besøk på sykehuset? Det er ikke så mye barn i familien men tanten min har 2 små(8 og 4), andre tanten min har en på 9år men regner med begge tantene mine venter til jeg kommer hjem i hvert fall men vet jo aldri. Jeg har selv 2 søsken på 9 og 14 og samboer er onkel til en på 10 og en på 13. Kjenner bare at jeg tror ikke jeg orker å ha barn rundt den første tiden og selv om kanskje de 2 eldste her ikke kan sees på som barn som er det ting med de begge som gjør de veldig slitsomme å forholde seg til og det blir stressende kjenner jeg. Kjenner at det er nok greit med voksne folk som er rolige, ikke maser og er over alt samtidig som de snakker i et sett og kanskje forstår at jeg er sliten.

På mange sykehus er det ikke lov med besøk faktisk. De fleste reiser hjem etter to dager og da rekker man velikke besøk? På jobben til mamma er det bare fedre og evt søsken som få komme på besøk, de ser det er for slitsomt for barseldamene. :)

Hos oss var det lov for besteforeldre og søsken (til den nyfødte, ikke til foreldrene) i besøkstid.

Så for å treffe andre måtte vi gå ned i resepsjonen / spisesalen.

J ble født mandag ettermiddag og vi hadde egentlig bestemt oss for at vi ikke ville ha besøk tirsdagen. Vi var totalt utslitt og ville egentlig bare sove. (Og det hadde vi trengt også, for da sov hun jo for første og siste gang på et år!)

Men familie ringte og bønnfalt om de kunne komme da og da, så ringte noen andre og sa at den + den var på vei, og så ringte de siste og sa at de var "tilfeldigvis i nærheten."

Så vi hadde besøk "hele dagen." Og neste dag måtte vi reise hjem allerede.

Sett i ettertid er det helt sprøtt at vi ikke kunne ha den første dagen bare vi, men der og da var vi jo selvfølgelig stolte over å vise henne frem også.

Men kunne jeg gått tilbake i tid ville jeg nektet besøk på sykehuset.

Må dele bilde av prinsessa her også

:wub:

1960900_10155176405920494_84777665974835

Så nydelig, og så fin kjole! :wub:

Skrevet

2 uker alt i dag :blink: og i morgen begynner samboer på jobb igjen :blink: syntes nesten det er litt skummelt jeg... Har jo vært så deilig å være hjemne begge 2, vi har delt på alt og han har stilt så mye opp for meg når alle disse tullete tingene med meg har kommet etter hverandre. Jepp, det blir skikkelig rart å være helt alene med henne en hel arbeidsdag. Men skal da klare det, nå er bekkenet såpass bra at om det ikke er skikkelig glatt ute kan vi få gått oss ei lita tur også :ahappy:

Men de 2 ukene har gått sykt fort!

  • Like 1
Skrevet

Dagens dilemma. Ta med hostete og pjusk frøken opp for å feire bestefar sin bursdag, eller bli hjemme? hun hadde ikke noe særlig feber da vi stod opp. må være der noen timer siden bonden har fjøset.

Skrevet

Dagens dilemma. Ta med hostete og pjusk frøken opp for å feire bestefar sin bursdag, eller bli hjemme? hun hadde ikke noe særlig feber da vi stod opp. må være der noen timer siden bonden har fjøset.

Kommer jo an på om hun kan smitte de andre, og hva de tåler/synes om det. Her tar vi med E til besteforeldre hvis hun selv vil det når hun er syk, for hun kan jo begrense seg selv der også. Orker hun ikke å leke, så kan vi heller sette på en film feks så hun kan slappe av. Til oldeforeldrene derimot, dit drar vi aldri hvis hun er syk pga fare for smitte.

Skrevet

Kommer jo an på om hun kan smitte de andre, og hva de tåler/synes om det. Her tar vi med E til besteforeldre hvis hun selv vil det når hun er syk, for hun kan jo begrense seg selv der også. Orker hun ikke å leke, så kan vi heller sette på en film feks så hun kan slappe av. Til oldeforeldrene derimot, dit drar vi aldri hvis hun er syk pga fare for smitte.

