Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Kjekken :wub: Grattis med 6mnddagen!

Lillemor var pusekatt aka mus i dag :lol: Vi hadde litt "Man tager hva man haver"kostyme. Hun har jo ikke så mye meninger om akkurat sånt enda. Så vi sendte henne avgårde som pusekatt, men i barnehagen hadde de kaldt henne mus.

Verdens søteste mus/pusekatt - hvertfall i min verden :wub:

10958327_10155262537175171_7806343290945

En liten musekatt, altså :wub::wub: Søteste :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Sitter med eksamensstoff i psykologi og tenkte at jeg for moro skyld skal poste det her så jeg kanskje husker det bedre og dere kan få glede av det eller panikk... :P Tar forbehold om feil (da det er fra en engelsk bok).

Hovedtrekkene i koplingsmønsteret mellom hjernens nerveceller blir fastlagt i løpet av barnets 2-3 første leveår, og i denne tiden er det svært viktig med variert sansepåvirkning og normal sosial kontakt. Mangelfull sansestimulering kan føre til varige begrenser i hjernens evne til å behandle sanseinntrykk og liten kontakt/isolasjon fra andre mennesker fører til at man som oftest utvikler seg sent mentalt og har en unormal sosial atferd.

Nyfødte har fra fødselen av det man kaller for speilnevroner. Det gjør barnet i stand til å speile ansiktsuttrykk, bevegelser og emosjoner. Speilnevronene kjenner igjen mønster hos personer og lager nervebaner som "hermer" etter disse. Derfor kan man se nyfødte herme grimaser og uttrykk fra foreldrene kort tid etter fødselen. Nyfødte er altså innstilt på å herme, og man kan ofte se at de som ikke har denne funksjonen vil avvike fra normalen når de er eldre (eksempelvis autister).

Når barnet er blitt 3-8 måneder knytter det seg til omsorgspersonene, frem til det er 3 måneder så spiller det faktisk ingen rolle hvem som gir dem mat og omsorg.

Det er i denne perioden barna begynner å vise det man kaller fremmedfrykt. Oftest er barna mer redd for menn enn kvinner, og det er et biologisk sjakktrekk i og med at det oftest er menn som er voldelige eller skadelige.

Når barnet er mellom 1- 2 år lærer de å krype og å gå. Da er fremmedfrykten på sitt sterkeste, så barnet blir klengete. Dette gir også mening biologisk: når de har muligheten til å stikke av, så blir de heller hos omsorgspersonene. Barn lar seg også bare trøste av omsorgspersonene og får seperasjonsangst.

Fra barnet er 15-18 måneder begynner de å forstå og føle at de er et eget menneske, ikke en del av omsorgsgiveren som de har trodd til nå. Barnet begynner å sammenlikne seg med andre og følelsene barnet har er et resultat av at vi speiler de reaksjonene vi får (sosial referering: bruker andres emosjonelle reaksjoner for å vite hvordan man skal reagere, dette er kjempeviktig hvis foreldrene faktisk reagerer adekvat med situasjonene. Når barnet kommer opp i en ny situasjon så ser de etter mor for å se hvilket uttrykk hun har.)

Når barnet har blitt ca. 2 år begynner barnet å få sin egen vilje eller i det minste forstå at de kan følge egne ønsker og vilje. Det er NÅ oppdragelsen starter. Da bør man være konsekvent, forsterke og ekstingvere atferd. Barn bør ikke straffes da det gir en følelse av skam (skam: følelse av at man ikke er verdt noe). Dette kalles trass og trassalder, og er en sunn fase.

2-3 år gamle løsner tilknytningen, og det er greit at mor/far ikke er til stede. Tilknytningene vi gjør som barn varer livet ut og de første tilknytningene vi har blir som en mal for tilknytning resten av livet. Barn får den grunnleggende tilliten til omgivelsene rundt seg hvis det blir plukket opp når det gråter og får trøst og omsorg.

Barn som har en trygg tilknytning søker trøst hos omsorgsgivere og bruker omsorgsgivere som en trygg base.

Ca. 3-4 år gamle utvikles Theory of Mind. Det er det aller første skrittet mot empati. Nå lærer barnet å ta andres perspektiv. Utvikles ikke dette så vil det få dramatiske konsekvenser. En annen avansert ferdighet man lærer er det å lyve hvite løgner.

