Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde også mange tidlig ul, hos offentlig gynokolog, betalte ikke for dem.

Men som sagt, forskjell på tidlig ul og innvilget planlagt keisersnitt, når man nesten blir avblåst som vanlig gravid om man tar det opp, da er det litt rart at de i helsevesenet får det lett som bare det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Finnes ikke private som tilbyr det her. Så da må vi reise langt.

Det kan tenkes at det er grunnen til at de gjør det hos dere da. Her hadde man ikke fått det på sykehuset uten grunn.

Efdit: her er det fler private som tilbyr det i tilegg til offentlige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på babysvømming for første gang i dag. Var usikker på hva hun ville synes om det, men det var moro. Hun taklet det kjempe fint. Å dusje før og etter var ikke moro. Men å bade med mamma og pappa var stas. Lo til og med litt av pappa :P

Dette blir moro.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det stor forskjell på om man har noen forhistorie/kroniske sykdommer etc med tanke på ul. Jeg kommer til å ha minst 10 ul dette svangerskapet, og betaler ikke en krone. Om en med et normalt svangerskap uten de vanlige risikoene skulle hatt ul utenom ordinær, måtte de ha betalt rundt 1000 kr per ul.

@Krilo, selvsagt er det forskjeller. Poenget mitt er at når man jobber på sykehus, har "riktige" kontakter som kanskje kjenner en fra tidligere og evt tidligere opplevelser, så kan det hende det lettere blir innvilget. Dersom man "bare" har fødselsangst så skal det ofte litt til å faktisk overbevise legen sin om det. Har jeg hørt... Uansett synes jeg at det er teit at helsepersonell med kompetanse innenfor svangerskap/fødsler/nyfødte ønsker KS uten grunn. Det er jo faktisk større risiko med det enn å føde vaginalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det stor forskjell på om man har noen forhistorie/kroniske sykdommer etc med tanke på ul. Jeg kommer til å ha minst 10 ul dette svangerskapet, og betaler ikke en krone. Om en med et normalt svangerskap uten de vanlige risikoene skulle hatt ul utenom ordinær, måtte de ha betalt rundt 1000 kr per ul.

@Krilo, selvsagt er det forskjeller. Poenget mitt er at når man jobber på sykehus, har "riktige" kontakter som kanskje kjenner en fra tidligere og evt tidligere opplevelser, så kan det hende det lettere blir innvilget. Dersom man "bare" har fødselsangst så skal det ofte litt til å faktisk overbevise legen sin om det. Har jeg hørt... Uansett synes jeg at det er teit at helsepersonell med kompetanse innenfor svangerskap/fødsler/nyfødte ønsker KS uten grunn. Det er jo faktisk større risiko med det enn å føde vaginalt.

Vi er enige :) måtte bare presisere at det er litt "drøyere" med ks enn ul om du skjønner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stolen er kjempefin! Men litt "større" i bøylen enn de som de bruker i barnehagen, så hun klarer å reise seg, men kommer ikke opp i stående på setet enda i det minste :lol: Får eventuelt fjerne fotbrettet så hun ikke får noe å reise seg opp på. Fikk med seler også, så får bruke det om alt annet slår feil.

Forresten, hvordan få lys våkent barn? Ta med halvsovende barn på badet og ta kveldsstellet. :aww: Nå leker hun med duplo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stolen er kjempefin! Men litt "større" i bøylen enn de som de bruker i barnehagen, så hun klarer å reise seg, men kommer ikke opp i stående på setet enda i det minste :lol: Får eventuelt fjerne fotbrettet så hun ikke får noe å reise seg opp på. Fikk med seler også, så får bruke det om alt annet slår feil.

Jeg husker mamma endte opp med å knyte fast søsteren min i tripp-trapp-stolen med et skjerf. :lol: Det var veldig bra, for en gang hang ungen opp-ned ut av stolen i skjerfet. Etter det kjøpte de sele. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du ikke ilegge folk holdninger (det er egentlig ganske ufint), at man stiller et spørsmål sier jo ikke noe om holdningen til vedkommende. Jeg kan garantere at holdningen til vedkommende er veldig lik min, at man ikke forstår hvorfor det er blitt så vanlig eller ønskelig med planlagt keisersnitt.

Jeg syns du reagerte ganske sterkt selv?