Vi var der hele lørdagskvelden så smittet er de vel allerede, hun ble dårlig natt til søndag. De tåler dårlig smitte, men kommer aldri til å si nei til besøk av henne uansett. Og blir garantert sure miner om vi blir hjemme. Men for hennes del heller jeg mot å holde henne hjemme.

Edit:

Feberen har steget så da er det ingenting å lure på.

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt misunnelig..

Min kjære datter hater å sitte i vogn.. Unntatt når min mor har henne med..

Min kjære datter er håpløs for meg å legge hvis vi ikke er i senga og koser "puppen".. Med mindre hun er med min mor.. Da sovner hun bare i vogna uten videre..

Min kjære datter hater å kjøre bil, selv om jeg sitter bak med henne.. Unntatt hvis min søster sitter bak med henne..

Hvorfor skal hun være så ****** enkel til alle andre da??!!!! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt misunnelig..

Min kjære datter hater å sitte i vogn.. Unntatt når min mor har henne med..

Min kjære datter er håpløs for meg å legge hvis vi ikke er i senga og koser "puppen".. Med mindre hun er med min mor.. Da sovner hun bare i vogna uten videre..

Min kjære datter hater å kjøre bil, selv om jeg sitter bak med henne.. Unntatt hvis min søster sitter bak med henne..

Hvorfor skal hun være så ****** enkel til alle andre da??! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Høres helt normalt ut :lol: Det er fordi du er mamma :P Helt umulig for meg å legge ungene her, men er lett for alle andre. Er jeg alene med dem er det hyling, krangling og klenging, mens med en gang det er noen andre her er de bare blide.

  • Like 1
Skrevet

Høres helt normalt ut :lol: Det er fordi du er mamma :P Helt umulig for meg å legge ungene her, men er lett for alle andre. Er jeg alene med dem er det hyling, krangling og klenging, mens med en gang det er noen andre her er de bare blide.

Det blir ikke mindre irriterende når mamma får tidenes selvtillitboost av det :P "M liker best henne" osv :lol:

Men veldig greit når jeg er på skolen og slipper å bekymre meg, men resten er litt urettferdig.. For det hadde jo vært koselig hvis jeg kunne dra på trilletur en gang jeg også..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

E tester meg mye mer enn alle andre. De tør visstnok å teste mer grenser hos personene de er tryggest på, har jeg hørt. Men det jeg har merket selv her, er at det aldri funker å få henne til å sove dersom hvis vi skal ligge i samme seng. Da må jeg legge henne først, og komme inn til henne igjen senere i så fall. Sier ikke at det er noe fasitsvar altså, men hun har alltid vært sånn. Har aldri funket å sitte ved sengen hennes å vente til hun sovner feks. Når mammaen hennes er i nærheten, så skal man bare kose, tulle og tøyse :wub:

Skrevet

@Krutsi

 

Kanskje fordi mora di bare gjør det, rett og slett. :sleep: 

 

:lol:

Kanskje :lol:

Men mamma er så ufattelig mer soft meg.. Det er virkelig ingen grenser der, og allikevel går alt knirkefritt :P

Lille shitunge altså :heart:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

:lol: @Krutsi Jeg er derimot litt misunnelig på det igjen, for lillemor er et mareritt med alle andre enn meg og pappan. :lol:

Edit: det var ikke helt rettferdig, hun er stort sett veldig enkel i barnehagen.

Skrevet

:lol: @Krutsi Jeg er derimot litt misunnelig på det igjen, for lillemor er et mareritt med alle andre enn meg og pappan. :lol:

 

Edit: det var ikke helt rettferdig, hun er stort sett veldig enkel i barnehagen. 

Joda, jeg skal være fornøyd med at det er sånn egentlig.. For det gjør hverdagen lettere når jeg er avhengig at andre passer henne..

Men det er jo fryktelig typisk :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...