Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville holdt med på 1500 kalorier ja :) Kroppen kan venne seg til lavt kaloriinntak, og man kan gå lenge på så høyt underskudd uten å merke noe til det, helt til man går på en real smell. Jeg lå lenge på rundt 1200-1300 og syntes livet var tipp topp, men så plutselig så fikk jeg skikkelig ulvehunger og molspiste godis både Fredag,Lørdag og Søndag (kroppen går jo i sparebluss og vil prøve alt den kan for å gå opp igjen, så da får man crawings på energitette ting) så da gikk jo vinninga opp i spinninga...

Man må skynde seg langsomt for en varig vektnedgang og finne en livsstil man kan leve med resten av livet :)

  • Like 1
  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Stusset litt på at det var så lavt. Oppdaget faktisk nettopp at lifesum plutselig har endret mitt kalori-inntak - fordi jeg låg på anbefalt 1450 kcal tidligere (altså for 1-2uker siden)... oppdaget nå ista når jeg skrev forrige innlegg at det var gått ned til 1300kcal..

Jeg har endel som skal av, har allerede gått ned 10kg siden november, og har nok godt av å kvitte meg med 10-20 til.

Men hvordan endrer jeg lifesum sin beregning? :P kanskje 1500 kcal om dagen vil være bedre? Frem til nå har jeg ikke gått mye sulten, har spist normalt egentlig. Har byttet ut brødskiver med knekkebrød, og spiser mindre porsjoner :)

Det er sikkert fordi du har gått ned endel, og om du fortsatt skal gå ned i samme tempo så mener den du må holde deg på 1300 kalorier. Sjekk hvilke innstillinger du har, og hvor mye du har satt som mål å gå ned pr uke/hvor mange uker du skal bruke på å ned i vekt og juster ned antall uker du vil bruke/antall gram/kilo du vil ned i uka og se hva som kommer opp da. :)

Skrevet

Det er ikke annbefalt å ligge så lavt over lengre tid, det kan resulterer i at kroppen går i sparebluss og niholder på det den kan, og når man begynner å spise normalt igjen så går man opp fordi man har skrudd ned forbrenningen. Men er det sånn at det kun er ett par kg som skal av over en kortere periode går det bra :)

Forbrenningen vil reduseres noe, men det er snakk om minimale forskjeller. Det er sterkt overdrevet dette med at kroppen går i sparebluss og at man vil fyke opp igjen i vekt når man spiser normalt igjen. Man vil ikke fyke opp igjen i vekt med mindre man også spiser alt for mye etter endt diett. Det har som oftest mer å si at dietten i utgangspunktet er for streng, slik at man faktisk ikke klarer å holde seg til den.

Men ellers er jeg helt enig i at det er sunnere å gå ned sakte, fremfor å sulte seg. 1300 er lavt for en som er normalt aktiv. :)

Skrevet

Forbrenningen går nok ned under slanking. Siste fra forskningsfronten.

Selvsagt, det er også en konsekvens av å miste vekt i utgangspunktet. Overvektige mennesker har høyere hvileforbrenning, rett og slett fordi det er større jobb for kroppen å holde maskineriet i gang. Dette er også en av grunnene til at det ofte er lettest å gå ned i starten av slankeperioden.

Jeg avfeier selvsagt heller ikke kroppens "sparebluss", kun hvor mye effekt det i realiteten har. Det er en klassiker at folk hevder at det er umulig å miste vekt når kroppen går i sparebluss, men slik er det faktisk ikke.

http://fitnessbloggen.no/ekspert-hevder-sparebluss-ikke-eksisterer/

Skrevet

Men "minimale forskjeller" er det helt klart ikke snakk om ifølge forskning @Elisabeth000.

Det jeg prøver å få frem er at sparebluss ikke vil hindre deg i å gå ned i vekt. Sånn fungerer ikke kroppen, dessverre.