Jeg ble spurt av en venninne som er legestudent om jeg hadde tenkt å ta keisersnitt, jeg fikk rett og slett helt bakoversveis for i mitt hode er det virkelig ikke noe man planlegger (med mindre det er medisinske grunner for at det må gjøres). Tydeligvis er det dog slik blitt og var visst ikke vanskelig å få krevd keisersnitt om man ønsket det.

Veldig rart i mitt hode ihvertfall..

Jo, dersom det første innlegget er korrekt sitert, vil jeg påstå at det har med holdninger å gjøre hvis man stiller spørsmål om noen har tenkt å ta keisersnitt (under forutsening om tilstrekkelig kunnskap om temaet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner skal ha planlagt keisersnitt, hun mener at det er helt normalt om dagen og at det er få som fortsatt føder naturlig!? Jeg må ærlig innrømme at det er første gangen jeg hører om noen som skal ha planlagt keisersnitt, alle jeg kjenner har født naturlig eller måtte ha keisersnitt pga komplikasjoner. Trodde det måtte være ganske god grunn før man fikk planlagt keisersnitt jeg?

Det varierer vel på de som vurderer det også, og hvordan hun legger det frem. Jeg tviler veldig sterkt på at hun har fått innvilga planlagt keisersnitt "bare fordi".

Det er 18% av alle fødende kvinner som må ha keisersnitt, så det der er nok bare synsing. :)

Det er temmelig naivt av en del som tror det er lettere med keisersnitt. Det er en risiko, og man blir jo redusert i 6 uker etterpå. Skjønner ikke dem som vil altså, det må jo være veldig kjekt å være ferdig når man er ferdig liksom?

Nå skal ikke jeg starte noen ny runde med "skremselspropaganda", men fødselen merkes ei lita stund etter at ungen er ute altså :aww: Jeg var helt smertefri 2-3 uker etter fødselen. Ble klippet, så de stingene hadde nok litt å si da. Men! Det var langt fra så ille som jeg hadde frykta, og de som tar keisersnitt har normalt mye mer smerter i mye lengre tid. Jeg ville aldri ønska meg keisersnitt.

Lillemor her er på vippen på om hun trenger dupp i barnehagen eller ei. Rent praktisk løser vi det slik at hun får velge selv fra dag til dag om hun vil sove. Det funker greit, men de dagene hun ikke sover tar hun naturlig nok kveld litt tidligere. Idag ble det på sofaen, før barne-tv var ferdig. Jeg bar henne i seng og skifta på henne der uten at hun fortrakk ei mine, så hun var sliten, ei 12-timersnatt var helt på sin plass. Men det er jo så kjedelig for meg at hun legger seg så tidlig.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du reagerte ganske sterkt selv? Jo, dersom det første innlegget er korrekt sitert, vil jeg påstå at det har med holdninger å gjøre hvis man stiller spørsmål om noen har tenkt å ta keisersnitt (under forutsening om tilstrekkelig kunnskap om temaet).
Endret innlegg da jeg tror jeg misforsto deg. Jeg reagerte sterkt på hvor normalt det tydeligvis var, ikke på spørsmålet til min venninne. Mulig jeg skrev det litt klønete :) Men uansett syntes jeg du hoppe tlitt vel til konklusjon.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stolen er kjempefin! Men litt "større" i bøylen enn de som de bruker i barnehagen, så hun klarer å reise seg, men kommer ikke opp i stående på setet enda i det minste :lol: Får eventuelt fjerne fotbrettet så hun ikke får noe å reise seg opp på. Fikk med seler også, så får bruke det om alt annet slår feil.

 

 

Forresten, hvordan få lys våkent barn? Ta med halvsovende barn på badet og ta kveldsstellet. :aww: Nå leker hun med duplo.

Vi har sånn småbarnsbøyle med seterygg, og ei kråka som plutselig reiser seg.. Fotbrettet blir straks fjernet + vi skal kjøpe inn sele..

Ellers har vi det festlig ol kvelden.. Gubben og M sover til 9-10 om dagene, noe som betyr at hun ikke legger seg før 9-10 om kveldene.. Jeg er ødelagt fra klokka 8, for da har jo jeg vært våken i 14 timer.. Så nå står jeg på kjøkkenet og overlatt M til han som lar henne sove lenge..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sånn småbarnsbøyle med seterygg, og ei kråka som plutselig reiser seg.. Fotbrettet blir straks fjernet + vi skal kjøpe inn sele..