Dette er stadiebasert, det vil si at omtrent alle barn utvikler ToM i denne alderen. Dette er en biologisk forberedelse og gjør at man kan forstå at andre tenker som deg. Frem til da tenker barnet at alle tenker som den, det vil si at det er nytteløst å diskutere med et barn som ikke har utviklet ToM. Autistiske barn utvikler ofte ikke dette eller felles oppmerksomhet.

Felles oppmerksomhet er forløperen til ToM. Når barnet ser på en hund, så vender barnet blikket mot mor for å se om hun ser det samme som den gjør, og vender på nytt blikket mot hunden. Omsorgspersonen gir ofte en reaksjon som "Ja, se der, det er hunden". Dette er altså felles oppmerksomhet. Barn som ikke utvikler felles oppmerksomhet får ofte problemer med språket.

Omtrent alle mennesker har en eller annen form for problem som følger av barndommen, da det er umulig å gjøre alt riktig til enhver tid. Det trenger ikke å ha så mye å si for enkeltpersonen sånn egentlig.

Spør hvis dere lurer på noe rundt det, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan om kunnskapen strekker til :P

Hvis det er interesse for det så kan jeg legge ut litt om ulike teorier rundt barnets utvikling og hva som skjer i de ulike fasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når barnet er blitt 3-8 måneder knytter det seg til omsorgspersonene, frem til det er 3 måneder så spiller det faktisk ingen rolle hvem som gir dem mat og omsorg.

Når barnet har blitt ca. 2 år begynner barnet å få sin egen vilje eller i det minste forstå at de kan følge egne ønsker og vilje. Det er NÅ oppdragelsen starter. Da bør man være konsekvent, forsterke og ekstingvere atferd. Barn bør ikke straffes da det gir en følelse av skam (skam: følelse av at man ikke er verdt noe). Dette kalles trass og trassalder, og er en sunn fase.

2-3 år gamle løsner tilknytningen, og det er greit at mor/far ikke er til stede. Tilknytningene vi gjør som barn varer livet ut og de første tilknytningene vi har blir som en mal for tilknytning resten av livet. Barn får den grunnleggende tilliten til omgivelsene rundt seg hvis det blir plukket opp når det gråter og får trøst og omsorg.

Barn som har en trygg tilknytning søker trøst hos omsorgsgivere og bruker omsorgsgivere som en trygg base.

Spør hvis dere lurer på noe rundt det, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan om kunnskapen strekker til :P

Hvis det er interesse for det så kan jeg legge ut litt om ulike teorier rundt barnets utvikling og hva som skjer i de ulike fasene?

Spennende! :)

I rekkefølge etter avsnittene;

Jeg vet at flere har opplevd at den nyfødte kun vil være hos mor? (Og det handler ikke om at man ikke prøver å ha babyen like mye hos far.) Så jo det spiller en stor rolle er min erfaring og har hørt det samme fra venner.

Hvordan er trassalderen sunn? (Tviler ikke på det altså, vil bare høre mer.) :)

Hvis tilknytningen ikke løsner før 2 - 3 år, hvordan er det da i forhold til barnehagestart for 1 åringer?

Vil gjerne høre om utviklingen i de forskjellige fasene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! :)

I rekkefølge etter avsnittene;

Jeg vet at flere har opplevd at den nyfødte kun vil være hos mor? (Og det handler ikke om at man ikke prøver å ha babyen like mye hos far.) Så jo det spiller en stor rolle er min erfaring og har hørt det samme fra venner.

Hvordan er trassalderen sunn? (Tviler ikke på det altså, vil bare høre mer.) :)

Hvis tilknytningen ikke løsner før 2 - 3 år, hvordan er det da i forhold til barnehagestart for 1 åringer?

Vil gjerne høre om utviklingen i de forskjellige fasene. :)

Følger samme rekkefølge!

Uten å ha funnet svar på dette, så vil jeg anta at det handler om at mor er den eneste som klarer å forstå hvilken omsorg barnet trenger i den situasjonen det gjelder. Dessuten har man ulike typer barn, noe jeg tror spiller en stor rolle på dette spørsmålet: det lette barnet som er regelmessige i alt (sover, spiser og bæsjer regelmessig og ofte til samme tid). De har det man kaller lav intensitet og en høy terskel før de blir frustrerte. Barn i denne kategorien er veldig sosiale, tåler endringer og trøstes lett. (ca. 10% av befolkningen).

