Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Jeg følger bare LifeSum sin anbefaling.. Tror grensen ligger på 1800ognoe :)

Basert på vekt og høyde..og tidligere inntak.

Men merker jo at inntaket er redusert betraktelig..tipper jeg fikk i meg GODT og vel 3-4000 kalorier daglig, tidligere.. :)

Dagens "trening" ble halvannen time med snømåking.. fytte rakkern så tungt.. :P

Også ut en tur med dyra om ikke så lenge..så de kan få utløpe for litt energi,før "Nina" beveger seg nedover i dalen,her.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du anbefalt ligge på i kcal inntak pr dag?

Jeg regnet ut med lifesum - og jeg skal ha 1300 kcal pr dag... Så hadde jeg spist din middag - så hadde jeg ikke hatt så mye til overs til resten av dagen :P

Det er ikke annbefalt å ligge så lavt over lengre tid, det kan resulterer i at kroppen går i sparebluss og niholder på det den kan, og når man begynner å spise normalt igjen så går man opp fordi man har skrudd ned forbrenningen. Men er det sånn at det kun er ett par kg som skal av over en kortere periode går det bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke annbefalt å ligge så lavt over lengre tid, det kan resulterer i at kroppen går i sparebluss og niholder på det den kan, og når man begynner å spise normalt igjen så går man opp fordi man har skrudd ned forbrenningen. Men er det sånn at det kun er ett par kg som skal av over en kortere periode går det bra :)

Enig! Om man ligger så lavt så må man ha en spisedag eller kanskje to i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusset litt på at det var så lavt. Oppdaget faktisk nettopp at lifesum plutselig har endret mitt kalori-inntak - fordi jeg låg på anbefalt 1450 kcal tidligere (altså for 1-2uker siden)... oppdaget nå ista når jeg skrev forrige innlegg at det var gått ned til 1300kcal..

Jeg har endel som skal av, har allerede gått ned 10kg siden november, og har nok godt av å kvitte meg med 10-20 til.

Men hvordan endrer jeg lifesum sin beregning? :P kanskje 1500 kcal om dagen vil være bedre? Frem til nå har jeg ikke gått mye sulten, har spist normalt egentlig. Har byttet ut brødskiver med knekkebrød, og spiser mindre porsjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville holdt med på 1500 kalorier ja :) Kroppen kan venne seg til lavt kaloriinntak, og man kan gå lenge på så høyt underskudd uten å merke noe til det, helt til man går på en real smell. Jeg lå lenge på rundt 1200-1300 og syntes livet var tipp topp, men så plutselig så fikk jeg skikkelig ulvehunger og molspiste godis både Fredag,Lørdag og Søndag (kroppen går jo i sparebluss og vil prøve alt den kan for å gå opp igjen, så da får man crawings på energitette ting) så da gikk jo vinninga opp i spinninga...

Man må skynde seg langsomt for en varig vektnedgang og finne en livsstil man kan leve med resten av livet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusset litt på at det var så lavt. Oppdaget faktisk nettopp at lifesum plutselig har endret mitt kalori-inntak - fordi jeg låg på anbefalt 1450 kcal tidligere (altså for 1-2uker siden)... oppdaget nå ista når jeg skrev forrige innlegg at det var gått ned til 1300kcal..

Jeg har endel som skal av, har allerede gått ned 10kg siden november, og har nok godt av å kvitte meg med 10-20 til.

Men hvordan endrer jeg lifesum sin beregning? :P kanskje 1500 kcal om dagen vil være bedre? Frem til nå har jeg ikke gått mye sulten, har spist normalt egentlig. Har byttet ut brødskiver med knekkebrød, og spiser mindre porsjoner :)

Det er sikkert fordi du har gått ned endel, og om du fortsatt skal gå ned i samme tempo så mener den du må holde deg på 1300 kalorier. Sjekk hvilke innstillinger du har, og hvor mye du har satt som mål å gå ned pr uke/hvor mange uker du skal bruke på å ned i vekt og juster ned antall uker du vil bruke/antall gram/kilo du vil ned i uka og se hva som kommer opp da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke annbefalt å ligge så lavt over lengre tid, det kan resulterer i at kroppen går i sparebluss og niholder på det den kan, og når man begynner å spise normalt igjen så går man opp fordi man har skrudd ned forbrenningen. Men er det sånn at det kun er ett par kg som skal av over en kortere periode går det bra :)

Forbrenningen vil reduseres noe, men det er snakk om minimale forskjeller. Det er sterkt overdrevet dette med at kroppen går i sparebluss og at man vil fyke opp igjen i vekt når man spiser normalt igjen. Man vil ikke fyke opp igjen i vekt med mindre man også spiser alt for mye etter endt diett. Det har som oftest mer å si at dietten i utgangspunktet er for streng, slik at man faktisk ikke klarer å holde seg til den.