Ellers har vi det festlig ol kvelden.. Gubben og M sover til 9-10 om dagene, noe som betyr at hun ikke legger seg før 9-10 om kveldene.. Jeg er ødelagt fra klokka 8, for da har jo jeg vært våken i 14 timer.. Så nå står jeg på kjøkkenet og overlatt M til han som lar henne sove lenge..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er sånn vi og har fått ja. Kommer hun seg opp og stå på selve setet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble spurt av en venninne som er legestudent om jeg hadde tenkt å ta keisersnitt, jeg fikk rett og slett helt bakoversveis for i mitt hode er det virkelig ikke noe man planlegger (med mindre det er medisinske grunner for at det må gjøres). Tydeligvis er det dog slik blitt og var visst ikke vanskelig å få krevd keisersnitt om man ønsket det.

Veldig rart i mitt hode ihvertfall..

Syns det er fint jeg, at de få som virkelig ønsker får mulighet til det. De fleste mennesker som ønsker dette har en god grunn, og man må gjennom samtaler for å få det godkjent. Syns heller det er en skremmende holdning å se ned på dem som har tatt den avgjørelsen om sin egen kropp. Det er veldig mye vi mennesker gjør i dag som er unaturlig - inkludert fødsel på sykehuset med smertelindring.

Det sies at risikoen er større for mor og barn ved keisersnitt, men disse tallene tar jo utgangspunkt i alle keisersnitt - også hastesnittene og snittene som gjøres pga sykt barn eller andre spesielle forhold. Det er risikoer knyttet til både vaginal fødsel og keisersnitt, og jeg mener mor - sammen med fagpersonell - må finne ut hva som er best for henne og barnet, enten det er varginal fødsel eller planlagt keisersnitt.

The National Institute for Clinical Excellence has revised its judgement and now says that, overall, caesareans are no more risky than vaginal deliveries – though the risks are different. The risks of caesareans are related to having major surgery and there are longer recovery times and that can interfere with the initiation of breastfeeding. Women who have vaginal births have a slightly higher risk of internal injuries. There is no conclusive evidence on maternal and child death during the two forms of childbirth and what exists is conflicting. The risk however in both cases is very small. Children born by caesarean are nearly twice as likely to receive neonatal intensive care – but that is likely to relate to the reason they opted for a caesarean rather than the caesarean itself. There is a strong desire for better counselling about these risks to help women understand what they mean.

http://www.theguardian.com/politics/reality-check-with-polly-curtis/2011/nov/23/health#block-6

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er fint jeg, at de få som virkelig ønsker får mulighet til det. De fleste mennesker som ønsker dette har en god grunn, og man må gjennom samtaler for å få det godkjent. Syns heller det er en skremmende holdning å se ned på dem som har tatt den avgjørelsen om sin egen kropp. Det er veldig mye vi mennesker gjør i dag som er unaturlig - inkludert fødsel på sykehuset med smertelindring.

Det sies at risikoen er større for mor og barn ved keisersnitt, men disse tallene tar jo utgangspunkt i alle keisersnitt - også hastesnittene og snittene som gjøres pga sykt barn eller andre spesielle forhold. Det er risikoer knyttet til både vaginal fødsel og keisersnitt, og jeg mener mor - sammen med fagpersonell - må finne ut hva som er best for henne og barnet, enten det er varginal fødsel eller planlagt keisersnitt.

http://www.theguardian.com/politics/reality-check-with-polly-curtis/2011/nov/23/health#block-6

Det handler ikke om å se ned på folk som ønsker KS, men om hvor forskjellige legene er. Det er tydeligvis ikke alle steder man må gjennom samtaler for å få det innvilget. Og det er heller ikke alle leger som har spesielt god kompetanse når det gjelder svangerskap og forløsning.

Klart, mange av ks er jo hasteks fordi enten mor eller barn er i fare. Men det er en grunn til at også ekstremt premature blir forløst med KS så langt det lar seg gjøre. Kroppen til babyen blir "skvist", slik at fostervann blir presset ut av lungene og de fungerer bedre enda raskere enn ved ks. Etter KS ser vi på jobben flere babyer som er kvalme eller får infeksjoner (lungebetennelser feks) enn hos de som blir født vaginalt.

Dette er noe jeg har følelsen av at ikke blir informert om på konsultasjoner hos fastlegen feks.