Så har vi det vanskelige barnet som er heeeelt i den andre enden av skalaen og ender ofte opp med diagnose (ADHD, autisme osv.): terskelen for frustrasjon er veldig lav og de stresses lett. De er veldig uregelmessige og er vanskelige å tolke og trøste. Disse unngår gjerne sosial kontakt. Igjen gjelder dette ca. 10% av befolkningen. Studier viser faktisk at disse barna er mest utsatt for vold og mishandling. Jeg lurer på om det kan være snakk om barn som faller innenfor denne kategorien og derfor er svært vanskelige å passe av andre fordi man ikke klarer å lese behovene deres :)

Ellers har vi oppvarmingsbarnet som utgjør de resterende 75-80% av befolkningen. Dette er barn som stort sett er regelmessige, har normal terskel for frustrasjon, normalt kontaktsøkende og sosiale, med en gjennomsnittlig intensitet.

Trassalderen er sunn fordi det er utvikling av egen vilje og ønsker. Barnet er nå et eget individ som ikke lenger tenker på seg selv som en del av mor/far/omsorgsperson. Rett og slett sunt fordi det er en viktig del av utviklingen og barn som ikke trasser mest sannsynligvis ikke enda har utviklet egen vilje og ønsker.

Det er jeg ganske nysgjerrig på jeg også, og svaret jeg fikk av min foreleser er at etter mellom 8-15 måneder går det veldig greit å overlate omsorg til andre trygge omsorgspersoner i f.eks barnehage eller hos dagmamma. Absolutt ikke dumt å beholde barnet hjemme fram til det er ca. 2-3 år og tilknytningen løsner, men det er dessverre ikke så lett i praksis.

Det er også sånn at barn lærer raskere og tar til seg informasjon fra andre barn enn de gjør fra voksne, så barnehage er en viktig arena på mange måter dersom barnehagen fokuserer på lek og sosialt samspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie man kan se per-tilknytningsatferd hos barn ned noen ukers alder, men vil og tro det handler om omsorgsbehov som dekkes, den er ikke like spesifikk og gjennomtrengende.

Fin oppsummering @puddellover :) Har skrevet en avsluttende avhandling om tilknytning hos småbarn som jeg leverte inn før jul, har ikke fått den nok på avstand til å orke å gjengi enda (fikk B da, hurra!), men tilknytning er et uhyre spennende tema :) Interessant å lese Bowlby fortsatt, han er ikke utdatert selv om det var han som kom med begrepet den gangen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også spørsmål rundt dette med at barnet knytter seg til omsorgsperson ved 3 mnd alder :P

Sånn opplevde ikke vi det.

Til tross for at far hadde barnet "alene" de første 12 timene ble det veldig viktig å være hos meg når han først kom til meg.

Han kunne akseptere far i kortere perioder, men det var ingen tvil om hvem som var "tryggheten". Han var ikke en baby man kunne sende rundt på diverse fang for å si det sånn.

Det samme så jeg hos niesen min..

Det var mamma fra dag 1 og hun ammet ikke så der burde det ikke hatt så mye å si.

Jeg gikk ut i fra at det hadde noe med at de tross alt har vært i mors mage å gjøre, at det er litt mer kjent liksom.

Men jeg har litt vondt for å tro at det ikke spilte noen rolle for A hvem han var hos når han var yngre enn 3 måneder, for lydnivået sa noe helt annet :P

Jeg forstår liksom ikke den helt.

Resten er jeg helt med på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie man kan se per-tilknytningsatferd hos barn ned noen ukers alder, men vil og tro det handler om omsorgsbehov som dekkes, den er ikke like spesifikk og gjennomtrengende.

Fin oppsummering @puddellover :) Har skrevet en avsluttende avhandling om tilknytning hos småbarn som jeg leverte inn før jul, har ikke fått den nok på avstand til å orke å gjengi enda (fikk B da, hurra!), men tilknytning er et uhyre spennende tema :) Interessant å lese Bowlby fortsatt, han er ikke utdatert selv om det var han som kom med begrepet den gangen :)

Så det er DET du skrev om? Så spennende! Ligger den avhandlingen ute eller er det åpent for at du kan du sende den? Jeg vil veldig gjerne lese den :innocent:

Jeg har også spørsmål rundt dette med at barnet knytter seg til omsorgsperson ved 3 mnd alder :P

Sånn opplevde ikke vi det.