  • Like 1
Skrevet

Det var ikke oppløftende forskning @ :P Men har personer som kun har vært overvektig en liten del av livet sitt lettere for å holde vekten etter slanking enn personer som har vært overvektige store deler av livet?

Jeg har jo vært overvektig kun i 3-4 år (etter røykeslutt, men hadde litt "trivselsvekt" ca 1 år før røykeslutt) så jeg har jo vært normalvektig i over 20 år av livet mitt, har jeg gode odds for å holde normalvekta mi nå?

Skrevet

Det var ikke oppløftende forskning @ :P Men har personer som kun har vært overvektig en liten del av livet sitt lettere for å holde vekten etter slanking enn personer som har vært overvektige store deler av livet?

Jeg har jo vært overvektig kun i 3-4 år (etter røykeslutt, men hadde litt "trivselsvekt" ca 1 år før røykeslutt) så jeg har jo vært normalvektig i over 20 år av livet mitt, har jeg gode odds for å holde normalvekta mi nå?

Til syvende og sist tror jeg, at når man har gått ned i vekt, så handler det deretter om nok aktivitet. Og HVA man spiser. Og selvfølgelig mengden av den. men jeg tror det er mulig å være mett og holde seg slank om man er veldig bevisst på hvordan man blir mett. Fysisk aktivitet øker basalmetabolismen/forbrenningen, og det stabiliserer blodsukkeret -hvilket igjen holder sultfølelsen nede.

Skrevet

Til syvende og sist tror jeg, at når man har gått ned i vekt, så handler det deretter om nok aktivitet. Og HVA man spiser. Og selvfølgelig mengden av den. men jeg tror det er mulig å være mett og holde seg slank om man er veldig bevisst på hvordan man blir mett. Fysisk aktivitet øker basalmetabolismen/forbrenningen, og det stabiliserer blodsukkeret -hvilket igjen holder sultfølelsen nede.

Og det med sultfølelse handler mye om vane. Hva kroppen er vant til å få. Og dette vil endre seg med vanene naturligvis. Sultfølelsen henger ikke nødvendigvis sammen med behovet for næringsmidler :/ Men,om man er ærlig med seg selv ( "denne teller ikke for ingen ser den" :) ) Og holder seg til rene naturlige råvarer så er man kommet en lang bit altså.

Du skal ganske langt ned i vekt før det er snakk om spare bluss sånn btw...

Skrevet

Og det med sultfølelse handler mye om vane. Hva kroppen er vant til å få. Og dette vil endre seg med vanene naturligvis. Sultfølelsen henger ikke nødvendigvis sammen med behovet for næringsmidler :/ Men,om man er ærlig med seg selv ( "denne teller ikke for ingen ser den" :) ) Og holder seg til rene naturlige råvarer så er man kommet en lang bit altså.

Du skal ganske langt ned i vekt før det er snakk om spare bluss sånn btw...

Sultfølelse handler ikke bare om vane. Det vet man en del om fra forskning. Det handler litt om gener, litt om forhold /biokjemiske, hormonelle pluss noe mer) i tarmen, og kjemi i hjerna. Og sannsynligvis en del andre forhold. Så nei - det er ikke så enkelt som å si at dette dreier seg kun om vaner.

Om spareblusset settes inn idet vekten begynner å gå nedover.

Skrevet

Sultfølelse handler ikke bare om vane. Det vet man en del om fra forskning. Det handler litt om gener, litt om forhold /biokjemiske, hormonelle pluss noe mer) i tarmen, og kjemi i hjerna. Og sannsynligvis en del andre forhold. Så nei - det er ikke så enkelt som å si at dette dreier seg kun om vaner.

Om spareblusset settes inn idet vekten begynner å gå nedover.

Men om vi snakker generelt/praksis som i gjennomsnittlig så er mye vane.(mye av det du nevner kan vel også endre seg med vaner men det skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere her) Er du vant til å spise mye /ofte (de fleste av oss spiser mye mere enn vi trenger) vil du selvsagt føle sult når du kutter/endrer men det endrer seg. Og ang spareblusset så vil du ikke merke dette i noe særlig grad før du har gått ned veldig mye. Det med sparebluss har blitt en unskyldning for ikke å prøve...