Jeg er 95% sikker på at jeg hadde fått innvilget KS uten problemer pga det som skjedde sist. Likevel så har vi ikke snakket et ord om det på kontroller. Det er rett og slett ikke aktuelt, med mindre et av livene våre står i fare. Jeg var oppe og gikk etter noen få timer sist, og kom med raskt selv om det var ømt noen uker. Tenker at for meg så er det bedre at det er ømt en stund, i stedenfor at jeg må tenke på hvor tungt jeg løfter, og måtte tenke på operasjonssåret. Mange tror nok at KS er en enkel løsning, uten at de faktisk får vite hva konsekvensene av det er....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke om å se ned på folk som ønsker KS, men om hvor forskjellige legene er. Det er tydeligvis ikke alle steder man må gjennom samtaler for å få det innvilget. Og det er heller ikke alle leger som har spesielt god kompetanse når det gjelder svangerskap og forløsning.

Jeg er 95% sikker på at jeg hadde fått innvilget KS uten problemer pga det som skjedde sist. Likevel så har vi ikke snakket et ord om det på kontroller. Det er rett og slett ikke aktuelt, med mindre et av livene våre står i fare. Jeg var oppe og gikk etter noen få timer sist, og kom med raskt selv om det var ømt noen uker. Tenker at for meg så er det bedre at det er ømt en stund, i stedenfor at jeg må tenke på hvor tungt jeg løfter, og måtte tenke på operasjonssåret. Mange tror nok at KS er en enkel løsning, uten at de faktisk får vite hva konsekvensene av det er...

Det er veldig mange som ser ned på planlagt keisersnitt. Så det handler mye om det også.

Jeg tror mødre i Norge får god informasjon om hva konsekvensene er, og jeg er ganske sikker på at det er et fåtall av dem som ønsker planlagt keisersnitt som velger dette fordi de tror det er en enkel løsning (dette spinner tilbake på det med å se ned på planlagt keisersnitt). Risikovurderingen man blir presentert for på forhånd er også en samlet risiko for alle snitt, altså vil jeg da påstå at de meget godt vet hva konsekvensene kan være. I de fleste tilfeller er heldigvis både vaginal fødsel og planlagt keisersnitt forbundet med lav risiko, begge med sine fordeler og ulemper. :)

Hastesnitt er forøvrig forbundet med høyere risiko, så det er jo mange som også lurer på hvorfor det ofte ventes til det lengste (ref: med mindre det står om liv) med å utføre keisersnitt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på babysvømming for første gang i dag. Var usikker på hva hun ville synes om det, men det var moro. Hun taklet det kjempe fint. Å dusje før og etter var ikke moro. Men å bade med mamma og pappa var stas. Lo til og med litt av pappa :P

Dette blir moro.

Er du sikker på at dere må dusje babyen? Hos oss må man ikke dusje de aller minste, de er for det meste veldig rene uansett og det er som regel mange inntrykk ellers. Spør de om dere må dusje babyen :) Ellers er det supert å trene i dusjen hjemme. Både på lydene og å skru temperaturen litt ned om dere ikke allerede har gjort det (antar dere bader i 32-34 grader et sted) :)

Om to uker begynner babysvømmingen igjen her og jeg gleder meg. Spesielt til en helt ny gruppe med nyfødte babyer, det er så morsomt å få sånne foreldre på time. Spesielt pappaene. Sist var det en som utbrøt "Jeg tenkte dette ble stas, men ikke SÅ stas!", engasjerte pappaer er så koselig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke babysvømming på oss nå heller :( Vi prøver igjen til høsten.

Men, er vel ingenting i veien for å ta henne med i svømmehallen der de arrangerer babysvømming? Altså andre dager?

Kjør på :) Ta med dere leker, det er ikke sikkert de har noe særlig (om det er lov, pleier være det) :) Og vær obs på at hun kan bli fort sliten. De første gangene ungene er hos oss kan selv 1-2åringer være kjempeslitne etter 20 minutter (så det er ikke nødvendigvis at de ikke liker det ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjør på :) Ta med dere leker, det er ikke sikkert de har noe særlig (om det er lov, pleier være det) :) Og vær obs på at hun kan bli fort sliten. De første gangene ungene er hos oss kan selv 1-2åringer være kjempeslitne etter 20 minutter (så det er ikke nødvendigvis at de ikke liker det ;) ).

Hvilken vanntemp er kaldeste det er "greit" å ta med barn i? Må sjekke den lokale svømmehallen om den er brukanes, men mener de satte ned vanntempen der fordi enkelte klaget på at det var for varmt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange som ser ned på planlagt keisersnitt. Så det handler mye om det også.