Men ellers er jeg helt enig i at det er sunnere å gå ned sakte, fremfor å sulte seg. 1300 er lavt for en som er normalt aktiv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbrenningen går nok ned under slanking. Siste fra forskningsfronten.

Selvsagt, det er også en konsekvens av å miste vekt i utgangspunktet. Overvektige mennesker har høyere hvileforbrenning, rett og slett fordi det er større jobb for kroppen å holde maskineriet i gang. Dette er også en av grunnene til at det ofte er lettest å gå ned i starten av slankeperioden.

Jeg avfeier selvsagt heller ikke kroppens "sparebluss", kun hvor mye effekt det i realiteten har. Det er en klassiker at folk hevder at det er umulig å miste vekt når kroppen går i sparebluss, men slik er det faktisk ikke.

http://fitnessbloggen.no/ekspert-hevder-sparebluss-ikke-eksisterer/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke oppløftende forskning @ :P Men har personer som kun har vært overvektig en liten del av livet sitt lettere for å holde vekten etter slanking enn personer som har vært overvektige store deler av livet?

Jeg har jo vært overvektig kun i 3-4 år (etter røykeslutt, men hadde litt "trivselsvekt" ca 1 år før røykeslutt) så jeg har jo vært normalvektig i over 20 år av livet mitt, har jeg gode odds for å holde normalvekta mi nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke oppløftende forskning @ :P Men har personer som kun har vært overvektig en liten del av livet sitt lettere for å holde vekten etter slanking enn personer som har vært overvektige store deler av livet?

Jeg har jo vært overvektig kun i 3-4 år (etter røykeslutt, men hadde litt "trivselsvekt" ca 1 år før røykeslutt) så jeg har jo vært normalvektig i over 20 år av livet mitt, har jeg gode odds for å holde normalvekta mi nå?

Til syvende og sist tror jeg, at når man har gått ned i vekt, så handler det deretter om nok aktivitet. Og HVA man spiser. Og selvfølgelig mengden av den. men jeg tror det er mulig å være mett og holde seg slank om man er veldig bevisst på hvordan man blir mett. Fysisk aktivitet øker basalmetabolismen/forbrenningen, og det stabiliserer blodsukkeret -hvilket igjen holder sultfølelsen nede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til syvende og sist tror jeg, at når man har gått ned i vekt, så handler det deretter om nok aktivitet. Og HVA man spiser. Og selvfølgelig mengden av den. men jeg tror det er mulig å være mett og holde seg slank om man er veldig bevisst på hvordan man blir mett. Fysisk aktivitet øker basalmetabolismen/forbrenningen, og det stabiliserer blodsukkeret -hvilket igjen holder sultfølelsen nede.

Og det med sultfølelse handler mye om vane. Hva kroppen er vant til å få. Og dette vil endre seg med vanene naturligvis. Sultfølelsen henger ikke nødvendigvis sammen med behovet for næringsmidler :/ Men,om man er ærlig med seg selv ( "denne teller ikke for ingen ser den" :) ) Og holder seg til rene naturlige råvarer så er man kommet en lang bit altså.

Du skal ganske langt ned i vekt før det er snakk om spare bluss sånn btw...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det med sultfølelse handler mye om vane. Hva kroppen er vant til å få. Og dette vil endre seg med vanene naturligvis. Sultfølelsen henger ikke nødvendigvis sammen med behovet for næringsmidler :/ Men,om man er ærlig med seg selv ( "denne teller ikke for ingen ser den" :) ) Og holder seg til rene naturlige råvarer så er man kommet en lang bit altså.

Du skal ganske langt ned i vekt før det er snakk om spare bluss sånn btw...

Sultfølelse handler ikke bare om vane. Det vet man en del om fra forskning. Det handler litt om gener, litt om forhold /biokjemiske, hormonelle pluss noe mer) i tarmen, og kjemi i hjerna. Og sannsynligvis en del andre forhold. Så nei - det er ikke så enkelt som å si at dette dreier seg kun om vaner.