Skrevet

Men om vi snakker generelt/praksis som i gjennomsnittlig så er mye vane.(mye av det du nevner kan vel også endre seg med vaner men det skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere her) Er du vant til å spise mye /ofte (de fleste av oss spiser mye mere enn vi trenger) vil du selvsagt føle sult når du kutter/endrer men det endrer seg. Og ang spareblusset så vil du ikke merke dette i noe særlig grad før du har gått ned veldig mye. Det med sparebluss har blitt en unskyldning for ikke å prøve...

Den unnskyldningen har ikke jeg hørt fra noen. Hverken fra pasienter eller fra alle de overvektige vi forsker/har forsket på.

Som jeg linket til over, så vet vi per i dag at selv etter et betydelig vekttap over tid, så har man like intens sultfølelse som om man hadde kontinuert den kroppsvekten man hadde for ett eller tre år tilbake. Med mindre man fjerner eller snører inn deler av tarmen eller lager såkallte bypass. Det sier noe om at der er forhold i tarmen som ikke endres med lavere matinntak over tid, og som er med på å styre sultfølelse. I tillegg vet vi at der er sentre i hjernen som styrer metthet og sult (ulike sentre for sulthetsfølelse vers metthetsfølelse), og at disse heller ikke endres ved endrede vaner, mtp mengde mat inntatt.

Og rent biologisk er dette logisk: den som spiser og beholder vekten - ev den som ikke lett taper vekt i "trange tider" -er den som overlever og som kan reprodusere seg. Problemet i dag er den enkle tilgangen på mengder raffinert mat (som nok ikke stimulerer metthestfølslen heller i samme grad som uraffinert mat), kombinert med liten grad av aktivitet. Noe genene våre ikke er skapt til å takle. De takler bedre marginal tilgang på mat.

Det mange som ikke har vært svært overvektige ikke tenker over, er at ingen kan greie å gå rundt og være konstant veldig sulten over måneder og år. Det går rett og slett ikke. Med mindre man har en spiseforstyrrelse og da er vi inne på psykiatri.

Skrevet

Har du prøvd? Om du er vant til å spise to eller tre ganger om dagen,vil ikke da magen klare seg til den nærmer seg foring? Og ang begrepet veldig sulten - som du skriver er genene våre er rustet til å takle liten tilgang på mat så det som holder deg fra "veldig sulten" behøver ikke være bøtter og lass..( Rene naturlige produkter kommer du lagt med uten å telle kalorier . ) Har du aldri hørt unskyldningen om å ikke spise mindre fordi man da senker forbrenningen?

Skrevet

Den unnskyldningen har ikke jeg hørt fra noen. Hverken fra pasienter eller fra alle de overvektige vi forsker/har forsket på.

Som jeg linket til over, så vet vi per i dag at selv etter et betydelig vekttap over tid, så har man like intens sultfølelse som om man hadde kontinuert den kroppsvekten man hadde for ett eller tre år tilbake. Med mindre man fjerner eller snører inn deler av tarmen eller lager såkallte bypass. Det sier noe om at der er forhold i tarmen som ikke endres med lavere matinntak over tid, og som er med på å styre sultfølelse. I tillegg vet vi at der er sentre i hjernen som styrer metthet og sult (ulike sentre for sulthetsfølelse vers metthetsfølelse), og at disse heller ikke endres ved endrede vaner, mtp mengde mat inntatt.

Og rent biologisk er dette logisk: den som spiser og beholder vekten - ev den som ikke lett taper vekt i "trange tider" -er den som overlever og som kan reprodusere seg. Problemet i dag er den enkle tilgangen på mengder raffinert mat (som nok ikke stimulerer metthestfølslen heller i samme grad som uraffinert mat), kombinert med liten grad av aktivitet. Noe genene våre ikke er skapt til å takle. De takler bedre marginal tilgang på mat.