Jeg tror mødre i Norge får god informasjon om hva konsekvensene er, og jeg er ganske sikker på at det er et fåtall av dem som ønsker planlagt keisersnitt som velger dette fordi de tror det er en enkel løsning (dette spinner tilbake på det med å se ned på planlagt keisersnitt). Risikovurderingen man blir presentert for på forhånd er også en samlet risiko for alle snitt, altså vil jeg da påstå at de meget godt vet hva konsekvensene kan være. I de fleste tilfeller er heldigvis både vaginal fødsel og planlagt keisersnitt forbundet med lav risiko, begge med sine fordeler og ulemper. :)

Hastesnitt er forøvrig forbundet med høyere risiko, så det er jo mange som også lurer på hvorfor det ofte ventes til det lengste (ref: med mindre det står om liv) med å utføre keisersnitt?

Jeg ser i hvert fall ikke ned på de som ønsker keisersnitt, selv om det ikke er aktuelt her med mindre det faktisk er nødvendig. Før forrige fødsel var det flere som spurte meg om jeg virkelig var sikker på at jeg ønsket å føde vaginalt, fordi de syntes det var så lettvint at ungen kom ut ved hjelp av keisersnitt. Så det er nok en del som mener at det er Quick fix, altså.

Det med å vente "for lenge" kan man jo spørre ekspertene om. De er ulike, og mange har helt ulike meninger. Da E ble født, var det mye som tydet på at de burde ha satt igang tiltak tidligere. Tang, vakuum eller keisersnitt. Når jeg ser på fødeavdelingen el liknende programmer, så ser jeg at de ofte er raske med å få ut babyen dersom den viser tegn til å ikke ha det bra. Under fødselen sist, så ble det gjort ekstremt mange tabber som kunne ha ført til at liv gikk tapt. Derfor er jeg usikker på hvor jeg vil føde denne gangen. Nå skal jeg, samboeren og gynekologen som fulgte meg sist også lage en plan for denne fødselen slik at det samme ikke skjer igjen. For meg er det viktig å unngå keisersnitt så langt det lar seg gjøre, noe en del utrolig nok har meninger om... Med den kompetansen jeg har fått av å jobbe på nyfødt intensiv så vet jeg en del om hvilke risikoer vaginal fødsel og keisersnitt har, og unngår det hvis jeg kan :)

Skriver ikke dette for å skremme noen. Engasjerer meg bare veldig, og etter vår opplevelse så tenker jeg ofte det verste. Det går helt fint i de aller aller fleste tilfellene, både med mor og barn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken vanntemp er kaldeste det er "greit" å ta med barn i? Må sjekke den lokale svømmehallen om den er brukanes, men mener de satte ned vanntempen der fordi enkelte klaget på at det var for varmt.

Du må nesten bare se an hvordan hun reagerer. Prøv hjemme først og se hva hun godtar. Evt reis i bassenget og prøv. Men er det et barnebasseng så er det jo ikke iskaldt. Husk å holde så mye som mulig av kroppen under vann, det er kaldt å bli holdt over vannet. Og hold henne i bevegelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det KAN godt hende at hormonene dine ødelegger litt for deg, men de jeg kjenner som begynner å jobbe igjen kort tid etter fødselen sier det går greit når de først kommer i gang.

Er det viktig for karrieren din hadde jeg ikke grublet på det overhodet. Som sagt : det eneste som sannsynligvis kan kludde det til er hormonene

Selvfølgelig kan du begynne å jobbe igjen og selvfølgelig er det greit at du er borte noen døgn. Spesielt hvis far og barn har mulighet til å komme innom.

I Norge er vi bortskjemt med lang permisjon, i mange andre land er ungene i babycare før de er 4 mnd og det blir ofte folk av de også. Ditt barn har pappaen sin der. Den andre med hovedomsorg. .

Han er helt sikkert kapabel til å gi barnet alt det trenger av trygghet og omsorg, de fleste menn er det når de får muligheten. Bare sørg for å ikke gjøre han passifisert ved å overvåke og rette på alt han gjør slik jeg ser sånn ca 90% av mødre holder på i månedene før.

Det er ingen som stusser et sekund på fedre som reiser i ukesvis i jobbsammenheng når ungen er så liten...