Til tross for at far hadde barnet "alene" de første 12 timene ble det veldig viktig å være hos meg når han først kom til meg.

Han kunne akseptere far i kortere perioder, men det var ingen tvil om hvem som var "tryggheten". Han var ikke en baby man kunne sende rundt på diverse fang for å si det sånn.

Det samme så jeg hos niesen min..

Det var mamma fra dag 1 og hun ammet ikke så der burde det ikke hatt så mye å si.

Jeg gikk ut i fra at det hadde noe med at de tross alt har vært i mors mage å gjøre, at det er litt mer kjent liksom.

Men jeg har litt vondt for å tro at det ikke spilte noen rolle for A hvem han var hos når han var yngre enn 3 måneder, for lydnivået sa noe helt annet :P

Jeg forstår liksom ikke den helt.

Resten er jeg helt med på.

Jeg vet ikke om @Aslan har et godt svar på dette, men jeg vil ut i fra egen tenking ut i fra det jeg har lest til nå tro at det handler om at man som mor instinktivt lærer å se barnets behov bedre enn andre, og at puppen ikke er det viktigste oppi dette. Forskning på tilknytning viser at omsorgen barnet får er viktigere enn pupp eller mme. (Harlow og ape-eksperimentet).

Endret av puddellover
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kjøper/kjøpte dere babyklær? Har ikke kjøpt noe særlig enda. Kommer vel til å arve noe osv. Og så aner jeg ikke hvilke størelser som er smart å ha på forhånd :P

Kjøpte litt på jobben selvfølgelig (Lindex) :lol: også kjøpte 1 sett med 2 bodyer og 1 sett med 2 bukser på hm til 99,- per sett. Og det er stort sett kun de vi bruker på henne til nå, så her dro samboer ut å kjøpte flere av disse når vi kom hjem. Vi hadde alt for lite i 50, men en del i 56. Men 56 er fortsatt alt for stort og posete på henne enda hun nå veier mer enn når hun ble født.

Hovedgrunnen til at det er hm sine sett vi bruker mest er at det vi har i str 50 fra andre butikker er en del større enn det fra hm. Også er det super kjekt ned omslagsbodyer! Mye lettere å få av og på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å se bilder av de fine sonisbarna :ahappy:

Hvor kjøper/kjøpte dere babyklær? Har ikke kjøpt noe særlig enda. Kommer vel til å arve noe osv. Og så aner jeg ikke hvilke størelser som er smart å ha på forhånd :P

Vi kjøpte knapt noe som helst, er vel bare det siste året at vi har handla noe særlig til H selv, hun fikk så utrolig mye. Men vi har holdt oss til de vanlige kjedene, Lindex, Kappahl, HM og Cubus. Fine og greie klær til en fornuftig pris, ikke alt har super kvalitet alltid men så brukes det jo i en veldig begrensa periode også. Jeg for min del har aldri helt skjønt greia med å legge masse masse penger i babyklærne. Et og annet ekstra fint plagg skjønner jeg er stas, men for vanlige hverdagsklær i bomull holder "billigkjedene" og vel så det, spør du meg :)

Ikke alle ungene bruker helt ned i 50. Vi hadde ingenting i 50, men mye av det hun hadde i 56 var stort i begynnelsen, men vi bretta bare opp ermer og bein. Så litt i 56 og 62 er greit å ha når de kommer, synes jeg. Vår familie er veldig opptatt av å gi fornuftige gaver, så alle vi fikk klær fra hadde kjøpt fra 62 og oppover, nettopp fordi man trenger relativt lite i de minste størrelsene.