Det mange som ikke har vært svært overvektige ikke tenker over, er at ingen kan greie å gå rundt og være konstant veldig sulten over måneder og år. Det går rett og slett ikke. Med mindre man har en spiseforstyrrelse og da er vi inne på psykiatri.

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Skrevet

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Det har jeg også erfart. Spiser man mye over tid blir man mer sulten, og lager man seg for eksempel en regel om at man aldri skal spise mer enn to brødskiver så føles det nok etter en tid. Magen utvider seg av at vi spiser for mye, sier vi. Jeg vet ikke om det er akkurat det som faktisk skjer, men det føles sånn. Og at sukkerbehovet minsker når man spiser mindre sukker har vel de fleste lagt merke til. En uke uten sjokolade etc og søtsuget er nesten borte.

Man kan jo bli litt demotivert av å tenke på at det er så mye som jobber mot oss når vi prøver å holde vekta nede etter slanking, men jeg trøster meg med at jeg går veldig langsomt opp i vekt igjen etter å ha gått ned. De kiloene jeg klarer å kvitte meg med på ett år bruker jeg mange år på å gå opp igjen, altså er jeg rimelig slank det meste av tiden! :P

Og denne gangen skal jeg selvsagt bli så flink til å spise sunt og trene at jeg ikke går opp igjen i det hele tatt! :sleep:

  • Like 1
Skrevet

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Magen er mer enn "Bare volum" selv om individer nok kan være ulike i hvor mye endring som tåles før man sitter igjen med konstant følelse av å være sulten.

Litt OT dette.... Tarmen er et komplisert organ som produserer og omsetter mange ulike kjemiske substanser, hormoner, signalmolekyler mm. en del av disse er med på regulering av metthet/sult, uavhengig av volum. Tarmen er også et immunologisk organ. Jeg tror at vi per i dag kun har "skrapet overflaten" av hva tarmen egentlig er og gjør.

Og vekt er komplekst. Selv om enkelte mener det kun dreier seg om "selvkontroll", så vet vi at det er mye mer sammensatt enn det.

Og ganske mange har sykdommer som gjør at de ikke greier å være i fysisk aktivitet, ev kombinert med medisiner som øker apetitt. Noe som ikke er uvanlig bakgrunn for utvikling av fedme.

Stress øker kortisol - en ganske vanlig grunn for ovefvekt/fedme. Søvn har vist seg å spille en viktig faktor for vekt - for mye eller for lite, eller skiftarbeid. Osv. Der er mange faktorer som spiller inn.

Sånn ift vekktap og det å holde kiloene borte over tid, så tror jeg at man kan greie det, om man har forutsetningene for det (helse, både fysisk og psykisk) og greier å programmere hodet sitt ift vaner. Feks gå en tur når man kjenner seg litt sulten (og man vet man har spist nok) istedetfor å hive i seg noe ekstra. Turen - fysisk aktivitet - vil stabilisere blodsukkeret og ta knekken på verste sultfølelsen. (Mange som trener erfarer at man overhodet ikke er sulten de første timene ette en treningsøkt. Og at man da spiser av fornuft - fordi man vet at om man IKKE gjør det blir man plutselig veldig sulten litt senere, og da enten spiser feil eller for mye pga intens sultfølelse).

Jeg er av den oppfatning at "problemet" ift helseaspektet ved dette ikke primært dreier seg om antall kg, men om HVA man spiser og hvor fysisk aktiv man er. Med andre ord; man kan godt leve sunt og vege noen kg "for mye" uten at de kiloene betyr noe som helst for helsa. Der er selvfølgelig, mtp helse, forskjell på ekstrem fedme og den vekten de fleste overvektige drar på - der det stort sett dreier seg om 5 - 10 kg overvekt.