Dere gjør selvfølgelig det som passer dere, uavhengig av hva vi synes. Men jeg gikk på en "smell" av ting jeg ikke hadde sett for meg.. Feks den store trangen til nærhet hele tiden av babyen. Hun var 3 Mnd før hun sov i en vogn.. Eller hvor mye melk jeg hadde - hele tiden! Nå er hun straks 1 år, og når jeg kommer hjem etter full dag, har jeg slik melkespreng at det spruter til alle kanter hvis man løsner på bh'n.. Og da har det blitt bedre, i starten hadde jeg melkespreng hele tiden :P eller at hun skulle bli så avhengig av meg. Det var en periode jeg knapt kunne gå ut og lufte hundene uten henne, uten skriking hele tiden.. Jeg trodde også at jeg skulle kjede meg, men i starten så gikk det greit ved at jeg strikket litt, trente hund og slappet av. Siste halvdel hadde jeg ikke tid til å kjede meg, for da var hun allerede begynt p være overalt.. I dag er vi glad hvis vi kan si vi har hatt en kjedelig dag :lol:

Men det også sies at M har nok vært noget krevende og aktiv i forhold til mange andre barn, ser jeg. Spesielt til å egentlig ikke ha noen "problemer" som feks kolikk.. Hadde hun vært en baby som kunne sove i vogn eller lignende, så kan det godt hende at jeg hadde hatt et annet syn på ting. Man blir jo litt farget av situasjonen man selv er i. Men jeg kjenner at 1 års fri var riktig for oss :)

Jeg tror forskning sier at de ser ingen forskjeller når foreldrene begynner i jobb igjen etter 8 Mnd. Men før 8 Mnd ser de forskjeller..

Og for vår del var det mange som stusset på at far i huset var så mye borte som han var. Åssen det gikk når han kom hjem og var en "fremmed" for henne osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Arielle.(får ikke til å quote på telef.) Siden du er plaget med bekkensmerter så er det også kanskje en faktor du bør ta med i permisjonsregnskapet. Er kroppen din resturiert nok så tidlig. Det kan jo ingen vite. Men har du en jobb med tunge løft, mye bevegelse, ubehagelige stillinger osv. så ta høyde for det. For min del kunne jeg aldri ha begynt i jobb så tidlig, minimalt med søvn, kropp som ikke fungerte skikkelig, barseldepresjon, samt at hele meg skrek etter babyen hvis han var borte fra meg noen timer. Men andre greier det jo, så det jan selvfølgelig gå fint for deg også.

@Krutsi, i @Arielle sitt tilfelle så skal jo pappaen være hjemme med barnet når hun jobber. Sånn mtp nærkontakten og det du nevnte.. Her har jo babyen sjansen til å bli minst like knyttet til pappaen sin som til mammaen og da blir det litt annerledes. E nektet flaske før hun var 6-7 mnd, og det gjorde selvsagt at jeg måtte være med henne hele tiden. Elsket det, men det at hun var så avhengig av puppene mine gjorde jo at hun og pappaen kanskje ikke fikk samme tilknytning som om hun hadde tatt flaske og de kunne ha vært mer alene sammen. Var bare jeg som gjaldt så lenge hun så meg.

Arielle, jeg tror det kommer til å gå fint så lenge det går som "planlagt", selv om det kan bli litt hardt for deg. Med besøk på jobben etc blir det nok bra :)

E spiste plastelina i bhg på tirsdag, og natt til onsdag kastet hun opp en gang. Jeg skylder på plastelinaen, for hun har ikke kastet opp noe mer etter det i det hele tatt. Men fordi jeg vet at omgangssyken går der nå holdt jeg henne hjemme på onsdag og i går. Planen var bhg i dag. Helt til hun fikk vannkopper i går kveld... I tillegg er Santo stresset (løpetid på Stella), piper og sutrer så mye at det er vanskelig å skulle på når det kun er masing og når han faktisk må ut. Og jeg kaster opp (garantert pga svangerskapet). Hadde vært litt lettere om jeg kunne sendt ungen i bhg, for hun er jo i helt fin form :P *sliten*

Jeg gikk på samme "smellen" som @Krutsi Jeg anser meg ikke som av den spesielt moderlige typen, og jeg er en rimelig avslappa person sånn ellers, men det behovet jeg hadde for å ha babyen i nærheten, og den følelsen av at ingen andre var like god til å ta vare på de som jeg var, det overraska meg. Så selv om jeg intellektuelt visste at jeg var en anelse irrasjonell, så var det en liten konflikt for meg allikevel. Det er noe man bør ta med i betraktningen når man planlegger hvordan man skal fordele permisjonen. En ting er hva man veit, det er ikke nødvendigvis det samme som hva man føler. Hormoner kan være ganske artig sånn.