Om spareblusset settes inn idet vekten begynner å gå nedover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sultfølelse handler ikke bare om vane. Det vet man en del om fra forskning. Det handler litt om gener, litt om forhold /biokjemiske, hormonelle pluss noe mer) i tarmen, og kjemi i hjerna. Og sannsynligvis en del andre forhold. Så nei - det er ikke så enkelt som å si at dette dreier seg kun om vaner.

Om spareblusset settes inn idet vekten begynner å gå nedover.

Men om vi snakker generelt/praksis som i gjennomsnittlig så er mye vane.(mye av det du nevner kan vel også endre seg med vaner men det skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere her) Er du vant til å spise mye /ofte (de fleste av oss spiser mye mere enn vi trenger) vil du selvsagt føle sult når du kutter/endrer men det endrer seg. Og ang spareblusset så vil du ikke merke dette i noe særlig grad før du har gått ned veldig mye. Det med sparebluss har blitt en unskyldning for ikke å prøve...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om vi snakker generelt/praksis som i gjennomsnittlig så er mye vane.(mye av det du nevner kan vel også endre seg med vaner men det skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere her) Er du vant til å spise mye /ofte (de fleste av oss spiser mye mere enn vi trenger) vil du selvsagt føle sult når du kutter/endrer men det endrer seg. Og ang spareblusset så vil du ikke merke dette i noe særlig grad før du har gått ned veldig mye. Det med sparebluss har blitt en unskyldning for ikke å prøve...

Den unnskyldningen har ikke jeg hørt fra noen. Hverken fra pasienter eller fra alle de overvektige vi forsker/har forsket på.

Som jeg linket til over, så vet vi per i dag at selv etter et betydelig vekttap over tid, så har man like intens sultfølelse som om man hadde kontinuert den kroppsvekten man hadde for ett eller tre år tilbake. Med mindre man fjerner eller snører inn deler av tarmen eller lager såkallte bypass. Det sier noe om at der er forhold i tarmen som ikke endres med lavere matinntak over tid, og som er med på å styre sultfølelse. I tillegg vet vi at der er sentre i hjernen som styrer metthet og sult (ulike sentre for sulthetsfølelse vers metthetsfølelse), og at disse heller ikke endres ved endrede vaner, mtp mengde mat inntatt.

Og rent biologisk er dette logisk: den som spiser og beholder vekten - ev den som ikke lett taper vekt i "trange tider" -er den som overlever og som kan reprodusere seg. Problemet i dag er den enkle tilgangen på mengder raffinert mat (som nok ikke stimulerer metthestfølslen heller i samme grad som uraffinert mat), kombinert med liten grad av aktivitet. Noe genene våre ikke er skapt til å takle. De takler bedre marginal tilgang på mat.

Det mange som ikke har vært svært overvektige ikke tenker over, er at ingen kan greie å gå rundt og være konstant veldig sulten over måneder og år. Det går rett og slett ikke. Med mindre man har en spiseforstyrrelse og da er vi inne på psykiatri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd? Om du er vant til å spise to eller tre ganger om dagen,vil ikke da magen klare seg til den nærmer seg foring? Og ang begrepet veldig sulten - som du skriver er genene våre er rustet til å takle liten tilgang på mat så det som holder deg fra "veldig sulten" behøver ikke være bøtter og lass..( Rene naturlige produkter kommer du lagt med uten å telle kalorier . ) Har du aldri hørt unskyldningen om å ikke spise mindre fordi man da senker forbrenningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den unnskyldningen har ikke jeg hørt fra noen. Hverken fra pasienter eller fra alle de overvektige vi forsker/har forsket på.

Som jeg linket til over, så vet vi per i dag at selv etter et betydelig vekttap over tid, så har man like intens sultfølelse som om man hadde kontinuert den kroppsvekten man hadde for ett eller tre år tilbake. Med mindre man fjerner eller snører inn deler av tarmen eller lager såkallte bypass. Det sier noe om at der er forhold i tarmen som ikke endres med lavere matinntak over tid, og som er med på å styre sultfølelse. I tillegg vet vi at der er sentre i hjernen som styrer metthet og sult (ulike sentre for sulthetsfølelse vers metthetsfølelse), og at disse heller ikke endres ved endrede vaner, mtp mengde mat inntatt.

Og rent biologisk er dette logisk: den som spiser og beholder vekten - ev den som ikke lett taper vekt i "trange tider" -er den som overlever og som kan reprodusere seg. Problemet i dag er den enkle tilgangen på mengder raffinert mat (som nok ikke stimulerer metthestfølslen heller i samme grad som uraffinert mat), kombinert med liten grad av aktivitet. Noe genene våre ikke er skapt til å takle. De takler bedre marginal tilgang på mat.