Er sååå koselig å pjuske med å ordne klart klær til den lille mens man går og venter.. :wub:

H har fått nytt klesskap sånn at lillesøster kan arve kommoden, så nå skal jeg bare vaske ut av den og så kan jeg begynne å kikke litt i eskene med de minste klærne i. Gleder meg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine unger har akseptert far uten problem som nyfødte og spedbarnstiden. Det var like mye trøst med han som med meg, men jeg ammet ikke så vi matet vel ungene ca like mye blandt annet og fordelte dem mellom oss. Ingen av ungene mine har hatt noe ekstremt trygghetsbehov hos MEG, så jeg tror de fikk det dekket like mye hos far. De var liksom trygge i det fanget de var på her hjemme :P Når bestemoren kom på besøk når J var rundt 2 ukers alderen så vi han sov like godt i hennes fant og fant roen til å bli matet med flaske der også. Om hun tok han opp når han våknet var det heller ikke noe panikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hadde heller ikke noen problemer med å akseptere far, besteforeldre eller onkler som spedbarn. Da guttebarnet var nyfødt bodde vi hos mamma og pappa til han var 3 mnd gammel, så vi var 5 omsorgsmennesker i samme hus (meg og eksen, mine foreldre og min lillebror), og X-svigers og X-svogers bodde 300 meter nedi gata *peke* så de var her støtt og stadig de også (og ett sett oldeforeldrene bodde halvannen km herfra, så de var også stadig på besøk, et annet sett oldeforeldre bodde et kvarter unna, så de var jevnlig på besøk). Han var vant til å gå fra fang til fang fra han var helt fersk han.

Da datterbarnet ble født, flyttet vi hjem til mamma og pappa igjen og bodde i samme husholdning som dem til leiligheten vi bor i nå ble ferdig, lillebror bodde fortsatt hjemme, X-svigers og X-svogers bodde fortsatt 300 meter nedi gata, så hun ble også godt sosialisert :P Datterbarnet ble prinsessa til min lillebror, da han kom hjem fra jobb plukka han henne opp fra hvor hun enn måtte være, så la de seg på sofaen og sov en dupp. Jeg ammet begge mine, så det var stort sett jeg som sto for foringa :P

Jeg hadde nok litt større problemer med at de gikk fra fang til fang enn omvendt, jeg var (les: er) helt sikker på at ingen andre kunne ta så godt vare på de som jeg gjorde :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at han i flokken min som var lettest å håndtere for meg var han som siden fikk en autismediagnose. I forhold til de andre tre kålormene som skrek og forlangte og aldri var helt fornøyde, så var han en drømmebaby som bare sov og spiste. Men han taklet ikke så godt å bli med ut blant mange personer, han viste tydelig at selskap ikke var noe for ham. Og det er det for så vidt ikke enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satser på at noen kloke her inne vet what to do :)

Jeg går på nuvaring, og skulle etter planen sette inn ny på onsdag. Dette gjorde jeg, men idag oppdaget jeg at den var bortevekk (wuuhuu, liksom) :| Vi har kost oss én gang, men vet ikke om dette var før eller etter kosen våres. Så er trolig, meget sannsynlig ikke gravid (har PCOS, så tviler sterkt).

Skal jeg da sette inn ny ring nå og ta ut om 3 uker? Eller må jeg vente 3,5 uke til jeg skulle satt inn ny etter å ha tatt inn denne? Eller annen løsning? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt :no::no:

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille.. 

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt  :no:  :no:

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Oj, jeg fikk helt vondt inni meg jeg! Mammahjertet hadde ikke godt av å lese slikt :(

Jeg håper virkelig at det blir bedre og de får lengst mulig sammen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt :no::no:

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

For en vakker og trist blogg! Å jeg håper det går bra!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt :no::no:

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Her triller tårene :icon_cry: For en fin og trist blogg. Som Krutsi sa, mammahjertet hadde ikke godt av å lese denne.

Men samtidig så setter det perspektiv på ting. Våkenetter og annet blir jo ubetydelige bagateller :no:

Håper virkelig det går bra :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har så vondt inni meg, en jeg har kjent en god stund via orkestermiljøet var i høst gravid og jeg var glad på dems vegne, men så kom nå jul og jeg lurte på hvorfor det ble så stille..

Viser seg at Oda har en skjelden diagnose (4q) og de ga henne noen uker å leve, det har blitt nå til noen mnd. Men jeg er helt :no::no:

Hun startet en blogg og postet om det her idag http://mittannerledesland.blogspot.no/

Nå får man bare glede seg over den tiden de får og håpe på det beste, men det var jo ikke sånn det skulle gå.

Å den bloggen gav meg minner tilbake men det vi opplevde var bare en brøkdel av hva dem går igjennom.

https://bondekadetten.wordpress.com/Denne damen har litt humor i graviditeten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...