Jeg gikk også på en hormonsmell. Det tror jeg alle gjør. Jeg lallet i babyverden i ett år.

Flere av de i barselgruppa begynte å jobbe igjen etter 4 mnd og de fortalte at de gruet seg så mye at de gråt. Men når de først begynte å jobbe og vennet seg litt til det angret de ikke.

En kollega jobbet fullt i 2 mnd 3 mnd etter at babyen var satt til verden før hun gikk ut i permisjon igjen.

Tøft med en gang, så gikk det seg fort til.

Ja, man får disse hormonene, men man behøver ikke føye seg etter de.

Jeg takker dere alle for svar og synes svar av alle varianter er bra! Det er det jeg trenger for å bestemme meg. Nå har jeg gjort det sånn at jeg er hjemme til 1. juli så tar mannen over 100% ut oktober og deretter 3 dager jobb og 2 dager hjemme til permisjonen er oppbrukt.

Hadde jeg hatt en 7-3 jobb hadde dette aldri vært aktuelt kjenner jeg men jeg har en døgnjobb og er borte 2 døgn i uken. Jeg får stort sett sove hele nettene på jobb uavbrutt også. Det vil si vi har i snitt 1bil ute på 1 oppdrag hver natt gjennom året. Vi er 2 biler og det er sjeldent jeg har opplevd å være ute på natten. Jeg har mulighet til å sove på jobb på dagen som vi alle gjør et par timer somregel. Jobben min kan være ufattelig krevende og beinhard til tider men stort sett er det ganske rolig og ikke særlig fysisk eller psykisk utmattende utenom når det først er virkelig ille og da er det somregel det også. Mannen er innstilt på at dagen og natten før jeg skal på jobb står mye på han og spesielt natten er hans ansvar og jeg kan legge meg en annen plass i huset hvis jeg må og det er ingen problem med 4 soverom. Morgenen etter jeg er ferdig på jobb kan jeg sove ut en del timer på jobb hvis natten har vært hektisk eller jeg føler for det, ellers er det hjem og hvile hvis jeg trenger det. Så er jeg hjemme 5døgn i uken og kan ta meg av prinsen så mye jeg vil. Pappaen kan komme på besøk med han også så lenge vi er på stasjonen og ikke ute på oppdrag hvis det blir hardt for meg i starten.

Pappaen er involvert fra starten av og jeg er veldig sikker på at han kommer til å bruke masse tid på sønnen sin. Jeg må huske på å la han få lov og vi begge må være påpasselige med at pappaen også gjør gir mat, steller, legger osv osv. Tror ikke det er noe problem at vi begge gjør ting men tror heller vi må passe mer på at det ikke er en ting som blir "min" greie og noe annet som blir "hans" for da kan det plutselig bli litt vanskelig når jeg ikke er her og han skal legges feks. hvis det er det jeg har pleid å gjort. Pappaen går jo gi han mat fra starten av siden jeg virkelig håper jeg får til både og amme og gi flaske. Jeg har visst melk allerede så kanskje det lover godt? :| Vil at han skal få morsmelk som er det best så satser på å amme, pumpe og gi flaske med morsmelk gjevnlig sånn at han er vandt med flasken til jeg skal jobbe. Pumping på jobb burde ikke bli noen problem. Må passe på å "kle" ekstra godt på de i tilefelle det skal lekke noe når jeg er på oppdrag så jeg slipper t-skjorte søkkbløt av melk. Det går omregel max 2timer før jeg får pumpet igjen. Somregel bare 1time så tror kanskje det burde gå eller?