Skrevet

(Mange som trener erfarer at man overhodet ikke er sulten de første timene ette en treningsøkt. Og at man da spiser av fornuft - fordi man vet at om man IKKE gjør det blir man plutselig veldig sulten litt senere, og da enten spiser feil eller for mye pga intens sultfølelse).

Jeg har merket tilsvarende. Dvs jeg har merket at når jeg er fysisk aktiv, så minsker mitt behov for, og ønske om, sukker. Husker jeg tidligere sparte opp noe digg som jeg skulle kose meg med etter en lang tur, men da jeg kom hjem fra turen så hadde jeg ikke lyst på det lenger. Jo mer stillesittende jeg er, jo mer øker faktisk sukkerbehovet.

Skrevet

Et tips i forhold til tomatsuppe, om du klarer det ifht smak/konsistens. Kjøp inn slike *peeled tomatoes* bokser og bland i. Om konsistensen/store biter er et problem, kjør dem i en stavmixer eller noe før du har det i suppen. :)
Vet mange liker å ha biter av kokt egg i tomatsuppen sin også.
Alternativ til vanlig tomatsuppe: http://www.matprat.no/oppskrifter/rask/meksikansk-pa-to-minutter/

Iforhold til mel så kan du også ta havregryn og kjøre i en mixmaster til det blir helt fint og bruke det som mel. :) Smaker helt likt som vanlig deig, men er en god del sunnere. :) (Svigermor som tipsa meg om dette sist vi var der på pizzamiddag, tror det er første gang jeg har tålt pizzadeigen hennes uten å få enorme mengder luft i magen.)

EDIT: og en anelse OT, håper det er greit.
Hvor får dere tak i grov ris? (Er det brun ris?) Har ikke funnet på de dagligvarene vi er på oftest. :/

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er selvfølgelig tusen variabler når det kommer til hvor lett folk har for å gå opp i vekt, hva som gir sultfølelse, hvorfor kroppen gjør sånn eller sånn. Men sånn strengt tatt. Er det egentlig viktig (unntatt for de som virkelig er syke da, men det er langt fra flertallet)? Er ikke det viktigste å finne ut hva man gjør med problemet? Det var jo det TS spurte om.

Hva man gjør med det er jo i stor grad likt. Spis sundere, spis mindre og bli mer aktiv. Så er utfordringa og det TS trenger tips til hvordan hun skal få til akkurat det? Hvordan hun skal klare å endre vaner og gjøre det som skal til. At hun klarer å overstyre hjernen som kanskje sier at hun ikke har fått nok mat etter to brødskiver. Hvordan mat hun kan velge for å gå ned i vekt. Hvor mye som er fornuftige porsjoner. Har man alltid spist mer enn kroppen forbrenner (og derfor gått opp i vekt) sier det ikke nødvendigvis seg selv hva som er "normalt" mye for egen kropp. Når kroppen ikke klarer å styre mengde selv, så må man klare å være fornuftig å styre det for kroppen.

Kroppen min vil forøvrig også ha mindre mat når jeg er mye fysisk aktiv. Jo mer aktiv jeg er, jo mindre behov for mat føler jeg at jeg har. Heldigvis er jeg smartere enn kroppen min, så jeg vet den trenger mer mat når den brukes, men det er ganske selvdestruerende fra kroppens side :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

EDIT: og en anelse OT, håper det er greit.

Hvor får dere tak i grov ris? (Er det brun ris?) Har ikke funnet på de dagligvarene vi er på oftest. :/

Fullkornsris heter det :) De har det nok :)

Skrevet

EDIT: og en anelse OT, håper det er greit.

Hvor får dere tak i grov ris? (Er det brun ris?) Har ikke funnet på de dagligvarene vi er på oftest. :/

I internasjonale matbutikker. Eventuelt på helsekost eller dagligvarebutikker med veldig godt utvalg à la Meny, men det er mye dyrere.

Skrevet

I internasjonale matbutikker. Eventuelt på helsekost eller dagligvarebutikker med veldig godt utvalg à la Meny, men det er mye dyrere.

Coop har økologisk villris :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...