Det mange som ikke har vært svært overvektige ikke tenker over, er at ingen kan greie å gå rundt og være konstant veldig sulten over måneder og år. Det går rett og slett ikke. Med mindre man har en spiseforstyrrelse og da er vi inne på psykiatri.

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Det har jeg også erfart. Spiser man mye over tid blir man mer sulten, og lager man seg for eksempel en regel om at man aldri skal spise mer enn to brødskiver så føles det nok etter en tid. Magen utvider seg av at vi spiser for mye, sier vi. Jeg vet ikke om det er akkurat det som faktisk skjer, men det føles sånn. Og at sukkerbehovet minsker når man spiser mindre sukker har vel de fleste lagt merke til. En uke uten sjokolade etc og søtsuget er nesten borte.

Man kan jo bli litt demotivert av å tenke på at det er så mye som jobber mot oss når vi prøver å holde vekta nede etter slanking, men jeg trøster meg med at jeg går veldig langsomt opp i vekt igjen etter å ha gått ned. De kiloene jeg klarer å kvitte meg med på ett år bruker jeg mange år på å gå opp igjen, altså er jeg rimelig slank det meste av tiden! :P

Og denne gangen skal jeg selvsagt bli så flink til å spise sunt og trene at jeg ikke går opp igjen i det hele tatt! :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Magen er mer enn "Bare volum" selv om individer nok kan være ulike i hvor mye endring som tåles før man sitter igjen med konstant følelse av å være sulten.

Litt OT dette.... Tarmen er et komplisert organ som produserer og omsetter mange ulike kjemiske substanser, hormoner, signalmolekyler mm. en del av disse er med på regulering av metthet/sult, uavhengig av volum. Tarmen er også et immunologisk organ. Jeg tror at vi per i dag kun har "skrapet overflaten" av hva tarmen egentlig er og gjør.

Og vekt er komplekst. Selv om enkelte mener det kun dreier seg om "selvkontroll", så vet vi at det er mye mer sammensatt enn det.

Og ganske mange har sykdommer som gjør at de ikke greier å være i fysisk aktivitet, ev kombinert med medisiner som øker apetitt. Noe som ikke er uvanlig bakgrunn for utvikling av fedme.

Stress øker kortisol - en ganske vanlig grunn for ovefvekt/fedme. Søvn har vist seg å spille en viktig faktor for vekt - for mye eller for lite, eller skiftarbeid. Osv. Der er mange faktorer som spiller inn.

Sånn ift vekktap og det å holde kiloene borte over tid, så tror jeg at man kan greie det, om man har forutsetningene for det (helse, både fysisk og psykisk) og greier å programmere hodet sitt ift vaner. Feks gå en tur når man kjenner seg litt sulten (og man vet man har spist nok) istedetfor å hive i seg noe ekstra. Turen - fysisk aktivitet - vil stabilisere blodsukkeret og ta knekken på verste sultfølelsen. (Mange som trener erfarer at man overhodet ikke er sulten de første timene ette en treningsøkt. Og at man da spiser av fornuft - fordi man vet at om man IKKE gjør det blir man plutselig veldig sulten litt senere, og da enten spiser feil eller for mye pga intens sultfølelse).

Jeg er av den oppfatning at "problemet" ift helseaspektet ved dette ikke primært dreier seg om antall kg, men om HVA man spiser og hvor fysisk aktiv man er. Med andre ord; man kan godt leve sunt og vege noen kg "for mye" uten at de kiloene betyr noe som helst for helsa. Der er selvfølgelig, mtp helse, forskjell på ekstrem fedme og den vekten de fleste overvektige drar på - der det stort sett dreier seg om 5 - 10 kg overvekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Mange som trener erfarer at man overhodet ikke er sulten de første timene ette en treningsøkt. Og at man da spiser av fornuft - fordi man vet at om man IKKE gjør det blir man plutselig veldig sulten litt senere, og da enten spiser feil eller for mye pga intens sultfølelse).

Jeg har merket tilsvarende. Dvs jeg har merket at når jeg er fysisk aktiv, så minsker mitt behov for, og ønske om, sukker. Husker jeg tidligere sparte opp noe digg som jeg skulle kose meg med etter en lang tur, men da jeg kom hjem fra turen så hadde jeg ikke lyst på det lenger. Jo mer stillesittende jeg er, jo mer øker faktisk sukkerbehovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...