Utenom det så er jeg klar over at mye uforutsett kan skje og det er derfor jeg har vært så usikker over en lang periode nå. I starten trodde jeg dette skulle gå så bra men så gikk realitet litt opp for meg og jeg har vært så usikker på om jeg får det til men nå prøver vi. Skal det blir veldig hardt for meg følelsesmessig så har jeg mulighet til å prøve meg på jobb 8-3 feks. noen dager og se hva jeg føler. Skal bekkenet krangle etter fødselen så må jeg se det an, han kan få kolikk, han kan være syk for alt vi vet osv. osv. Men jeg tror jeg må basere meg på et sundt, friskt barn og følge planen med at vi begge fordeler ting med den lille noen lunde likt sånn at han blir like glad i pappaen og det ville jeg prøvt på uansett. Flaske ville jeg også vendt han til uansett og så tar vi det der i fra men jeg er også forberedt på at ting kan skje og ting kan dukke opp og da er det bare sånn og vi får endre permisjonen tenker jeg :)

Ei jeg kjenner skal ha planlagt keisersnitt, hun mener at det er helt normalt om dagen og at det er få som fortsatt føder naturlig!? Jeg må ærlig innrømme at det er første gangen jeg hører om noen som skal ha planlagt keisersnitt, alle jeg kjenner har født naturlig eller måtte ha keisersnitt pga komplikasjoner. Trodde det måtte være ganske god grunn før man fikk planlagt keisersnitt jeg?

Normalt er det ikke med mindre det foreligger grunner for det.

Synes det er innmari rart at så mange innen helsevesen får keisersnitt (høres i hvertfall sånn ut flere steder) i mens andre ikke får ta det opp en gang nesten...

Skremmende at det er oppfattningen til folk synes jeg :blink: Jeg er selv i helsevesenet men kanskje vi som er i den prehospitale tjenesten ikke gjelder men har aldri opplevd at keisersnitt blir sett på som en lett utvei i hvert fall. At de som arbeider i helsevesenet har fordeler på enkelte vis er en selvfølge mener jeg. Det er akkurat som om elektrikeren har fordeler med sin jobb og det samme har snekkeren ++++. De får billiger materiale, bedre priser osv. De får tilgang på det de trenger gjennom jobben de også. At de som arbeider i helsevesenet får fortere operasjoner, gjennomført operasjoner som andre ikke får osv. DET er i hvert fall ikke en ting som er standeren overhode. Et sykehuse er enormt stort og de som jobber i ene enden kjenner gjerne ikke en sjel som jobber i andre enden. Jeg og flere med meg opplever ofte og bli hørt på og tatt mer alvorlig når det først er noe men det er kanskje fordi vi snakker samme "språket" og vet litt hva vi snakker om og det er lettere formidle ting begge veien når vi har utdanning i samme retning. Det er mye lettere for meg å få ting som jeg vil enn det er for elektrikermannen å få ting som han vil når vi går til legen og det er kanskje fordi at jeg vet litt mer hva jeg snakker om enn mannen? Jeg skulle lett fått grått meg til et keisersnitt hvis jeg ville og kanskje klarer vi å gråte oss til det lettere også siden legene tror vi burde vite såpass om risiko og tiden etterpå at vi aldri hadde grått oss til det hvis det ikke virkelig "trengtes"?

Ikke vet jeg men ja det finnes fordeler på små plan som at vi blir hørt mer på, trodd mer på og kanskje tatt mer med på besluttninger så lenge vi har kompetanse til det selv. Det er lettere for noen i helsevesenet enn andre men på veldig få og simple ting vil jeg si. Du for nok aldri innvilget en operasjon av et kne som du ikke har behov for. Ei heller snike i køen. Min mor fikk feks. ikke operasjon av ryggen etter prolaps selv om hun tydelig skulle hatt det og endte opp med operasjon privat og 200.000kr fattigere men i hvert fall arbeidsfør igjen og hun er i helsevesenet og som en av sjefene. Så nei det er ikke normalen at folk i helsevesenet får ting andre ikke får, i hvert fall ikke så "store og betydelige" ting. En ultralyd fra eller til hva har det og si? En sjekk av et eller annet, eller et røntgen på kort varsel og så? Det er fordeler og goder men jeg tror aldri jeg kunne gått bort på røntgen og forlangt et røngtenbilde uten videre altså. Det er nok mer de som jobber på avdeling som får små goder av det og jeg for min del synes det faktisk er respektløst og frekt å gå inn på en avdeling og spør om å få noe og bruke som argumet at jeg jobber på sykehuset. Ja det gjør jeg på min avdeling, med de jeg jobber med men ikke på andres. Jeg fikk feks. intrevenøs væske hjemme daglig og hentet nåler og alt jeg trengte på jobb og fikk mamma til å sette nålene og hang opp dryppet selv. Fordeler jeg ikke ser et problem med så får heller de som må på sykehuset eller ha hjemmehjelp gråte litt fordi det er utrettferdig..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...